Lake Raduta, Romania
Skjellkarpenes rike
Skjellkarpenes rike
Vannet Raduta eller Sarulesti som den ofte går under navnet som, er en av verdens mest kjente karpesjøer. Det 2500 acre store vannet har produsert 5 forskjellige 70lb+ fisk noe som er ganske utrolig med tanke på at fiskene har nådd de størrelsene på naturlig mat..
Vannet ble til på slutten av 60-tallet da Coucesceaus regime fikk det for seg å høye vannstandet i Donau. Dalen ble fyllt med vann og innbyggerne fikk kun 2 dager på seg til å flytte ut. Flere av landsbyene i dalen hadde karper gående til mat, så disse fiskene fikk brått go plass da vannet strømmet inn i dalen.
På 70- tallet kjøpte Robert Raduta området med tanke på turisme. Det var jakt han hadde i planene, men da han en morgen fanget en speilkarpe på 78 lb(på mais) i vannet startet det hele. Ryktene nådde karpeverden, og ikke mange årene senere hadde flere kjente karpefiskere besøkt sjøen. I 1998 fikk østerikeren Christian Baldemann en gigantisk speilkarpe på 82lb 3oz (verdensrekord på den tiden) og i 2001 fanget ikke ukjente Tim Paisley en skjellkarpe på 73lb 13oz (også dette var ny verdensrekord).
I 2003 var det slutt på morra. Det ble sluppet mer fisk i vannet, men det viste seg raskt at disse var bærere av ett eller annet virus. 2 tredjedeler av karpebestandet døde i løpet av kort tid, og siden har det vært lite rapporter å høre fra sjøen. Kunne alle de store fiskene ha død, eller gikk det noen 40 kiloser å lurket blandt de gamle oversvømte landsbyene? Vi måtte bort å sjekke…..
Etter en natt på bussen fra Oslo traff vi de andre fiskerene på Kastrup tidlig søndag morgen. I tillegg til Terje og undertegnede var vi 3 svensker og 4 dansker. Utstyret ble sjekket inn og etter hvert kom vi oss på flyet. Vel framme i Bucaresti var fiskefeberen høy. Skuffelsen var derfor stor da det viste seg at stangtubene lå igjen i Danmark. Det fantastiske flyselskapet Cimber Air hadde ikke fått plass til alt på flyet, så der sto vi med skjegget i postkassen. Stengene ville dukke opp neste morgen ble vi lovet, så turen gikk videre til vannet.
Etter en times sinnsyk biltur med vannvittige forbikjøringer,hester, hunder, unger og bikkjer i veibanen kom vi utrolig nok helskinnet fram til Hotel Raduta.. Et paradis sammenlignet med slummen i resten av området.
- Hotel Raduta
Wallin, Bengtsson, Mangotsson og Pettersen
Etter en felles middag og noen obligatoriske øl ble vi kjørt ut til plassene vi skulle bo de neste ukene.
Plassen jeg og Terje hadde bestemt oss for var desverre opptatt, men etter litt fram og tilbake havnet vi etter hvert på en brukbar plass rett på nedsiden av «Gipsy Village».. Da vi ikke hadde noen stenger ble kvelden og natten brukt til å finne brukbare fiskeplasser i sjøen.
Bilen lastet full av øl og boilies. Klar for to uker i ødemarken..
Etter noen timer rundt i båt med ekolodd hadde vi dannet oss ett godt bilde av plassen. På venstre side av «Swimmen» gikk ett platå ca 200 m utover i vannet. Oppe på platået var den noen rester etter en gammel landsby, og det var bratte kanter ned mot ca 7,5m.
Terje som er en kronisk «venstreside av swimmen»-fisker gikk for den plassen, mens jeg selv fisket over mot andre siden. (200-300m) Der var det også ett platå med landsbyrester, og i skråningen ned mot dypere vann var det rester av en gammel skog.
Med andre ord var plassen et karpeparadis, med også en ypperlig plass å miste masse fisk.. Vi fylte platåene med boilies (28mm) og pellets (25mm) før vi hoppet til sengs. Ikke lett å sove da store karper hopper rundt i vannet, og fiskestengene ligger i Danmark, men vi sovnet da etter hvert.
Hvor skal krokagnet legges tro?
