Tross helgens blanking hadde jeg fremdeles et sterk sug etter å komme meg på tur, så jeg fant ut at det var på tide å starte med noen “rett på jobb pass”. Litt kjipt å måtte pakke sammen midt i morgenhuggperioden, men som nevnt tusen ganger tidligere blir det jo ikke så mye karpe av å ligge hjemme i senga heller.
Etter endt arbeidsdag gikk turen rett bort til Oslos mest kjente karpevann. De siste årene har årets første tur gitt uttelling, så trua var som vanlig på topp. For ett par år siden ga årets første pass i dette vannet ett par 5 kiloser, og året etter dukket den samme 5 kilosen opp under den samme busken på omtrent samme dato. Jeg var derfor spent om det hele kunne gjentas 3 år på rad, men jeg burde kanskje skjønt tegningen når kvelden var så kald at selv Donald holdt seg unna boiliene.
Mortvedt kom innom å slo av en prat, noe som alltid er trivelig, men det ble etterhvert soveposen og høylytt snorking på agendaen.
Da vekkerklokka ringte kl 0630 var det til min store overraskelse ikke blitt noen 5 kilos på tradisjonsstangen under busken, men det var kanskje ikke så rart da det lavet ned snø fra himmelen. SNØ!!! Jeg måtte manne meg opp med både 2 og 3 kopper kaffe før jeg orket tanken på å pakke sammen og sette kursen ut i morgenrushet.
Planen var opprinnelig å kjøre et nytt pass i natt, men jeg tror jeg drøyer den turen til føret er litt mer fristende..
Rett før snøfallet satte inn
