Go`vannet “Car Park” har vist seg utrolig vrient de siste årene. Mange fisketimer er lagt ned, men det blir sjeldent landet mer enn en håndfull fisk pr år.
Anders Karlsson er en av de som har fisket mye i vannet, og sist uke ble det endelig fisk på han.
Her er Anders sin rapport fra natten:
Det har blitt noen turer i Car Park Lake i løpet av i år og i fjor, trodde først det var nærmere 30, men når jeg talte etter så var det vel nærmere halvparten, med stort og smått. Uansett, en god del turer til dette vannet uten fisk.. Det har for det meste vært kveldsturer, og det kan jo være noe av grunnen, morran er som regel best.. Så nå skulle jeg ha en overnattingstur igjen. Dama var bortreist på jobb, så da fikk vofsen bli med på tur også. Etter forrige tur kan han gå å legge seg på avkrokingsmatta på kommando, slett ikke dumt! Kom fram i 20-tida, og OP dukka kjapt opp med en pizza, kjekt å fiske i bynære strøk gitt! Fikk kasta ut agnene mens jeg inhalerte pizza, to inne ved land i åpninger utenfor vannliljene, og ett i et hull midt inne i vasspesten i midten av vannet der vi har fôra litt den siste uka. Trua var på plass, og når OP stakk hjemover med stengene han skulle låne til mortefiske i Trøndelag var det bare å innta horisontalen på bedchairen, og vente på karpenes inntog på fôrplassen. Lite skjedde desverre, og bikkja var urolig store deler av natta, så det ble ikke mye søvn på meg. Men jeg må ha sovna minst en gang, for presis kl 5 spratt jeg på refleks opp av senga da varsleren skreik, stanga stod i kraftig bue ut mot den ene plassen utenfor liljene, til høyre for der jeg lå. Jeg fisket med stram baitrunner og enda strammere brems, så det tok ikke lang tid før fisken var stoppa, og så var det bare å begynne å lirke den inn gjennom liljene.. Det gikk etter litt strev, og snart gled en liten karpe inn i håven. Endelig! Og det var en speil! En nydelig, mørk fisk, med store skjell lå på matta og jeg var mildt sagt godt fornøyd! Bikkja var mest forvirra, og mista fort interessen til fordel for et halvspist griseøre..
Det som var mere kjedelig var krokinga.. Trodde først den var feilkroka, men kom til en annen konklusjon til slutt.. Fisken hadde en flenge nedover venstresida av hodet, og kroken satt i enden mot kroppen, mot beinet. Det tok litt tid å få den ut, men ut kom den ihvertfall. Jeg tolka det som at fisken ble kroka i munnviken, hvor leppa/huden revnet (se opprevne lepper på bildet) og kroken fikk feste igjen lengre bak, og gravde seg framover til den stoppa mot beinet. Jeg pøste på med “Klinik”, og blødningen stoppa også etterhvert, så regner med at det gikk fint med fisken.. Det blir ihvertfall en fisk med karakter, tenker meg at “Scarface” er et passende navn..
Etter gjentatte forsøk på å vekke OP utover morra’n måtte jeg bare veie og måle fisken selv, samt ta noen mattebilder før jeg satte avgårde til jobb: sliten, trøtt og glad! Vekta stoppa på 3620g, og lengden viste 58cm, så ingen kjempe, men utrolig fornøyd uansett!
“Anders”