Neste morgen dukket utrolig nok stengene opp. De ble raskt rigget og ikke mange minuttene senere var vi godt igang med fiskingen. Rundt 1600 landet Terje turens første fisk.
Ikke helt hva vi var ute etter da fisken kun var noen få kilo, men det var nå i det minste fisk. Utover natten fortsatte de små å terorisere oss. En og annen fisk snagget, og etter ett døgns fiske lå var største fisk på 4-5 kilo (Terje).
Hva var dette for noe? Masse småfisk? Det var det ingen som hadde nevnt noe om. Senere fikk vi vite at sjøen var blitt tappet ned en del i 2004. Det vokste opp landplanter på den gamle sjøbunnen, og da vannet ble fyllt opp igjen ble det vellykked gyting blandt alle plantene.
Terje med en av mange småtasser
Vi fisket med store boilies for å sortere bort de minste, men kombinasjonen av kreps og masse småfisk gnaget raskt 32mm `erne ned til 20mm.. «Prosjekt lufttørking av boilies» ble satt igang for å få hardere krokagn, men det tok dager før de var harde nok.
32mm etter noen timer i vannet..
Gresskarpene er kjent for å være en pest og en plage, men vi merket heldigvis ikke stort til de.. En og annen ble det riktignok. Den første kom på stangen min (28mm), men det presterte å smette ut/unnå håven, som å mange ganger før. Det er ikke få håver som har blitt ødelagt av de fiskene opp igjennom årene.
Etter noen flere småfisk på onsdagen ble de endelig litt mer tyngde i stangen min utpå ettermiddagen. Etter en fin fight kunne Terje håve turens første ordentlige fisk.
9750 gram/87 cm
Det er to typer karpe i vannet. Lange tynne elvekarper (Donau-fisk), og de «orginale» tykke Radutafiskene. De er de tykke man drømmer om når man drar til vannet, og Terje klinket i med turens første 0330 torsdag natt. Målebåndet viste 90 cm og magen var god.. Dette måtte bli bra
16 kilo Radutapudding !
Etter flere småfisk ble neste «godkjente» fisk min.. 32mm boilien ble for fristende for denne skjellkarpa
9780 gram
Den natten var noe problematisk. Mye sidevind gjorde det vanskelig å ro ut agnene.. Sena fikk feste i ulumskhetene på bunnen, og det meste satte seg fast. Det hele endte til slutt med at jeg satt med alle agnene på land. De er sånne ting som skjer når man fisker store vann. Vind kan til tider gjøre fisket vanskelig..
Under frokosten fredag morgen fikk Terje nok en 3 kilos tass.. Da den var sluppet tilbake og frokosten ble forsøkt inntatt på nytt kom det ett pip fra nappalarmen min. Det er ikke lov å bruke «braid» som hovedsene i sjøen, så når man fisker på 300m med nylon innebærer det mye strekk . Nappindikasjonnen blir dårlig, så det minste pip kan være stor fisk. Bremsen sto som regel på maks, og var ble det hugg gjalt det å hente inn så mye av strekken som mulig på kortest mulig tid. Dette gjorde vi ved å gripe tak i stangen og løpe bakover til man merket motstand.. Så var det bare å presse på og håpe at fisken ikke fant noe å sette seg fast i.. Denne gangen gikk det bra.. Etter mye tung sveiving dukket en kjempe opp i håven. Smilet kom raskt på plass da vekten viste ny pers på skjellkarpe. Det var målet for turen, og når målet blir oppnådd på under en uke er livet godt å å leve..
Klar for løft..
Vekten stoppet på 18300 gram.. Ny pers på skjellkarpe!!
En times tid senere var det hugg på neste stang. Opp kom denne..
Gresskarpe på 11,5 kilo
Terje fortsatte å fange 2-3 kiloser utover dagen. Etter hvert dukket en av danskene på naboplassen opp og fortalte om en kjempefangst. Han hadde lurt opp en kjempe på hele 21,7 kilo.. En gigantisk fisk man bare kan drømme om. Faktisk en av de aller største som er fanget siden fiskedøden i 2003.
Thomas Holm med 21,7 kilos!!
