Grunnen er rett og slett at det blir flere netter i bivvy enn hva det blir hjemme framfor pc`n, så det ikke tid til noen grundige oppdateringer. En vakker dag så kommer det nok en oppsummering på hva som har skjedd, men enn så lenge får dere greie dere med disse deilige fiskene..

9 kilo deilig skjellkarpe fra Norge

Ny 9 kilos...

...9,9 kilo for å være nøyaktig!

Og til slutt en potensiell ny norgesrekord!!

De kan umulig bli stort bedre enn dette!

En lengre rapport fra den siste tiden kommer etter hvert.. Må bare fiske litt til først!

Meta på…

Det er veldig lite fiskeplasser i vannet så da plassen jeg hadde sett meg ut plutselig var okupert av 2 båter ble jeg en smule skeptisk, men etter litt dytting og pesing fikk jeg lirket opp telt og fiskestenger mellom pionierene..

Bivvied up (halvveis under en båt)

Karpene i vannet havnet der vistnok så sent som i 2004, men 3 av 4 landede fisk så langt har veid 7 kilo. Spenningen var derfor stor med tanke på hva de kunne veie i år. Tross sinnsyke mengder mygg ble jeg sittende å spise grillribbe til langt på natt og troen på action var stor. Det skjedde desverre ikke mye den natten og da jeg våknet med sengen full av små kjipe maur neste morgen skjønte jeg at det kanskje kom til å bli segt. Det er kun 20 fisk i vannet og befinner de seg i andre enden hjelper det ikke om riggen er optimal og boiliene er rykende ferske.
Tirsdag morgen ble etter hvert til tirsdag kveld og trua dukket igjen opp. Karlsson meldte ifra at han skulle ta seg en tur etter fòringsrunden, og mens jeg ventet på han rullet det en karpe over venstrestangen. 20 minutter senere rullet det en fisk perfekt over foret på høyrestangen.. Spennende!

Karlsson med hund dukket etter hvert opp og vi klemte nedpå ett par chilidogs. Rullingene på fòret stoppet opp og da regnet etter hvert ble for drøyt for karlssons GoreTex dro han hjem igjen. Det begynte å bøtte ned vann fra himmelen så det var ikke annet å gjøre enn å krype ned i soveposen med en god bok å fortsette ventingen.
Våknet utvilt onsdag morgen uten å ha hørt et pip fra nappalarmet. Jeg hadde vært sikker på at noe skulle skje i løpet av natten, men neida..
Heldigvis har det seg slik at når man våknert og innser at det ikke har blitt noe så er utrolignok den beste perioden på døgnet igjen. Sent på formiddagen viser seg igjen og igjen at leverer godfisk. Helt fram til kl 12 er igrunn en veldig bra periode. Nok en gang skulle det vise seg å stemme. kl 1030 peip det i telefonen som lå ved siden av stengene. På vei bort endrer ringetonen lyd og går over til skriking fra nappalarmet. Mothugget settes in og karpe er på!
Etter 10 minutters strabaser i vannliljene begynner den å nærme seg håven, men så skjer det noe som ikke skal skje. Leadcorefortommen ryker rett av! Denne delen er trolig den som tåler mest av hele oppsettet og de skal ikke ryke, men opp kom det uanstt en perfekt kuttet leadcore. Hvordan det gikk til aner jeg ikke, men samme kan det være. Fisken plasket en sise gang og ble borte i blekkene.

En smule forbannet begynte jeg å pakke og noen timer senere var jeg på vei til Ski for å plukke opp den nye fiskebilen..

Vente, vente, vente og vente..

Bli og fornøyd gikk turen hjem fra bilsjappa med den nye fiskebilen. Turen gikk rett hjem og utstyret ble kastet inn i lasterommet. 30 minutter senere var jeg på vei mot Ulsrud. Jeg hadde egentlig planlagt en lengre tur på Ulsrud, men jeg måtte innom TomOle på torsdag etter forsyninger og litt andre gjøremål i helgen satte en stopper for langturen. Det fikk i steden bli en overnatting og fisking fram til ” Trollet” åpnet dørene. Nå er jeg ingen stor fan av å fiske karpe uten å ha gjort grunnarbeidet med foring god tid i forveien, men det hender at enkle overnattinger kan levere og det var nettopp det jeg håpet på denne natten. Rigget meg raskt opp for litt nærdistansefiske (30cm unna stangtuppen) og satt meg rolig i teltet med håp om at karpene kom til å sige inn utover morgenkvistet.

