Hva gjør man etter to år i Sverige på sportsfiskeakademin? Man begynner i alle fall ikke å jobbe på Rema 1000. Det fristet utrolig lite, så turen gikk heller til Ebro i Spania. Der var jeg lovet jobb som fiskeguide. Vel, lovet og lovet. Jeg skulle få prøve meg noen uker, og gikk det bra så var det bare å fortsette.
Etter en drøy togtur fra Barcelona med den obligatoriske “hoppe av på feil station” tabben, kom jeg omside fram til rett sted. Der ble jeg møtt av sjefen Garry, som skulle lære meg opp i faget. Jeg rakk nesten ikke å komme fram før det var ut i båten. Han skulle ut å guide 2 engelskmenn, og jeg skulle bli med for å se hvordan alt fungerte. Fiske skulle jeg også få lov til. Fantastisk. Dagens metode var drifting fra båt med levende ål og småkarper. Etter bare 30 min forsvinner duppen min og litt senere sitter jeg med en 30kilos albinomalle i fanget. Snakk om pangstart. Ikke mange timene siden jeg sto på Gardermoen.
Den første natten fikk jeg sove inne, men det skulle ikke bli noen vane. På 3 måneders opphold ble det bare 3-4 netter under tak. Det passet meg egentlig utmerket da jeg fikk masse tid til eget fiske. Dagene gikk stort sett med til det samme. Te-drikking med engelskmennene, agnfisking, ut med malleagnene, litt mer te-drikking, ut med egne karpestenger og ned på bedchairen for ett par timers søvn. På kvelden var det ut med nye malleagn..
De fleste av kundene var mest opptatt av mallefisket. Selv holdt jeg meg til karpefisket. Det gikk hardt utover nattesøvnen, men man skal ikke klage. Det var til tider utrolige mengder karpe på forplassen, noe som ofte ga 10-15 karper pr natt. Dessverre var snittstørrelsen ganske lav (4-6kg), men fightene var uforglemmelige. Lange sterke elvekarper må være blant det sterkeste Europa har å by på. Fisket forgikk i deltaområdet lengst ned i Ebro. Området er lite utforsket i fiskesammenheng, så en del av tiden gikk med til å lage nye swimmer, fore nye plasser og testfiske. Testfiskingen var en drøm i seg. Den normale taktikken var å slippe meg av på en liten øy ol, for så å hente meg etter 4-5 dager. Det var helt fantastisk å surre rundt der nede for seg selv blant vannrotter, digre edderkopper, ennå større maller og sterke karper. Det første man gjorde når plassen skulle testes ut, var finne spennende område under vannoverflaten. Musslingbanker eller renner var typiske ting man fisket mot. Når de var lokalisert var neste trinn å fore opp plassen. Det var aldri noe problem med overforing. Det var så mye fisk at man heller fikk problem med å holde de på plassen lenge nok. Ofte kunne det gå 25 kilo formais og 5-10kg boilies om dagen. Riggene som ble brukt var heller ikke spesielt avanserte. På karpefronten var det stort sett en standard “linealiner” rigg med 2 stk 20mm boilies på håret som var medisinen. Søkket var type “flat” eller “grip” for å få mest mulig feste i strømmen. Ofte måtte man opp i vekter på både 6 og 7oz for at det skulle ligge stille. Når det kom til mallene var det klassisk “bøyefisking” som var mest effektivt. Mye forskjellig agn ble testet, men det som ga best resultat var overraskende nok små mort. 15-20cm lange mort med en kraftig enkeltkrok ved halefinnen fungerte helt klart best. Andre mer vanlige agn som ål, karpe, karrus og multe ga også fisk, men ikke på langt nær like mye.
Fullyscale
Half-n-half
9 kilos
Sol, sommer og karpefiske..