Lørdag hadde jeg jaggu bursdag.. Så for meg karpe dekorert med krem og levend lys, men fisket gikk mer eller mindre i dass for min del. 3 snaggede fisk på dagen og da jeg skulle sveive opp på kvelden satt alle 4 stengene fast. Sånt blir det dårlig med bursdagsfeiring av.
Terje derimot var på gli. Først en 7,7 kilos på morgenen, så en på 11,7 på dagtid. På kvelden/natten ble det virkelig liv i den ene stangen hans.
Kl 2200- 8900 gram
Kl 2400- 12600 gram
Kl 0045- 10350 gram
Kl 0530- 7050 gram
Kl 0900- 5500 gram
Kl 0930- 2000 gram
Kl 1200- 10170 gram
8,9 kilo
12,6 kilo
Det utrolige var at alle fiskene kom fra en stang.. Det var ikke tegn til liv på noen av de 7 andre stengene.. Eneste avbruddet var da jeg fikk denne saken på heftige 102cm. En lang elvekarpe med enorm paddleåre.
102 cm!
Vekten stoppet på 15520 gram
Utover kvelden roet superstangen til Terje seg noe og en og annen fisk ble landet på de andre stengene. I det solen var på vei ned ble det nok en gresser for min del..
13100 gram i kveldssolen
Neste morgen ble det virklig liv i nappalarmen min. Storfisk, tenke jeg og spratt ut av bivvien. Må si jeg ble en smule overasket da en ku/okse hadde revet ned stangstativet og forjeves forsøkte å knekke det som var av stenger. Nå har jeg riktignok hatt «elg-liner» på Damtjern, men «ku-liner» trodde jeg aldri jeg skulle få. Heldigvis var vår trofaste bivviehund på plass og fikk jaget kua tilbake til resten av flokken..
Mø!
Bivvihunden vår dukket opp en av de første dagene, og tok raskt på seg jobben som vakthund. Alle løshunder, hester, kuer, esler, sauer og geiter som nærmet seg ble raskt jaget avsted. Bikkja ble etter hvert god i norsk og mestret både «sitt» og «ligg». Om vi sa ordene «pass på», løp den bjeffene avsted og jaget alt som var i nærheten. Utrolig hva litt boilies og kveitepellets kan gjøre med en løshund.. Feit ble den også etter hvert..hehe
Løshund i solnedgang..
Vakthunden vår
Danske nr 2 med en 15-17 kilos..
Den neste døgnet var også hetisk. Svenskene og danskene hadde dratt hjem og vi hadde nesten hele sjøen for oss selv. Terje startet døgnet med en gresser rett over 10 kilo, og jeg fikk en tjukkas på 9140 gram. Så dro Terje ett par 2-3 kiloser før han nok en gang fikk opp en meget godkjent fisk.
Vekten stoppet å 15170 gram
Noe senere fikk jeg en på 14450 og en på 9670 gram
14450 gram
9670 gram
På ettermiddagen ble det nok god fisk..
14800 gram
Under middagen ble det liv igjen.. En kompakt tjukkas hadde lyst på boilies. Ikke av de største, men en utrolig artig fasong på fisken. Legg merke til ryggen som fortsetter ut bak ryggfinnen. Pukkel i front og pukkel bak..
8610 gram
Da det var blitt mørkt dukket «bailiffen» opp med noe han mente var «Romanien speciality» Nøyaktig hva det var er ikke godt å si, men noe røkt grisefett med løk og vitløk på var det.. Vi kom fram til at det trolig dreide seg og nyre elle jur!!! Ned gikk det utolignok, men det var det kanskje Scweppes flasken med noe sterkt i som sto for. Nøyaktig hva som var i flasken aner vi heller ikke..Det skulle vistnok bringe fiskelykke, noe det kanskje gjorde. For noen timer senere landet Terje denne….
- 13750 gram
Ikke de vanligste dyrene å ha bak bivvien i Norge
Solnedgang
Neste dag byttet vi plass til der danskene satt uken før. Fisket foregikk på mye kortere distanse, og det hele ble litt mer behagelig. Etter noen småtasser og en 7-8 kilos, dro Terje i land vår første 10 kilos fra den nye plassen. 10610 gram for å være nøyaktig.