Våknet kl 0500 av at det peip i receiveren og jeg spratt opp av sengen og løp bort til stangen. Etter en drøy fight under stangtuppen dukket en suter opp i håven. Det begyner å bli mange år siden sist jeg fikk suter i Ulsrud så det var igrunn trivlig nok. En av de gode gamle Jovannsuterene fra 90-tallet holdt koken gående ennå selv om den så ut til å ha nærmet seg pensjonsalderen. Lengden viste 50,5cm og vekten stoppet på 2225gr

Det begynner å bli noen år siden sist jeg holdt i en Ulsrudsuter

2 kaffekopper og 1 time senere dro det avsted på stang nummer to. Denne gangen var det rett art som sto bak. En hissig karpe stanget rundt i lang tid før den etter langt tid gled opp i håven. Det var virkelig trøkk i fisken selv om det trolig var en av Ulsruds aller minste karper som hadde latt seg lure..

5,4 kg, men Ulsrudkarpe er Ulsrudkarpe

Planen var å holde det gående på plassen til det ble kvelden og “kjelleren” åpnet, men da klokken var blitt 12 hadde 4 barnehager og 400 vokse vært innom swimmen og jeg hadde igrunn fått nok. Pakket sammen og satte i steden kursen til et annet vann resten av dagen. Mer om det kommer en annen gang…

Read and enjoy!

“Fjorårets karpefiske kan enkelt oppsummeres slik: Husbygging og barnefødsel. Dermed ble det en stor svart strek over fjorårets fiske.

Som en følge av de nye reglene vedrørende farskapspermisjon, ble det fra 1.juli 2009 innført 10 ukers ”pappaperm”. Jeg og samboeren hadde i forkant snakket om mulighetene for å kunne ta noe av denne permisjon sammen i utlandet.

Da jeg og OP var på Carpin`On show i England i våres, ringte samboeren og fortalte at vi kunne få låne en leilighet i Frankrike av en arbeidskollega. I den samme samtalen nevnte hun at arbeidskollegaen hadde snakket noe om dammer og fiskere i nærheten av leiligheten, dermed var saken avgjort: Her kunne det ligge til rette for noe karpefiske.

.

Eventyret om Tim Paisley`s fangst av Half Moon Scale i Lac de St.Cassien ved Bridge Swim leses nok en gang.

.

Pappaperm i utlandet medfører at følgende utstyr skal med: Barnevogn, bæremeis, stelleveske, barneklær osv….. Regnestykket ble derfor enkelt: Jo mer barneutstyr som skulle med, jo mindre fiskeutstyr kunne medbringes.

Som karpefisker kan man fort komme til den vanen (uvanen) at man føler seg som tryggest når alt tenkelig utstyr befinner seg i bilen når man drar avgården til en økt med karpefiske. Så hvordan stripper man ned fra en ”full” Volkswagen Caddy, til et minimum av utstyr.

Marius Iversen skrev en fin artikkel på Fiskesiden om at karpefiske ikke trenger å vanskelig, tidkrevende og/eller utstyrskrevende. Allikevel er det ikke alltid like enkelt å legge ting hjemme, i alle fall ikke når man skal til utlandet med et minimum. Man føler jo at alt man har skaffet seg gjennom årene har en misjon og at det kan dukke opp situasjoner som kan kreve nettopp ”den” tingen. Det skal allikevel nevnes at jeg de siste årene har etterstrebet å gjøre mitt hjemmelige fiske så enkelt som overhode mulig. Jeg tror nemlig på følgende hypotese: Jo enklere man gjør sitt fiske, jo mer får man fisket og jo mer fisk får man.

Etter mye om og men, gikk følgende gjennom nåløyet:

2 stenger, 2 sneller, 1 håv, 1 veienett, 1 vekt, 1.5 kilo boilies, 2 bokser Pop up, 2 varslere (MicronM), 2 swingere, 1 kasterør, 1 håndfull formais, en håndfull tigernøtter og en boks med høyst nødvendige småsaker. Som avkrokningsmatte ble valget tatt om å kjøpe/låne et eller annet i Frankrike.

.

Utstyret som kom igjennom nåløyet. Skulle dette holde?

.

