Da var årets sesongstart unnagjort. Pete, Anders og undertegnede satte natt til onsdag kursen mot Danmark. Det var rykter om at våren hadde nådd nye høyder i landet med de røde pølsene, så i steden for å legge den årlige påsketuren til Skåne hvor vi de siste årene har gått på smell etter smell, valgte vi i steden kartoffellandet på andre siden av sundet.
Grytidlig på morgenen dukket vi opp ved vannkanten med turens første sterkøl i hånden. Pete som hadde fisket vannet tidligere tok oss med på en guidet runde før vi ble enige om hvem som skulle fiske hvor.
Pete havnet midt på sørsiden, Anders gikk for vika i øst og jeg gikk for vika i vest. Jock skulle etter planen også dukke opp etter hvert så ytterligere ett par plasser ble forsøkt avholdt med Pete’s 20 år gamle bivvyer som ble satt opp litt her og der langs vannkanten.
Neste punkt på agendaen var fiskekort. Det skulle vise seg å bli en vrien affære, så jeg skal spare dere for den historien, men kort fortalt brukte vi 3 timer på å kjøre mellom bensinstasjoner, lokale fiskeklubber og kommunehus (hvor vi trolig hadde større sjanse for å få politisk asyl enn fiskekort) før vi ga “beng” og dro tilbake til vannet.
Vannet var et ytterst hyggelig vann. En gammel dyp gravelpit med gravelbars, en liten øy og masse snadder å fiske mot. Grunnet vannets dybde var ikke vanntemperaturen nådd lenger enn til 11,5 grader, men det skulle i teorien være varmt nok for å få lirket opp en karpe eller to.
Det var også en del andre bivvyer rundt vannet, men fisket viste seg å være segt. Det hadde ikke kommet opp noen fisk de siste dagene, men alle lå å ventet på at det skulle ta av. Noe det helt sikker kom til å gjøre snart.
Anders og undertegnede hadde også et par andre grunner for å ta turen. I vinter har vi jobben hardt med å utarbeide en “superboilie” og det var på høy tid å teste ut vinterens arbeid. De skulle i følge papiret være voldsomt bra, men hvordan karpene kom til å motta de hadde vi ingen formening om. Svaret kom alt den første morgenen ved vannet..Rundt kl 7 på morgenen var historiens første karpe fanget på nyutviklingen og det var ikke småtteri heller. Fisken klokket inn på heftige 14,04 kg og det skulle vise seg å være en ny vannrekord!! Snakk om pangstart. Ett par av folkene som fisket ikke alt for langt unna hadde fisket vannet i årevis uten mer enn 2 fisk å slå i bordet med, så vannrekord etter 12 timers fiske var nesten i overkant “cocky”..
Det ble logisk nok en del sosialisering resten av dagen. Turen var for min del i boks og vel så det, så det ble god tid til å henge rundt på swimmen til Pete med øl, vin, piker og sang. Jock var på plass og Karlsson var også i sving med ett par sorte guld. God stemning med andre ord!
Natt nummer to var stille. Karsson dro i land en suter i 200 grams klassen og jeg fikk en ål som trolig ikke var mange grammene større, men karpene holdt seg borte. Jeg våknet likevel tidlig da en sigøynerfamilie hadde valgt å starte utflukten sin klokken 0700 på morgenen. 20 pers og en drøss unger løp rundt å skreik en meter unna teltduken og de holdt det gående hele dagen. Perfekt bagrunnsmusikk når man har tidenes skallebank etter en litt for festlig aften kvelden før.
Jeg hadde også en annen slu plan med å legge turen til Danmark i påsken. Det begynner å bli en del ordentlig store karper i det lille landet. Mye syndikatvann og hemmelighold, men planen var å klemme mest mulig info ut av Jock i håp om å få tilgang til noen av de virkelig spennende vannene. Sent utpå den tredje kvelden skjedde det jeg hadde drømt om. Jock (trolig en av verdens hyggeligste fyrer) lovet å ta meg med til et lite skogsvann neste morgen. Et vann jeg hadde hørt mye prat om tidligere, men ikke hadde den minste aning om hvor var. Vannet var ikke mye større enn Ulsrud, men inneholdt heftige 4 karper over 40 lb (18kg) hvorav ett par av disse lå på rett over 20 kilo! At det i tillegg var en god del 15 kiloser til å “backe up” de 4 store gjorde det hele (om mulig) ennå mer interresant.
Vi ble enige om å fiske ut natten og dra avsted neste morgen..
Kl 0530 var det igjen liv i nappalarmet mitt og en ny speil hadde latt seg lure av vinterens boiliekokerier.
Tross tilsynelatende bra med action (ihvertfall på min plass) valgte vi å pakke sakene og sette kursen mot de dype skoger og de virkelig store karper. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg har vært så ivrig. Jeg var omtrent som en unge på julekvelden hele bilturen. Vannet skuffet heller ikke utseendemessing. Midt inne i eventyrskogen dukket det opp. Gigantiske trær hadde veltet ut i vannet og dannet heftige snaggs, og hvor enn man tittet var det plasser som nærmest ropte om å få boilies kastet etter seg.
