E av mange fine solnedganger ved franske Chateau Moulin. Det ble ytterst lite fisk den turen, men det gjorde ikke så mye. Vi var en hel delegasjon nordmenn ved vannet denne uken, og stemningen var god.

Laaaaaaang lukkertid og et stødig stativ kan gi artige bilder. Selv på de mørkeste høstnetter. Ypperlig tidsfordriv mens man venter på karpene som sjeldent vil bite.

One of Cassiens finest. Skjelleren som går under navnet Chardonnay har prydet en rekke bøker, blader og lysbilde framvisninger. Hvordan den fikk navnet sitt er jeg ikke sikker på, men jeg misstenker at det var noe vin involvert. I november 2010 var jeg heldig å få denne fisken fra Ollies Point i nordarmen. Fighten var noe av den mest episke jeg har vært med på, og jeg var helt sikker på at det var en av vannets maller som hadde latt seg lure. Da fisken nærmet seg håven og det viste seg å være en skjellkarpe av gigantiske proporsjoner må jeg si jeg ble en smule overrasket. Fisken klokket inn på 24,5 deilige kilo.

Vannliljer, sol og blå himmel ved et lokalt lite tjern. Stangen til venstre ble fisket med "tight" sene ved motsatt bredd, mens høyrestangen ble fisket "slackline" 4-5 meter ut. Begge teknikkene så ut til å fungere fint denne dagen da en håndfull fisk opp mot 5 kilo lot seg lure.

Bilde er tatt på Robin Swim langt oppe i nordarmen. Jeg skulle egentlig ikke fiske denne swimmen, men noen voldsomme vinder gjorde at jeg måtte søke ly på denne plassen. Det var rett og slett ikke mulig å ta seg hverken fram eller tilbake den dagen. Jeg tilbrakte en resultatløs natt på denne plassen før vinden roet seg og jeg fikk kommet meg videre. Plassen kan forøvrig trygt anbefalles selv om jeg ikke hadde noe voldsomt resultat der. Det er god plass til to personer både på land og ute i vannet. Noen spennede platåer er også innenfor rekkevidde, så det er mer enn nok av plasser å putte agnene.

Den var ikke så stor, men den var etterlengtet. Fisken kom mot slutten av uke to på en vintertur jeg hadde til Cassien med Lennart i 2007. Fisken lot seg lure på 7 meters dyp ved "The 2. Point" og skulle vise seg å bli turens eneste fisk.

Frederik finjusterer nappalarmene en hektisk sommernatt i Akershus. Nedskalert boiliefiske etter karpe, suter og sørv gjorde sitt til at søvnen uteble den helgen. Det var mer eller mindre ukontrolert piping i nappalarmene hele natten igjennom.

Påsken for noen år siden ble Pete, Anders og undertegnede tatt med til et av danmarks mest spennende karpevann. Vannet er langt fra lettfisket, men flere av fiskene har rundet den magiske 20 kilos grensa så spenningen er alltid på topp. Jeg var så heldig å få en karpe av mindre kaliber etter kun to minutters fiske, men det skulle vise seg å bli det eneste resultatet. Den varme vårsola hadde lokket flere av fiskene opp til overflaten for å sole seg. Deriblant denne. En nydelig speil i 15 kilos størrelsen.

En liten speil fra Östra Dammen, Sverige. Fisken lot seg lure på en av de mange påsketurene til dette nydelige vannet i södra Skåne.

Mens jeg reiv meg i håret av frustrasjon over 15 kilosen som aldri ville bite var det en annen fisk som var betydelig lettere å ha med å gjøre. Hele 3 ganger kom den seg på land i løpet av det prosjektet. Slik hørtes det ut første gang den lot seg lure:

"Jeg befant meg en plass mellom drømmeland og halv våken tilstand da et vanvittig plask dukket opp ut i mørket. Den velkjente lyden av minigris som faller fra himmelen og lander i vann. I løpet av det neste halve sekundet skjedde alt på en gang selv om alt var som i slow motion når jeg tenker tilbake på det. Først hørte jeg klart å tydelig lyden av sena som ble røsket ut av stangklipset. Så gikk lyden over i en blanding av sammenhengende hyl fra nappalarmet og vilt roterende spole på bigpit snella.

