Det begynner å bli noen sesonger siden sist jeg fisket mye på Ulsrud. Vannet som i mine og mange andres øyne alltid har vært norges karpevann nummer 1. Etter noen år hvor jeg nærmest var bosatt langs bredden på Ulsrudvann fikk jeg brått nok. Det ble litt for mange episoder med hundeeiere som kastet pinner på tvers av senene, grøftefyll og ikke minst følelsen av alltid å ha folk rundt seg. Nå er jo dette en del av sjarmen med Ulsrud, men nok fikk være nok. Så, i vinter en gang fikk jeg plutselig for meg at det skulle vært interessant å legge noen netter ved vannet igjen. Den første turen tilbake til Ulsrud kan dere forøvrig lese om HER. Alt etter den ene natten merket jeg at nok fikk være nok. Smekk full parkeringsplass, Tonnevis med spørsmål og det evige maset, fikk meg til å skrinlegge resten av turene til vannet også denne sesongen.

Heldigvis glemmer man raskt, for alt en uke senere under MBCC i Vittsjön, fikk jeg igjen suget tilbake på Ulsrudkarpene. Jeg var ikke i stand til å få sove den siste natten under konkurransen, så jeg brukte i steden natten til å gruble på hvordan jeg skulle gå fram på Ulsrud. Vannet er jo ikke spesielt næringsrikt, så tanken var å overgå alt som tidligere hadde funnet sted av fòrkampanjer. Enorme mengder boilies over en 14-dagers periode var nødt til å fungere.. Jeg startet fòringen på et relativt stort område, for så å samle fòret mer og mer for hver dag som gikk. Den første dagen startet jeg opp med 7 kilo boilies, for så å trappe opp med 5 kilo neste dag. Slik gikk hver dag den første uka. Rett fra jobb, opp til vannet, labbe avsted med bøtta i armen, for så å stå en times tid med kasterøret. 5 kilo med 15mm boilies tar lang tid!! Da den første uka var over roet jeg litt ned på fòringen. 35 kilo ferske 15mm hadde alt havnet i vannet, så fiskene burde ha oppdaget plassen. Det tre dagene som gjensto fram til fiskingen toppet jeg derfor bare opp med 3 kilo den første dagen, 2 kilo neste dag og en liten kilo siste kvelden før jeg skulle fiske. Teorien var at fiskene nå måtte lete litt mer etter maten så huggene skulle komme raskt når jeg først satte igang med fiskingen. Vel, det var i allefall teorien.

Spenningen var stor da jeg onsdag kveld sto ferdigrigget og tittet utover området jeg hadde fòret de siste ukene. Trolig ennå mer spennende enn det bruker å være å starte en fisketur. Jeg satt med en følelse at det nå var enten eller (som det strengt talt alltid er). Enten ville det bli helt ”texas”, eller så lå det et berg av urørte boilies der ute framfor meg. Daniel som også hadde fòret hardt /på en annen plass) de siste ukene kom innom for å slå av en prat. Vi skulle begge fiske hele helgen, og hadde ikke mer en nevnt at ”det hadde vært kult om det kom opp en 10`e plus`are”- før det dro avsted på stangen min. Vel, jeg trodde strengt talt at det var snakk om en and da to gakkgakks dukket frenetisk på fòrplassen mens vi skravlet. ”J%&la Donald”- ropte jeg i det jeg satte inn mothugget, og i det samme lettet begge flytefuglene. Jeg hang fremdeles fast i noe som sprellet, så da var det nok karpe likevel. Daniel melde om stor fisk da den noen minutter senere gled inn i håven. Veldig stor så den ikke ut til å være. Den virket kort, men til gjengjeld var den latterlig feit! En del rogn var det nok snakk om, men det var liten tvil om at den hadde kost seg på fòrplassen de siste ukene. Hjertet mitt gjorde noen ekstra slag da vekten viste 11325 gram. Jeg slapp løs et lite jubelbrøl blandt furuleggene. En karpe over de magiske 10 kilo i Ulsrud var noe jeg alltid hadde drømt om. Det begynner å bli noen års siden 2005-sesongen da 9 kilosene ramlet inn. Den mye omtalte champagnen var med på de fleste Ulsrudturene på den tiden, men større fisk enn 9880 gram var jeg aldri i stand til å lure. Nå lå den plutselig her framfor beina mine. Champagnekorken fløy utover Ulsrudvann og 100 måker lettet i mørket. 20 kilos-sigaren fra årets frankriketur var også med, så snart satt jeg med sigar i munnviken og Champagne i høyrehånden. Det var ikke mer enn 2 timer siden agnene ble plassert i vannet, og der satt jeg alt med et kjempeglis rundt munnen. Daniel trakk seg etter hvert tilbake og jeg ble sittende igjen alene med sigaren og campagnen min. Karpa ble puttet i karpesekken, og Daniel skulle komme tilbake neste morgen for å hjelpe til med bildene.