Anders og Pete fant seg hver sin plass, men jeg var jo selvfølgelig nødt til å fiske helt på andre siden av vannet. Gresset er jo som kjent grønnest der, så trillebåren fikk kjørt seg godt langs tursisten som omkranset vannet.
Swimmen jeg satset på var på langt nær komfortabel, men den luktet i det minste karpe lang vei. En liten øy befant seg 20 meter utenfor, og området var fult av snaggs og overhengende busker. Problemet var at det også hang trær utover svimmen, så å få kastet ut agnene var umulig. Baitboat ble løsningen og ikke mange minuttene senere duret den stengene agnet med spesialboilies toppet med MAD’s nye plastboilies i skrikende farger.
Så skjedde noe som strengt talt ikke skal kunne skje. 3 minutter etter at stang nummer 2 var blitt plassert vrengte stangen over og det var fisk på kroken. Helt drøyt med så raskt resultat i et vrient vann med relativt pressede fisk. Jeg hadde hverken fått satt på lyden i nappalarmene eller rigget opp håven (noe jeg alltid har som 1. pungt når jeg skal fiske). Det ble mildt sagt kaotisk da jeg krøp rundt i krattet mens jeg forsøkte å få håven ut av stangbaggen. Det var heller ikke plass til å løfte stangen noe særlig, så jeg måtte hoppe ut i vannkanten for å få litt mer spillerom. Det var nærmest et mirakel at fisken ikke falt av, men den var heldigvis snill og gjorde som den skulle. Oppstandelsen i vannkanten hadde fått fart på en lokal danske som fisket noen hundre meter lenger bort, og han kom akkurat tidsnok til å se at karpa kom seg trygt i håven. Stakkaren hadde aldri fått fisk i vannet tross iherdige forsøk, så kommer det en nisse fra Norge og drar i land en på 3. minutter. Noen ganger klaffer det deluxe!
Dansken hjalp til med photoshooten og blitsen fikk “BlankeKarlsson på andre siden av vannet til å utrope “Fa&% i Hel&”#e, erre mulig”- eller noe i den duren. God stemning!
Om man ikke får “trua” etter en slik pangstart så kommer man aldri til å få det, så nærvene var i helspenn resten av kvelden. Swimmens utforming gjorde det nødvendig å være på vakt hele tiden for ved minste tegn til fisk gjaldt det å hive seg på sjøen og presse fisken bort fra farene ved øya. At en 20 kilos kunne finne på å hugge var nok til å glemme alt av nattesøvn, og det hjalp ikke stort på søvnen at det med jevne mellomrom var brutale “linere” på den ene stangen. Hver gang det kom et pip så spratt jeg ut av teltet i bare sokkelesten og havnet uti vannet. Den første kvelden gikk det med ikke mindre enn 4 par sokker.
Tross mye aktivitet ble det ikke mer fisk på land den natten. Over hos Anders og Pete hadde det også vært stille og ingen andre rundt vannet fikk noe fisk. Etter den vanlige frokosten bestående av en pakke bacon i terning, 5 egg, løk, vitløk og en kald øl bestemte jeg meg for å ta en runde rundt i tretoppene for å sjekke ut stalkingmulighetene. Det tok ikke veldig lang tid før denne saken dukket opp:
Dessverre var den litt for langt inne blant røtter og greiner til å kunne fiske etter, men det var god underholdning å titte på den fra tretoppen.
Den siste natten i mitt nye danske paradis gikk også stille for seg. Neste formiddag var det på høy tid å sette kursen hjem til det kalde nord igjen. Turen var en knallsuksess for min del og jeg tror nok jeg kan si det samme for Karlsson og Pete selv om resultatet ble noe magrere. Strålende vann, strålende selskap og strålende fiske. Det kan ikke bli mye bedre enn det..
Helt på tampen: I dag ramlet det inn en mail om at “The Piggy” i vannet vi fisket hadde latt seg lure. Fisken lot seg lure bare noen få meter fra plassen Pete fisket og vekten stoppet på 20,3 kilo!!
Tipper det blir mange turer til Danmark i år!
Tags: 14 kg, 7 kg, 9 kg, Anders, Arctic Baits, Danmark, Euphoric Euphausia, MAD Barrow, OP, Pete, Speil, Vannrekord





















Grattis med flotte karper, OP! Så ut som en fantastisk tur:)
Ahhh deilig start da, for noen fisker…
Tipper du har fått noen nye favoritt kuler.
spennende rapport, litt av en mage på den karpa.
har nok spist godt av den nye boilien din den der
Don`t smoke it – roll it! Flott rapport, Danmark har mye annet enn feite kjerringer å by på – det er sikkert og visst.
Knall bra rapport
¨ og grattis med grise fine karper
grattis med fine karper. altid like morro å lese rapportene dine