Jeg var på vei ut av teltet alt da “minigrisen” traff vannflaten, men på de to sekundene det tok å finne stangen i mørket hadde den likevel klart å svømme imponerende mange meter ut i det ukjente. Jeg tok ikke noen sjanser og kravlet ombord i gummibåten for å ta opp jakten. Det som fulgte kommer jeg aldri til å glemme. Det må ha vært den drøyeste fighten jeg noen sinne har opplevd på en norsk karpe. Jeg ble tauet rundt i mørket i 30-40 minutter uten en gang å være i nærheten av å få fisken i håven. Det var helt mørkt, vindstille og ikke en lyd var å høre noen steder. Bare tikkingen fra bremsen og skvulpingen rundt gummibåten brøt stillheten. Normalt sett burde man satt pris på en slik fight, men jeg var helt nervevrak alt etter 10 minutter. Det eneste jeg klarte å tenke på var 8′er kroken som fisken satt fast i. 8′er kroken som brått føltes voldsomt liten og spinkel ut."

Hva skal man si. Mildt sagt fornøyd med denne. Fisken lot seg lure langt oppe i nordarmen høsten 2012 og var toppen av en gjeng fantastiske fisk som dukket opp på en nyoppdaget plass. Totalt ble det 4 fisk over 20 kilo fra disse 4x4 kvadratmetrene i løpet av et par hektiske dager. Helt klart en spennende "spot" som kommer til å bli testet ved senere anledninger.

Det gikk brått noen år i de dype østfoldskogene mens jeg jaktet på den mye omtalte 15 kilos skjelleren, men det var nok av ting å fordrive tiden med. Å titte på fisk fra tretoppene var en av de mest spennende tingene man kunne gjøre. Denne var nok en god bit over 10 kilo.

Svanboet må være en av Sveriges triveligste plasser å tilbringe en helg. Godt gjemt under den store hengepilen er det akkurat plass til en liten bivvie. Swimmen gir god oversikt over vannet og det er mye spennende å fiske mot. Enorme snaggs, muslingbanker, og mange meter med strandsone. Det er bare å velge og vrake.

Det er få ting som har plaget meg mer en måkene ved Ulsrudvann. Lydnivået under hekkesesongen er så heftig at det kan skremme noen å enhver fra vannet. Holder man likevel ut med levenet kan belønningen bli veldig god. Man skal lete lenge for å finne et vann i Norge med flere karper over 10 kilo enn her.

En fin speil fra en tidlig vårtur til franke Brocard. Et fint lite vann med en veldig god bestand med fisk. Ønsker man litt action tidlig på sesongen er Brocard et finfin plass å besøke.

Etter et heftig uvær i Akershus mest bortgjemte krok ble det omsider lengre mellom tordenskrallene. Den første halvtimen etter litt ordentlig plaskevær bruker ofte være magisk. Det er ikke få karper som har latt seg lure under slike forhold.

Det er ikke så kilo boilies endene ved Oslos karpevann har spist de siste 10 årene. Om noen skulle få for seg å spise en av disse gakkgakkene hadde jeg ikke blitt overrasket om de smakte en blanding av banan, krill og blekksprut.

Etter flere resultatløse dager dukket omsider denne gullklumpen opp. Det hadde regnet hele dagen, men et lite opphold på 5 minutter var alt som skulle til. Well Pleased!

Bilde er fra sesongstarten i Frankrike 2012. Jeg fisket alene, men jeg er likevel veldig glad i å bruke to bivvyer. En til matlaging, riggknyting og andre dagaktiviteter, mens hovedbivvyen brukes som soverom.

Det tok noen år. Det ble noen tusen kilometer i bil. Det gikk med noen månedslønner til agn, men den satt tilslutt! 15,22 kilo og vips så var det bare å sette kursen videre mot nye prosjekter.