Stedet vi skulle bo het Roquebrune Sur Argens, gjennom dette stedet flyter elven L`Argens. Det var ikke enkelt å finne store ting om denne elven på nettet, men jeg fant til slutt en fransk artikkel som viste flere karpebilder fra nevnte elv. I tillegg var elven nevnt i et eldre Carphunters blad. Det skulle i tillegg vise seg at Roquebrune Sur Argens ligger ca. 20 minutters bilkjøring fra Lac de St.Cassien, et annet og ”noe”mer kjent karpevann. Dermed var det i alle fall karper i området….

For min egen del har karpefiske de siste årene handlet om ”mythbusting”, søken etter plasser, vann og fisk på Østlandet. Dette kan være arbeidskrevende og informasjon vanskelig tilgjengelig. Derfor ble fisket i L`Argens noe av det samme. Ingen info på forhånd om plasser, hvor mye fisk i elva det var i elva, eller hvordan forholdene var osv.

Ved ankomst Frankrike var det i tillegg nærmest håpløst å skaffe seg noe som helst info. Jeg prøvde tegnspråket til noen lokale eldre herremenn, men infoen de satt på var tilsvarende vanskelig tilgjengelig. Derfor måtte man stole på egne ferdigheter som man de siste årene har forsøkt å tilegne seg gjennom bøker, blader, filmer og egne erfaringer. Søken etter den perfekte swim hadde startet…… Å lete slik, er noe av det artigste jeg gjør innen karpefiske. Rett og slett prøve å lese vannet/elva på en slik måte at man gjør seg opp en mening om hvor karpene kan befinne seg til enhver tid. Dyp, strøm, vegetasjon, vær, trær, bunnforhold, vind, oksygen, mat er viktige faktorer i en slik funksjon. Å smyge slik langs en ukjent elv i Frankrike, er både spennende og lærerikt.

Valget falt tilslutt på utløpet av elven L`Argens. Et bitte lite deltaområde der elven gikk i sammen med en annen mindre elv før disse tømte seg i havet. Været hadde de siste dagene gjort L`Argens brun i farge pga. regn og valget falt nettopp på dette stedet pga. den andre elvens noe klarere farge. Ville karpene stå i fargeskillet mellom de to elvene og vente på godsaker som ville komme med strømmen?

Jeg gikk for foringsstrategien ”All In”, dermed måtte det skaffes fòr. Frolic er Siggens store kjepphest og valget ble derfor enkelt da både tilgang og økonomi tilsa at annet ikke var mulig. Det måtte bli en stor Frolic blanding ispedd forskjellige godsaker. Tigernøtter og mais ble kokt, boksmais ble kjøpt og jeg fikk tak i noen ferdigblandete partikkelblandinger. Ca. 20 liter av dette ble preparert og ferdigstilt i leiligheten, dermed var det foringsdags!

Swimmen var utpekt og fòret var klart, her skulle det fores. Vel fremme ved swimmen fikk jeg bange anelser da 2 parkerte biler stod faretruende nær hvor jeg hadde sett meg ut en plass, og anelsene stemte. Bivvy og pod var allerede oppstilt og 4 karpestenger pekt rett ut mot strømskillet. Her var det noen som fisket og det så ut som om de skulle fiske en stund. Derfor måtte det finnes ny(e) plass(er). Valget falt tilslutt på en lite tilgjengelig plass noen kilometer oppstrøms i elva og i et vann med tilknytning til elva. Her ble det dermed foret til den store guldmedaljen. Forballer store som håndballer og et lett dryss av boilies på toppen.

Tidligere i denne artikkelen har jeg ikke nevnt mine tidligere erfaringer med Frankrike og dets elver. Jeg har på mine 2 tidligere karpefisketurer bare konsentrert meg om fiske i elv (Moselle og Saône) og resultat av dette har vært 1 napp. Ja du leste riktig, 1 napp på 1 måneds fiske. På bakgrunn av dette, vil jeg påstå at fiske i elv er noe av det mest krevende du kan få foreta deg vedrørende karpefiske. Du kan ha lykken med deg og det er mye fisk i elva, eller du kan kjøre milevis langs elva uten synlige tegn av karpe.

Derfor var spenningen stor da jeg kastet ut det første agnet i elven L`Argens. Den brune fargen holdt seg fortsatt, men jeg håpet på at noen karper hadde funnet fòret mitt i løpet av natten og stod klare for mer.

.

Swim 1 i L`Argens

.