Jeg ble sittende lenge oppe å nyte livet. Først i 3-tiden krøp jeg ned i soveposen, men en liten time senere fikk jeg det for meg at jeg skulle fiske litt karuss. Så veldig bra gikk det ikke da først en suter kjørte seg fast i vannliljene og en karuss noe senere løsnet ved håvnettet. Det gjorde likevel ikke så mye. Jeg hadde alt fått mer enn jeg noen gang kunne drømme om. 0600 dukket Frederik opp. Det ble noen liter med kaffe, så da Daniel dukket opp noen timer senere, var det ingen grunn til å vente lenger. Blitzene haglet over tjukkasen som hadde fått tilbringe natten i karpesekken.

11325 gram!

Vannrekord!

Resten av dagen gikk med på denslags man som regel gjør på karpetur. Riggknyting, boklesing, matlaging osv. Etter hvert kom kvelden og troen på action kom tilbake. Et nytt forsøk på karussen ble gjort, noe som resulterte i 2 stk over kiloen. Største havnet på 1425, noe som må sies å være godkjent til Ulsrud å være. Karpene så jeg derimot lite til. Da klokken var blitt 0200 var det bare å gå å legge seg. Jeg sovnet som en stein og våknet ikke før jeg fikk matforsyninger neste formiddag (takktakk).

Formiddagen bruker ofte å være en god periode på døgnet, men da klokken var blitt 1130 og det ennå ikke var tegn til liv, begynte jeg å miste troen. Et par ender svømte fram og tilbake over fòrplassen, men det så ikke ut som de fant noen boilies. Jeg tolket dette som at jeg hadde blitt ribbet i løpet av natten, så 20 boilies boilies pr stang ble kastet ut ved hjelp av kasterøret. Det var tydligvis en fornuftig ting å gjøre, for 30 minutter senere dro det avsted på den midterste stangen. Fisken sloss godt, men den kom seg etter hvert inn i den ventende håven, og videre opp på avkrokningsmatta. Lengden viste 74cm og vekten var 8650 gram. Jada!!!

8650 gram

Resten av dagen var fuktig. Det regnet mer eller mindre hele dagen, så det meste av tiden ble tilbrakt liggende under tak. Først sent på kvelden ble det såpass opphold at jeg tok sjansen på litt mer karussfiskeri. Også denne kvelden var det liv i fiskene. Duppfiske med mais/mark leverte 3 stk før klokken ble midnatt. Toppfisken veide nok en gang 1425 gram.

Karuss..

