Da var sesongens først karpepass gjennomført. Etter en natt råkjøring gjennom Sverige kom vi fram til et nydlig vann i “Norra Skåne”. Solen varmet godt og våren var tydligvis godt i gang. Blandt gigantiske eiketrær sto hvitveis og blåveis og koste seg i sola. Endelig skulle sesongen dra igang..

Båten ble pumpet opp og bilen ble tømt for alle de nødvendige og unødvendige duppedingser man må ha med seg på tur.
Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for å fiske plassen som går under navnet “Vinterviken” ikke langt fra den mere kjente “Poa`s udde”.. Tipper flere av dere vet hvor det er snakk om.
Det tok tid å rigge utstyret som det så ofte gjør på årets første tur, men etter hvert var agnene plassert og alt var klart for kveldsbettet. Det skulle ikke ta mange minuttene før turens første fisk dukket opp. Dropbacket på “fruens” høyrestang ga nydelig lyd i nappalarmet før mothugget sattes inn. Et lite minutt senere ligger en suter å håven.. Ina`s første suter! Jaggu var det ei som smilte bredt i sola. Nå var det jo ikke suter vi var dratt hit for å fange, men en 2,2 kilos suter så tidlig på året kom godt med. Suter har jo en tendens til å våkne noe senere på året enn karpene, så når de lot seg lure skulle det virkelig være mulig å lure karpene å..
Da agnet og en håndfull pellets igjen var plassert der det skulle være tok det ikke mange minuttene før en ny fisk hadde latt seg lure.. Ina satte inn et nytt mothugg og opp kom dagens andre suter. Litt mindre denne gangen, men også dette en fin fisk. Hva var det som var på gang? Skulle jeg bli totalt frafisket av dama?? Jeg hadde jo tatt den fineste plassen og alt, men nappalarmene mine ga ikke det minste tegn til lyd fra seg. Jeg forsøkte overbevise henne om at suter var en ufisk som ikke kunne regnes med når vi tross alt fisket etter karpe, men det så ikke ut til å gli helt hjem. Da suter nummer 3 var blitt landet fant jeg ut at det var best vi gikk å la oss.. I det jeg var godt på vei inn i drømmeland kom det noen småpip fra receiveren min. Lyden minnet meg fælt om arten “slemmbrax”..Fysj! Jeg småløp bort til stangen min og håpet desperat på at det var en vintersløv karpe som hadde satt leppene i boilien min, men det viste seg å være det jeg fryktet. En fæl slimete brasme..Nei vent, en bitteliten slimete brasme stemmer nok bedre. Kaldt var det å…sukk! Dama koste seg i soveposen, mens jeg sto ute i mørket og bannet over brasma. Det kunne da i det minste vært en suter
Jeg kom meg omsider tilbake til bivvyen og sovnet som en stein. I 3 tiden på morgenen var det fisk hos meg igjen. Suter denne gangen, men ikke så stor som Ina sin..
Vi våknet utpå formiddagen uten noe mer acion. Etter litt pulverkaffe og en bedre baconfrokost begynte jeg å kjenne meg litt småuggen. Den “deilige” følelsen av forkjølelse kom krypende. Jeg klaget og bar meg over snørr, hodepine, gåsehud og stiv nakke, men det hjalp ikke stort. Ina dro noen flere suter og brasmer utover dagen og kvelden, men karpene holdt seg borte. Selv satt jeg plantet i stolen med en drøss stillongs, ullgenser og jakker.
Jeg var fast bestem på å slippe suter/brasme forstyrrelser denne natten, så det ble større agn ble tredd på “håret. Et par fisker til ble det riktignok likevell, men jeg kom meg sånn nogenlunde helskinnet gjennom natten. Da vinden neste morgen hadde endret retning og blåste rett inn i teltet, bestemte jeg at nok fikk være nok. Jeg orket ikke en dag til med forkjølelse, så vi pakket sammen og bestemte oss for å dra hjem. Tilbake ved bilen var solen begynt å varme godt. Kroppen føltes også brått litt bedre, og fiskesuget kom krypende tilbake igjen. Jeg begynte å angre fælt på at jeg hadde bestemt vi skulle dra hjem, men nå var det ingen vei tilbake..
Hele veien hjem fikk jeg selvfølgelig høre at hun hadde fått flest og størst fisk, og at jeg var en kylling som ikke klarte meg mer enn et par netter i telt..
Godt å være igang igjen..hehe