Etter noen timers fiske valgte derimot å styre mot neste sted hvor jeg hadde fòret i kvelden i forveien. Dette var som sagt i et mindre vann med tilknytning til elva. Vannfargen var klarere og jeg hadde funnet meg 2 fine ”features” å fiske imot (2 stk. overganger mellom ”weed” og hard grusbunn på ca. 2-3 meters dyp). På den ene stangen ble det satt på boilies på den andre formais. Dermed var det bare å sette seg ned å nyte stemningen på nytt.

.

Swim 2 i L`Argens

Swim 2 i L`Argens

.

Akkurat ved solnedgang, kunne jeg se antydninger til bevegelse i den ene stangtuppen. Denne ble etterfulgt av et par litt kraftigere rykninger (ikke lyd i varsleren), dette var derimot nok til at jeg satset på mothugg. Dette ble bekreftet med god motstand i den andre enden, og etter en spennende fight lå den første karpa i håven. Vekt 6.56 kilo. Beskjedent i karpesammenheng. Men følelsen av karpefangst etter eget ”detektivarbeid” kan aldri måles i vekt for min del, bare i fanget fisk. En utrolig godfeeling, og en bekreftelse på at man er på rett spor. Topp

.

Turens første fisk, detektivarbeidet har gitt resultat!

.

En time senere ble det tilsvarende bevegelser i den andre stanga, motthugg og fisk i andre enden. Denne var imidlertid mye lettere og jeg ble overrasket da det kom en liten malle til syne.

.

Mallefangst

.

Dermed var ”få første fisken spøkelset” av skuldrene og man kunne se frem mot de neste dagene.

I mellomtiden hadde jeg vært ved Lac de St.Cassien og sjekket forholdene. Jeg hadde aldri tidligere vært ved det sagnomsuste vannet og gledet meg derfor stort til dette. Se de berømte swimmene, resturantene, brua og forhåpentligvis: Fiskene. Det oser karpefiskehistorie av stedet.

.

Bridge Swim. Stedet hvor Paisley lurte Half Moon Scale.

.

Vannet i seg selv var utrolig kuult, viker, øyer, klart vann og swimmer over alt. Men det bar også preg av et hardt fiskepress, det var tidvis vanskelig å bevege seg langs vannet (i søken etter en gullswim) uten å tråkke i menneskelig avføring og søppel. I tillegg hadde horene gjort sitt inntog og preget bildet (positivt for noen selvfølgelig). Valget falt på ei lita vik til venstre for ”bridgeswim”, ok tilgjengelighet og et par spennende ”features” å fiske imot. Dermed ble foring foretatt.

.

Swimmen i Lac de St.Cassien, en trang vik med flere spennende saker å fiske imot.

.

Dagen etter første karpefangst i L`Argens var klart for turens andre forsøk. Valget falt naturlig nok på samme swim som hadde gitt fisk kvelden før. Ved solnedgang gjenntok historien seg, men denne gang med et langt hylende utras. Nok en karpe hadde latt seg lure av en boilies. Vekt: 6.42 kg. Resten av kvelden forble resultatløs.

.

Turens andre fisk.

.

Så dukket dagen opp hvor det skulle gjøre et forsøk i Cassien. Spenningen var tilsvarende stor da jeg kastet ut agnene på en godt oppforet plass (også her strategien ”All inn”), skulle ”Half Moon Scale” nok en gang la seg overliste? Etter bare 5 minutter ruller en karpe bare noen meter på utsiden av plassen jeg hadde foret, dermed steg spenningen tilsvarende. Karpene var i området. Etter ca. 20 minutter hopper en ny karpe ut av vannet og lager et drønn i den lille vika, også dette like ved plassen jeg har foret. Nesten samtidig blir jeg var mye bobler som kommer opp fra bunnen ca. 50 meter til siden for forplassen. Kan det tenkes at fiskene går der og spiser noe annet? Jeg velger derfor å flyttet en av stengene dit. Bare 5 minutter etter ser jeg en halv karpe over vann i det den er på vei ned igjen akkurat der jeg har lagt ut den siste stangen. Kom igjen nå…….

Men kvelden forble fiskeløs. Allikevel var stemningen, rullende karper og bare det at man satt i Cassien mer en nok til å kunne konkludere med at kvelden og opplevelsen var en av de fineste jeg har hatt ved et karpevann. Ikke umulig at vi sees igjen Lac de St. Cassien.

