Fiske etter karpe i Norge ikke spesielt utbredt. Vi befinner oss helt i startgropen, og det er ikke mer enn noen håndfuller med folk som fisker etter denne spennende arten. Det setter oss i en posisjon som skiller oss ut fra store deler av Europa. Vi har muligheten til å fiske etter jomfruelige karper som ennå ikke har sett hverken krok eller sene. En drømmesituasjon for de fleste europeere, mens vi her i Norge gjerne styrer unna disse vannene og i steden drar til de samme gamle innkjørte plassene som vi alltid har besøkt. Vel, det var muligens satt litt på spissen da jeg vet flere av dere er ute i “bryter ny mark”, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener..

Hva gjør man så nå man har funnet seg et vann med en mulig karpebestand? Hvordan angriper man for å få best mulig resultat? Det er hva denne artikkelen skal handle om. Det skal sies at det ikke finnes noe fasitsvar på dette, så disse ordene er egne meniger og erfaringer. Noen av dere vil sikkert være uenige i noe, men da får vi heller diskutere det under artikkelen

Det første punket man bør sette igang med er å samle all tenkelig informasjon om vannet. Hvor stor er bestanden? Har noen fisket der tidligere? Hvilke andre arter finnes i vannet? osvosv.. Det første jeg ville begynne med er å tråle internett for info. Det er utrolig hva som kan dukke opp. Gamle prøvefiskerapporter ligger det en del av på nett. Disse inneholder sjeldent karper da arten heldigvis ikke bruker sette seg fast i garn, men er man heldig kan man likevel snuble over noe. Husk bare at mye av det som står nevnt på nettet er karuss og ikke karpe. Kunnskapsnivået blant våre kjære limnologer og fiskeforskere har desverre vært alt for lavt på området karpefisk, så det er mange feilopplysninger å forville seg borti..

Å forhøre seg med andre (karpe)fiskere er neste skritt på stigen. Selv om vannet virker ufisket så skal du ikke se bort ifra at noen andre sitter på de samme opplyningene som deg og muligvis har gjort noen forøk der tidligere. Dette kan være en delikat affære om man ikke ønsker å fortelle for mye om vannet. Gå forsiktig fram så kanskje du finner ut om andre har fisket der uten å avsløre for mye. Er du heldig kan du kanskje få litt info fra andre fiskere, men er det ingen som vet noe så må man gjøre hele joben selv. Det er da den virkelige jobben begynner… Alternativt kan man selvfølgelig sammarbeide med andre intresserte. Dette kan være en lur måte for å komme igang på et nytt vann. Det blir flere øyne som følger med på vannet, og flere til å dele på kostnader på fòr osv. Sjansene for å oppdage noe av interesse blir med andre ord større..

Noen timers kasting med "markerstangen" vil gi deg et greit bilde av bunnforholdene.. Har du derimot tilgang til en båt vil dette forenkle jobben betraktelig!

Du blir nå nødt til å samle informasjonen ingen andre har gjort tidligere. Sett av mye tid ved vannkanten. Du behøver ikke ha med fiskestang. Dra inom vannet så ofte som mulig og gjerne under ulike værforhold og tider på året. Jo mer tid du bruker på observasjon jo større er sjansen for en vakker dag å oppdage noe av interesse. Kartlegging av vannet er viktig og da spesielt den biten under vann. Har du tilgang til en båt vil dette forenkle jobben mye. Er sikten i vannet i tillegg bra så går jobben unna om man invisterer i en vannkikkert. Da er det bare å henge over ripa og notere seg alt av interesse. Du får raskt et intrykk over dybdeforhold, vegitasjon. Bruk håvskaftet for å kjenne hvordan bunnforholdene er. Du får også kjøpt egne redskap til dette. Såkalte Prodding Sticks har begynt å dukke opp fra flere leverandører, men skal du ikke ut på veldig dypt vann så holder det lenge med håvskaftet. Det gjelder det å fine noe som skiller seg ut. Mange av vannene på østlandet har myk bunn. Her gjelder det å lokalisere de litt hardere områdene. Er bunnen derimot hard over store deler av vannet er de myke flekkene lurt å notere seg.

En ting jeg liker å gjøre er å tegne meg et kart over vannet. Alt av interesse blir tegnet inn , så jo lenger man holder på desto grundigere blir kartet. Dybder, snags, områder med hardbunn, silt og undervannsvegitasjon ble gradevis notert, og med tiden sitter man igjen med mye info på kartet. Har man ikke muligheten til å bruke båt i vannet blir situasjonen en helt annen. Da er det markørstangen som må finnes fram. Mye info lar seg oppdage på denne måten, men alt tar betydlig lengre tid. Spool opp med tynn braid, og sett igang med kastingen..

