Planen for 2008 var å ikke svi av all ferien i det store utland, men heller legge mere tid på de norske karpene. Kort fortalt gikk jo det over all forventning med ny pers og hele pakke, så i midten av oktober unnet jeg meg en ukes fiske i Etang De La Horre (igjen).
Anders, Bendik, Lars og Daniel fisket vannet uken før vi skulle nedover, og fisket var elendig. Det ble knapt nok fanget fisk rundt vannet. Tross disse håpløse fangstrapportene hadde Morten og undertegnede som vanlig troen på fisk under den drøye bilturen gjennom Europa.
Forholdene virket fine da vi kom ned. Det var mye varmere enn vi hadde forventet, og karpene hoppet og spratt. Desverre viste fiskene seg stort sett 100 meter uten for kasteavstand, men vi var overbevist om at de ville dukke opp på fòrplassen før eller senere.
Vi satte igang med spoddingen, i håp om å få lokket inn en pudding eller to.
Dagene gikk uten tegn til action på våre stenger. Fisket var nok mye bedre enn uken før, men hos oss var det dødt. De fiskene som ble fanget lå ofte i 20 kilos området, men det hjalp ikke oss stort da karpene hold seg unna markøren vår.
En av de store endringene i Horre i år er at man kan betale for å få fòret opp plassen man fisker på. Personlig synes jeg det ødelegger mye av sjarmen, men etter hvert innså vi at vi måtte fiske lenger ut. Markørene ble flyttet til maks kasteavstand, og Rob kom å dumpet fòrblandingene våre rundt markøren hver kveld. Vi ble nødt til å vade ett godt stykke ut i vannet for å nå ut til markøren, men tror på fisk ble på nytt fornyet.
“Svanene mesket seg med spoddsølet rundt brygga”
Dagene gikk og teorien vår om å fiske lenger ut begynnte å slå sprekker. Etter hvert innså vi at de gikk mot blanking. Det høres kanskje kjedelig ut å sitte ved en brygge en uke uten ett eneste napp, men jeg kan ikke si meg enig i det. Det er stadig noe å pussle med. Mat må lages, rigger må knytes, fisk må fòres og øl må drikkes. Da det i tillegg grynter villsvin bak teltduken på nettene blir turen mer enn spennende nok for min del.
Lørdag formiddag gikk turen tilbake til Norge. 20 drøye timer med omkjøringer og veiarbeide. Neste år braker det nok løs igjen!