Dermed var pappapermen over og man kunne oppsummere 2 karper som tellende resultat. Ikke mange og ikke store, men allikevel vil denne ferien og disse opplevelsene sitte igjen som en av de fineste karpeturene jeg har hatt. Pappaperm i karpeland kan anbefales på det sterkeste.

“Stig Helge Basnes”

I går var man tilbake fra en ukes karpefiske i Frankrike. Vannet var Chateau Moulin, altså samme vann vi besøkte i 2006. Kommer nok til å lage en lengre rapport fra turen etter hvert bare bildene har blitt sortert og roen har senket seg igjen. Det ble blanking så det sang for min del, men fisk opp til 25 kilo ble fanget den uken så noe bør det være å skrive om.

Kveldstemning på årets frankriketur

De siste ukene før turen var det også en del fisking, men storkarpene har fått være i fred. Mye til ble lagt på småkarpefisking, men den meste av tiden gikk med til swimrydding, utfisking av sørv og generell fiskeforvaltning. Tidskrevende arbeid, men forhåpentligvis kan det gi uttelling en gang i framtiden.

Nå er jeg derimot supermotivert for litt store norske karper så vi får se om de vil være med å leke den nærmeste tiden.

Små speilkarper - Nydelige skapninger!

De siste dagene har det vært et strålende vær på vestlandet, at østlandet har fått litt snø er mottat med et stort glis på denne siden av fjellet..

Etter at søndagspasset som var planlagt gikk i vasken var jeg langt over middels fiskesjuk, så da Tor Inge sendte en sms om det var stemmning for en kveldstur på onsdag, la jeg inn en søknad i heimen og fikk pinadø utreisetilatelse, men med farmaninger om at noen overnatting ikke var så populært… (så det får bli en annen gang..)

Etter jobb var det å pile i barnehagen å hjem å lage lyn middag før alt stæsjet ble lastet inn i bilen og i takboksen, så var det å bare å komme seg av gårde til vannet Tor Inge tok sin 4 kils fisk for noen uker siden.

Jeg hadde en overnatting der for en uke siden, men det ble ingen fangst da, men et run var det da iløpet av kvelden så helt dødt var det jo ikke.

Etter en god halvtimes kjøring er jeg framme ved vannet, og det ser perfekt ut der det ligger å glitrer i solsteiken. Luft temperauren er ikke all verden, men det at sola har stått på i flere dager og vannliljene har begynt å komme opp lager små lommer imellom liljene og land flere steder ,og jeg har flere ganger sett karpene stå å sole seg i disse ”lommene” på soldager tidligere.

Den nye swimmen som ble ryddet tidligere i vår ble valget i dag, til tross for at vinden har stått på ned mot min favorittswim de siste dagene.

Grunne til valget var egentlig så enkelt at et skikkelig laaaangt kast ville treffe inn i ei sol lomme på andre siden av vannet som er litt smalt akkurat på dette stedet.

Det ble to turer å gå med alt utstyret, men omsider var jeg på plass og fikk satt opp podden og rigget stengene.

Så var det store spørsmålet som vanlig, hvilket krokagn som skulle settes ut og hvor..

Som ”vanlig” klarte jeg ikke å styre utenom en Mistral Rosehip 15mm popup, to av stengene fikk rosehip boilies, en fikk en 20mm annanas popup og den siste stanga ble utstyrt med en tigernøtt poppet opp med litt gul foam.

Pva sticks var laget i forveien så det gikk raskt å rigge opp å kaste ut, første kastet gikk helt over vannet og landet klokkereint imellom liljene ig land på motsatt side på ca 1 meters dyp, perfekt!

Annanas boilien gikk i samme retning 20 meter lenger til venstre og midt i liljebeltet, akkurat som bestilt.

En rosehip ble plassert 5 meter fra stangtuppen mot et par enslige siv som stikker opp fra ca 1,5 meters dybde på et sted det alltid viser seg fisk.

Tigernøtta fikk seg en flyvetur ned mot bukta der vinden har stått på de siste dagene, så da var det bare å benke seg å vente….

En liten halvtime seinere kommer Tor Inge dinglende igjennom bushen med sitt stæsj, og slår seg ned 20 meter til høyre for meg, greit å ha det litt sosialt når man først er i skauen.