Er du glad i å bade kan det være lurt å invistere i dykkemaske, snorkel og svømmeføtter. Det er utrolig hvor bra oversikt man får av noen timers dykking i vannet. Er temperaturer derimot i kaldeste laget kan vadebuksene finnes fram. Det er ikke alle plassene bunnforholdene tillater vading, men lar det seg gjøre å vade rundt i vannet skaffer du deg mengder med informasjon om bunnforhold.

Deler av et kart jeg holdt på med for noen år siden.. Etterhvert som opplysningene begynner å samle seg øker mengden krusseduller på kartet. Jo lenger man holder på jo mer nytte vil karte kunne gi..

.

Neste skritt på veien bør være å finne ut om det virkelig er noen karper i vannet. Det er ikke alltid de gjør så mye ut av seg, men det betyr ikke at de ikke er der. Det føles likevel mye lettere å fortsette “prosjektet” om man har funnet noen sikre tegn på at vannet faktisk ineholder karper. Det er mange rykter om karpebestander som viser seg å ikke stemme, så får man legger ned alt for mye innsats er det greit å ha noen sikre observasjoner.

Mai er en fin måned å titte etter karper. Vannet begynner å varme seg opp etter vinderen og det blir stadig mer liv i fiskene. De første plassene å titte etter fiskene vil være i grunne viker. Disse blir raskt varme noe også karpene er klar over, så om været er fint legger de gjerne turen inn på grundt vann for varme kroppen etter den kalde vinteren. Grunne sydvente viker er den første plassen som bør sjekkes ut. Ha også i bakhode hvilket området som får flest timer sol i løpet av dagen.

Karper som svømmer rett under vannflaten er greie å få øye på - Samme hvor grumsete vannet er..

Det går hardt for seg når de setter igang med gytingen. Det skal derfor mye til å ikke legge merke til de..

Disse plassene  vil ha en varmere tempratur en “skyggesiden” og sjansen for at karpene benytter seg av dette er stor. Inneholder den grunne vika mye vegitasjon er du også heldig. Karpene elsker å stå halvt bortgjemt blandt vannliljer og andre planter. De står ofte helt rolig, så det kan være vrient å få øye på de, men holder man utkikk lenge nok så bruker de å avsløre seg selv før eller senere.Hvordan solen står på himmelen kan ha mye å si på hvor lette fiskene er å oppdage. Formiddagen gir deg ofte den beste utsikten.. men ta gjerne en titt senere på dagen også.

Det er ikke alltid vannene man øsnker å fiske har like god sikt. Mange av de norske karpevannene er næringsrike lavlandsvann med masse avrenning fra jordbruk, og en del andre vann er humusfargede skogsvann. Under slike forhold kan de bli vanskligere å lokalisere fiskene, men helt umulig er det ikke. Cruisende karper kan man legge merke til samme hvordan siktdybden er. Er fisken stor nok kan det nesten se ut som en ubåt som kjører rundt rett under vannflaten. De sette store vannmasser i bevegelse, så legger man merke til store “ploger” er det meget mulig at karper står bak. Også gjedde kan lage ploger, men de “dytter” ikke i nærheten av så mye vann som karpene gjør.

Fisk som spiser kan føre til at bobler stiger opp til overflaten og på den måten avsløre hvor de er. Bobler bør man derfor også være på utkikk etter. Desverre lager en rekke fiskearter bobler under matjakten, så det er langt fra sikkert at det er karper som står bak. Det er vansklig å skille på bobler fra f.eks suter, mort og karuss, men legg likevell plassen på minnet. Om noen plasser ofte blir besøkt av suter og mort så er nok ikke karpene langt unna..

En siste effektiv måte å finne karpene på er å trappe opp under gytingen. Er det karper i vannet så kan man ikke unngå å legge merke til de. Det plasker rundt og lager et voldsomt leven inne på grunt vann. Man kan da få en fin anledning til både å sjekke bestand og størrelsen på fiskene da man kan komme seg veldig nærme fiskene. Det virker ikke som om de bryr seg spesielt mye om mennesker i denne perioden, så tar du på deg vadebuksene igjen kan du strengt talt vade rundt blandt karpene. Det er en opplevelse man ikke glemmer med det første! Når gytingen finner sted varierer fra år til år og varierer etter værforhold og størrelsen på vannene, men den andre helgen i juni bruker det å sette igang i Ulsrud og Damtjern (pluss minus en uke eller to). Gytingen holder ofte på noen dager, så er du ofte innom vannet ditt er sjansene gode for å oppdage de..

Det får være slutten på første delen.  Del to kommer til å ta seg av hva man gjør når man har fått en bekreftelse på at karpene er på plass. Fòring, fisking og alt det andre som hører karpefiske til..

Del 2 kommer snart..