Rett etterpå hadde jeg nesten ett dubbelthugg. En kilosfisk som tok på en dubbel 32mm (!!!) og en noe mer godkjent på 13750 gram..
13750 gram
Rundt 1200 var det nok en gang dubbelthugg. Jeg snagget etter hver fisken, men terje fikk opp denne..
7870 gram/75 cm
Ca kl 1730 dro det av sted på høyrestangen min. Agnet hadde fått ligge i fred på 6,5 meter i 24 timer, men denne ville omsider ha boilien
8920 gram
Det var nesten for varmt disse siste dagene. 30 grader i skyggen, og når man ikke har skygge i flere mils omkrets, gjelder det å drikke mye øl (?)
Øl og boilienål..Viktige redskap
Torsdag morgen fikk Terje denne 85 cm`eren
Vekta viste 14840 gram.. Nok en kjempefisk.
1130 var det min tur med denne…
10340 gram..
Tett etterfulgt av nok en minifisk på dubbel 32mm boilie
Sulten...
Senere på dagen tok snella på 4. stangen min kvelden. Strengt talt gjorde det ikke mye da det sjeldent var mer en 2 stenger som leverte fisk, men likevel litt surt. Resten av dagen ble det ikke noe annet en 2-3 kilosfisk….
Disse to eslene bodde bak bivvien noen dager. Trivlige dyr, men fy som de skriker ved soloppgang
Geiter var det også mange av. Morgen og kveld passerte gjeterene teltet med flokken på slep.
Neste godkjente fisk dukket opp rett etter midnatt. Natten var veldig varm og troen var på topp..
10330 gram
Det var likevel stille fram til 0500 da vi fikk dubbelthugg.. Terje sin viste seg å være gresser(10kilos området), som elegant ble ristet av kroken så jeg kunne få håven.. Fisken min var desverre ikke så stor som jeg hadde trodd, men 8780 gram er betydelig bedre enn en 2 kilos.
8780 gram
Det ble fisk med jevne mellomrom etter dette. Bra med fisk mellom 6 og 12 kilo..
- Terje med en 8,2 kilos.
Solnedgang..
Håpet om en siste 15kg+ fisk ble stadig mindre, men da det rundt 1500 på lørdagen ble bra motstand i mothugget, kom håpet raskt tilbake.. Opp på avkrokningsmatta havnet etter hvert en 91 cm lang pudding.. Ryggbredden var ikke helt sinnsyk, men med 17200 gram kan man ikke si jeg var skuffet. Det skulle vise seg å bli turens siste fisk for min del. Terje lurte opp ett par 2-3 kiloser til, men det gikk nok opp for oss etter hvert at det var over for denne gang..
17200 gram Raduta skjellkarpe
Kl 0730 søndag morgen ble vi kjørt tilbake til hotellet hvor turens siste frokost ble spist. Det skulle være Ukrainsk mesterskap ved sjøen neste uke, så parkeringen startet å fylle seg opp med dyre Ukraina-registrerte biler. Må si det ble en internasjonal frokost med italienere, latviere, halve ukrainske mafian og to trøtte nordmenn..
Det viste seg snart at det var litt problemer med å få kjørt oss til flyplassen. Ingen sjåfører var ledige. Vi begynnte å ane uro når klokka stadig ble mer, men etter hver dukket vår gamle tyske supersjåfør fra sist reise opp. Han hadde fått beskjed om å få oss rask til flyplassen noe han forsåvidt fikset.. Jeg kan ikke si stort mer enn at vi var nære døden 15-20 ganger i løpet av den bilturen. Det føltes i allefall sånn. Masser med forbikjøringer mot møtende bil er ikke noe vi er vant til her i Norge.. Heller ikke 140kmt i 40-soner fulle av folk, sigøynere i hest og vogn og løshunder. Utrolig nok kom vi helskinnet (og tidsnok) til flyet.. Til og med bagasjen kom fram til Danmark..
Planen var så 7-8 timers venting på Kastrup for så å komme seg på nattbussen til Norge, men da bussen aldri dukket opp skjønte vi at turen var langt fra over. Det ble kort fortalt tog til Malmø, soving på en benk der til en annen overfylt buss kom og tok oss med hjem neste morgen..
Raduta.. En plass jeg MÅ tilbake til..
Siste kommentarer