Jeg rusler bort for å si hei, men har ikke før kommet bort før det skriker for full hals fra delkim,en på kortdistanse stanga med rosehip boilien, løfter stanga og kroker fisken som kommer som en rakett opp å plasker i overflata, og der fortsetter den å holde seg, plasker og ruller noe helt voldsomt før den roer seg ned litt og kommer mot land, merkelig oppførsel til karpe å være tenkte jeg, og det var ikke så rart for når fisken kommer mot bredden så er det en fin ørret på ca 600 gram, om det er den fluoriserende orange plastmaisen jeg har toppet boilien med som gjør utslaget eller at det lå noen ørretpellets rundt boilien vet jeg ikke ,men en artig bifangst var det uannsett.

Boilieöring

Et par linere på den ene stanga får meg til å spisse ørene litt ekstra, men det blir stille igjenn.

Så blir plutselig freden brutt av et vræl fra varsleren på stanga som er plassert i lomma mellom blekkene og land på motsatt side. Karpa er allerede oppe i overflata og velter seg og jeg ser at det er en fin fisk til tross for at avstanden er ganske stor. Fisken går rett inn i vannliljene, men stenglene er ganske sprø så sena klipper de rett av, etter et lite minutt har jeg fisken på min side av vannliljene og den durer rett nordover så snøret flerrer vannskorpa!!

Kan det være ny norsk pers?…. tanken slår meg en liten stund, men idet jeg ser fisken ser jeg at det skal holde hardt, for ved første øyekast så tenker jeg at den er rundt 2 kg, Tor Inge er klar med håven, men i den skal karpa under ingen omstendigheter inn i, den ruser av gårde gang på gang ,men tilslutt glir den inn i håven og Tor Inge løfter håven sikkert opp og årets første karpe er i boks, jippi!

Ser da at den er mye større enn 2 kg, men hvor mye…?

Matta ligger klar og vi løfter fisken opp å knipse et par bilder før vekt og målbånd kommer fram, lengden er 54cm og vekta er 3040 når veienettet er trukket fra, så 3kg prikk er fasiten.

Et par bilder til må til ,og karpa viser seg fra sin flotteste side og spenner ryggfinnen i været og er bare rålekker.

Mens vi holder på med bildene drar det av gårde på 20mm annanasen, men den slipper før jeg får tatt stanga, men akkurat nå gjør det ingenting, for en start på sesongen!

Resten av kvelden er det stille, men Tor Inge har et run og kroker en liten karpe som han mister rett ved land.

Det blir etter hvert råkaldt og alt rimer ned, det er nok et par kuldegrader da vi pakker sammen og setter kursen hjemover godt fornøyde, og gleder oss til fortsettelsen….

Her er årets første..

3 kilo og Asmund er i gang

-Asmund

Den befinner seg på maks kasteavstand og klaringen ned til vannet er ikke mange centimeterene. Jeg har mistet oversikten på hvor mange tackler jeg har satt fast i busken, men karpene stortrives under den og klarer jeg bare å få lurt agnet under busken er jeg sikker på at de kommer til å la seg lure.

Det var derfor jeg overbeviste meg selv om at jeg mått få meg en baitboat. Jeg har lenge vært usikker på om det virkelig kunne være nødvendig å bruke så mye penger på en fjærnstyrt båt, men etter flere år med sikling bestemte jeg meg her om dagen. Fiskekompaniet hadde en igjen av modellen jeg hadde sett meg ut, så i går tidlig gikk turen til Malmø for å plukke opp skipet. Opprinnelig skulle jeg fisket ett par dager når jeg først hadde tatt turen til Skåne, men et litt tettpakket program satte en stopper for den morroa.  I steden tok jeg meg tid til å svippe innom Tegelbruksdammen (igjen) for å titte litt rundt og drømme om fiskene som svømmer der.

Plutselig sto det en drøss karper 1 meter fra land og tittet på meg. 4 av de så ut til å ligge rundt 15 kilo, og en så ut til å være betydlig større. Muligens var det Sofia (sveriges største karpe). Den var gigantisk og brydde seg ikke om at jeg sto tett innpå den å stirret. Det hadde vært null problem å legge en brødbit på snuten til fisken, men så var det problemet med at vannet er en klubbdam og at fisket er forbudt for alle bortsett fra medlemmer. Det var bare traske videre mens fiskeiveren reiv og sleit i blodårene. Litt lenger bort snublet jeg over ennå flere karper. Noe mindre disse, men trolig rundt 10 kilo de fleste av de. Surt at kameraet lå igjen hjemme! Testet noen bilder med mobilen, men det ikke mye å rope hurra for..