En gresskarpe i solnedgang ved kjente Lake Raduta eller Sarulesti om du vil. Det mye omtalte vannet ute på landsbygda i Romania. Vannet er nok dessverre ikke hva det en gang var, men med litt flaks kommer det kanskje tilbake til gamle høyder. En ting som er sikkert er at jeg skal tilbake.

Fra min første tur til Etang De La Horre. Vi var en stor gjeng nordmenn som hadde booket oss inn den samme uka, og når jeg tenker tilbake på turen så er det liten tvil om at dette var den beste "fellesturen" vi noen gang har hatt. For en gangs skyld var forholdene perfekte, og store fisk dukket opp over alt. Jeg tror samtlige team fikk 20 kilo+ fisk på land. Kombinasjonen av fint vær, 20+ fisk og mye sosial moro gjør turen til en av de bedre. Om jeg ikke husker feil så veide fisken til Bendik en god bit over 23 kilo.

Det er ikke bare på golfbaner det dukker opp koikarper. Denne lot seg lure i franske La Horre.

Jeg har hørt mye rart om fisking og fullmåne. Noen vil ha det til at fiskene ikke biter ved fullmåne, mens andre mener fiskene er som mest aktive den perioden. Selv kan jeg ikke si jeg har merket noe som helst spesielt med månefasene. Noen ganger blir det fisk, andre ganger ikke. Det eneste som er sikkert er at det ikke blir noe om man holder seg hjemme.

Vannstanden i Cassien er kjent for å variere enormt, noe jeg fikk føle på kroppen i 2010. Stengene sto en god bit oppe på land da jeg tok kvelden, men neste morgen var det dette synet som møtte meg. Det er ikke få mennesker som har fått bivvyen full av vann denne plassen.

Daniel med en fin skjeller fra en apriltur til swim 15 i La Horre.

Jeg lurer på hvordan denne kommer til å se ut om 10 år. Forhåpentligvis er den veldig mye større..

I 2008 ble det også en tur til La Horre. Denne gangen sammen med Frischern. Resultatet var begredelig, men en uke i bivvie er uansett aldri feil.

Kjedsomhet - energi som ikke finner en vei ut.

Skjellkarpe fra Romania. 21 kilo om hukommelsen min ikke tar helt feil.

Det er fint lite å tilføye. En fantastisk fisk fra et fantastisk vann.

Frederik ute å fòrer en tidlig morgen. En liten topping med pellets, mais og annet småsnadder kan være lurt etter en natt full av action.

Solen senker seg og spenningen stiger. Vil det bli et kveldshugg, eller er det morgenkvisten som kommer til å levere?

En nydelig skjellkarpe fra Raduta, Romania. 17,2 kilo i strålende solskinn.

Det blir fort noen pølsepakker i løpet av en fiskesesong. Ikke det at pølser ikke er godt, men når august begynner å nærme seg så har jeg som regel fått nok.

Langturen til Cassien i 2010 fikk en fantastisk start. Jeg skulle tilbringe to måneder ved vannkanten, og etter kun 2-3 dager dukket denne grisen opp. En bedre start kunne jeg ikke tenke meg.

Noen ganger går ting virkelig på skinner og det var akkurat det det gjorde denne turen. Denne mildt sagt tykke saken dukket opp på en påsketur til Danmark alt den første natten. Det skulle vise seg å være en ny vannrekord, og det hele ble ennå mer festlig da danskene på nabo-swimmen kom innom å fortalte at de kun hadde fått to fisk i vannet under de siste to årene. Det er ikke så ofte det klaffer, men når det først gjør det er det virkelig moro.

En sommernatt ved Lillasjön i Sverige. Fullyscalen jeg hadde i kikkerten dukket ikke opp på krok, men jeg hadde den svømmende rundt båten den ene dagen. Close but no sigar.

Denne var det Andres som fikk lurt opp. Jeg fisket for en gangs skyld noe annet enn karpe denne dagen, og befant meg i Skinnerflo i jakten på stor sørv. Så kom telefonen fra Andreas som befant seg i et spennende vann ikke alt for langt unna. Fisken lå i håven og ventet på fotohjelp, så da var det bare å hive seg rundt.