Stengene ble raskt plassert på et par plasser som de siste dagene forsiktig var blitt fòret. Daniel kom innom for en prat, og i det han dro videre dukket jaggu Frederik også opp. Det er mange ulemper med alle folkene som løper rundt i bynære vann, men trivlige karpefiskere er aldri feil. Det smyger alltid noen fiskere rundt disse kjente vannene med polaroidbriller og boiliepose under armen, så selvskap blir det altid. Skitprat og gamle røverhistorier.. Sånn skal det være rundt disse vannene..Vel, tilbake til historien. Med hode stappet med pollen sovnet jeg som en stein, for så i bli vekket en liten time senere. En god gammeldags “mortefaen” hadde funnet fram til boilien min i mørket. Relativt stor var den å, men trøtt som jeg var fristet det mer å krype tilbake til soveposen enn å leite fram kamera og vekt.. Sikkert ikke siste gang det biter en 5-600 grammer i det vannet.
Tilbake til drømmeland.. Heldigvis bare for noen få timer, for rundt klokken 0400 ble jeg igjen vekket av lyden fra receiveren (uvant med denslags!!).. Etter litt rykk og napp kom fisken seg på land. Rett art var det denne gangen, men jeg ble en smule foundret over størrelsen. Den så veldig liten ut. Nå er jo ofte sesongens første karper litt vriene å tippe rett vekt på, men denne virket liten. Opp på vekta og sannelig: 4225 gram!. Min minste karpe fra vannet (hvis man ser bort fra et par mikro`s i 2005). Meget mulig det er en fisk som er født i vannet. Trolig klarer en fisk i ny og ne den første harde vinteren og kommer seg videre i livet. Noen annen forklaring har jeg ikke. Stammer den fra starten på 90-tallet er det i hvertfall snakk om tidenes dårligste vekstkurve..hehe.Et par raske “mattebilder”, en tekstmelding til stakkars Karlson på andre siden av vannet (som fremdeles hadde like tørr avkrokningsmatte) så ble krokagnet igjen plassert på samme plass ute i det kalde vannet. Jeg klemte i meg en rask kopp nydelig pulverkaffe før jeg igjen satte kursen mot soveposen. Jeg hadde ikke fått lagt hode nedpå puta en gang før det dro av sted igjen. Samme stangen igjen. Etter en ny liten fight lå nok en “liten” skjellkarpe i håven. Selv om størrelsen var en god bit unna de man drømmer om på nettene må jeg si at jeg var langt fra skuffet. Jeg var faktisk overlykkelig. Sesongens første tur og to karper på land alt. Det får ikke blitt mye bedre. Utrolig hvor lett karpefiske kan være enkelte netter (sjeldent mer en en natt pr sesong)..

Karpe nummer to veide forøvrig 5070 gram

Jeg ble sittende å “true” utover morgenkvisten og formiddagen, men en tredje karpe hadde muligens uansett vært litt i overkant å forvente fra dette vannet. Jeg pakket sammen utstyret og tok turen over til Karlson for å sjekke hvordan stemningen var. Han hadde hatt en ny resultatløs natt, så etter litt rådslagning ble vi enige om å møtes ved et annet vann senere på kvelden..

Klokken 1900 var jeg på plass ved helgens andre vann, og ikke lenge etterpå dukket også Anders opp. Etter litt swimrydding var vi begge gang med boiliene godt plassert på de hotteste plassene vi kunne tenke oss i vannet. Det tok ikke mange minuttene før jeg hadde hugg på venstrestangen. Desverre løsnet fisken etter kun kort tid, men jeg var rimlig sikker på at det va snakk om en karpe. Det svømmer en del brasme i vannet, men de er av såpass beskjeden størrelse at de skjeldent byr på noe motstand. Dette lovet helt klart godt! Neste man ut var Anders. Han kunne sakene sine bedre og fisken kom seg på land. Langt fra noe monster, men da det kun har blitt fanget en håndfull karper i vannet tidligere er all fisk velkommen.

3870 gram feilfri skjellkarpe

3080 gram

Den nye vannrekorden på 5750 gram..

Utpå morgenen tittet solen fram og i det samme var det ny fisk på gang. En ny 3-kilos hadde latt seg lure. Den satte punktum for helgens fangster, en helg som helt klart var blitt en suksess!

3100 gram...og hund!

Tags: 3 kg, 5kg, Vannrekord