Neste morgen våknet jeg uvanlig uthvilt. Nappalarmene hadde ikke gitt fra seg noe lyd, men det var ennå håp om en formiddagsfisk. Eirik dukket opp med gratulasjoner til storfangsten, og kokekaffen han hadde med falt i god jord på en plass kun pulverkaffe var å oppdrive. Frederik som også hadde ”blanket” denne natten ramlet også innom, så litt skitprat og kaffedrikking ble det også denne formiddagen. Jeg satt lenge å håpet på et nytt ”12-hugg”, men det virket ikke som det skulle bli noe denne dagen. Solen tittet omsider fram, så jeg brukte stor deler av dagen i toppen av et tre rett bak bivvyen. Planen var å finne noen potensielle ”stalking-karper”, men det var uvanlig lite fisk å se. Plassene som bruker huse en karpe eller ti var rensket for fisk. Frederik kunne melde om det samme fra et par andre plasser i vannet. I løpet av dagen la jeg bare merke til en karpe, men den hastet raskt avsted og virket over hode ikke interessert i mat. Daniel som hadde fisket 2 resultatløse netter i andre enden av vannet kom utpå ettermiddagen innom med en pose full av junkfood. Snakk om luksus! Stor BigMacmeny servert på ”swimmen” er ikke hverdagskost..

Kvelden var fin og solen tørket opp det meste av regnet om hadde kommet det siste døgnet. Jeg gjorde ett nytt forsøk etter karussen, men den var tydligvis godt tilbake til sin vanlige kjipe væremåte. Det bubblet masse på fòrplassen, men noen hugg var jeg ikke i stand til å få. Jeg tipper de tok krokagnet en milion ganger, men når karussen først er kjip, er det nærmest umulig å få noen vettige napp. Det kunne ikke sammenlignes med de andre kveldene hvor flere centimeter lange løftenapp til stadighet dukket opp. Jeg holdt på til langt på natt, men i 3-tiden ble jeg nødt til å gi meg.

Rundt 0500 bar det opp av sengen. Bremsen skreik av full hals og det samme gjorde receiveren.. I spranget bort til stangen la jeg merke til at regnet var kommet tilbake igjen. Det bøttet ned vann fra himmelen, men det gjorde ikke stort da jeg hang fast i en sinna karpe. Jeg fikk lirket fisken over og under de andre senene, og utrolignok kom også denne fisken seg opp på avkrokningsmatta. Det første jeg tenkte når jeg så karpa var at det ikke kunne stemme. Det var en gammel kjenning. Ikke så veldig gammel heller.. Faktisk samme karpe som lot seg lure den første kvelden. Jeg lette etter et litt snodig skjell den hadde på den ene siden, og der lå det plutselig å lyste mot meg. For sikkerhets skyld målte jeg lengden, og da den også denne gangen viste 76 cm var saken avgjordt. Samme fisk hadde latt seg lure igjen. Kun 80 timer siden den sist var på krok. På en måte føltes det litt kjipt, og jeg kunne gjerne tenkt meg en annen karpe, men på den andre siden var fisken sinnsykt stor til Ulsrud å være, så klage var det siste jeg skulle gjøre. I mine øyne var det ikke tvil om at den kraftige fòringen var grunnen til den bekymringsløse frotsingen til den karpa. 1000 vis av boilies uten krok får nok de fleste karper til å senke skuldrene noen hakk.. Vekten var noe mindre denne gangen. 100 gram for å være nøyaktig. Mengden møkk som lå igjen i karpesekken etter den forige turen på land gjør jo sitt til å forklare akkurat det vekttapet.

11225 gram

Turen hadde overgått all forventning, men det skulle bli mer. Mobilen var ”slut i batteriet” så jeg vet ikke helt hva klokken var, men trolig rundt 0800 en gang var det igjen fisk på kroken. En ny tjukkas fikk se innsiden av håven, og også denne var bra. 8300 gram for å være nøyaktig! Snakk om eventyrelig fiske!. Med tanke på at Ulsrud leverte 4 karper i løpet av hele fjorårsesongen er 4 fisk på 4 netter helt sinnsykt! Nå ble det jo et par karper den første natten der i år å, så totalen skulle være oppe i 6 karper på 5 netter. Sinnsykt!!

8300 gram.. En perfekt avslutning.

Etter hvert gjensto bare nedpakkingen og båtturen tilbake til bilen. Frederik trappet opp og hjalp til med bæringen. Genialt. Hadde han ikke gjordt det ville trolig batteriet til elmotoren fremdeles stått ved vannkanten. Tror jeg må begynne å trene snart..

Tags: 11 kg, 8 kg, Karuss, Ulsrud, Vannrekord