Masse fisk selv om det ikke synes så godt med mobilkamera

I dag måtte jeg ut å prøvekjøre den nye investeringen. En halvtime i regnet gir ikke så mye erfaring, men enn så lenge er jeg strålende fornøyd. Båten er proppet full av lys og dioder (kanskje litt for mange), men flere av de skrues av. Greit å ikke lyse opp hele vannet når man kjører i mørket.  Rommet som fòret puttes i kan deles i to. F.eks en til hamp og en til boilies. De kan åpnes på ulike tidspunkt og på den måten kan man lettere spre agnene litt mer enn bare en sto haug med fòr som det ofte kan bli med baitboat. Det var også en egen utsløser for kroken, så krokagnet kan plasseres i ytterkant av fòret om man skulle ønske det. Strålende!

Tipper det kommer en grundigere test av båten i løpet av sommeren..

Skarp S60

Med målen 580x380x260mm og med en vekt på 7,5 kilo skal det blir ennå mer å slepe med seg på tur i år.

Nå er det bare å kjøre inn under "busken"

Pellets, boilies og knuste boilies

6 kilo boilies og 10 kilo pellets gikk med i det første vannet. Det høres kanskje mye ut da det bare er ett par dager siden isen slapp, men det blir raskt en del kilo når hver eneste potensielle oppholdsplass får en neve eller to med mat. Det skulle ta 2 timer å komme seg rundt vannet, men forhåpentligvis kan det gi uttelling etter hvert. De blir en ny runde i dag for å fylle på der maten forhåpentligvis har forsvunnet, og muligens også en fisketur etter hvert. Vi får se hvordan det går..

Neste stopp på programmet ble The ClayPit. Jeg hadde ikke mer enn satt ned boilieposene på bakken før jeg så at ikke alt var som det skulle. I sivkanten lå “Prikken” med buken i været og den så ut til å ha vært død en god stund.

Prikken for siste gang..

Det første som slo meg var at den kanskje hadde tatt kvelden grunnet alderdom. Brasma ser jo ut som en gammel fisk så den hadde kanskje fått nok denne vinteren, men tanken på at det kunne ha vært oksygenmangel der i vinter dukket opp i hodet. Vannet er en av de dypeste karpevannene i området, så det hadde vært rart om de skulle ta kvelden her, men jeg måtte ta meg en runde å lete etter flere “lik”. Brått dukket det opp en ny død fisk. Denne gangen en speilkarpe på ikke alt for mange kilo. Faktisk samme fisk jeg fikk HER (klikk for link)..

Kjipt

70 meter unna lå en ny død speilkarpe. Denne var en god del større og hadde den vært i live så tror jeg nok det ville blitt en ordentlig bra fisk med årene. Nakken var i hvertfall veldig imponerende!

Død speil rundt 5 kilo.. Ikke "flust" av slike i området, så dette var synd.

Videre rundt vannet dukket det opp ennå en død speil, men den lå litt for langt unna til at jeg var i stand til å se hvem fisk det var snakk om. Heldigvis ble ingen av de aller største funnet, så forhåpentlig lever de den dag i dag.

Nå begynner jeg å bli mektig lei av disse fiskedødene. For den andre vinteren på rad har det gått med fisk, men det positive i år var at det enn så lenge kun er disse som har dukket opp. Hva som har skjedd i ClayPit vet jeg ikke, og kanskje er det bare naturlig “frafall” som er grunnen. Det var i hverfall de siste vannet jeg hadde trodd det skulle stryke med fisk. Prikken har jo klart seg fint i flere århundrer (den så omtrent så gammel ut) så det var rart om oksygenmangel plutselig skulle blitt ett problem. Rundt 20 ulike fisk har jeg tidligere fått i vannet, så forhåpentligvis er det ett par håndfuller igjen ennå.

Senere i går kveld bestemte jeg meg for å fòre på litt i vannet i håp om å se noen av de gjennværende fiskene. De er vansklig å få øye på i vannet, men det er en ting som nesten alltid lokker de inn og det er chilihamp. 10 kilo står nå å klargjør seg i bøtta, så nå bærer det snart ut for å se om det er noe liv igjen..

Gutta på vestlandet har som vanlig kommet tidlig igang med karpefiske. Denne rapporten er litt sent ute, men når stakkars Asmund ble “askefast” i England tar ting fort litt tid. Med tanke på utvalget i fiskebutikkene i det landet så må jeg jo si at det finnes værre plasser å sitte fast noen dager.

Uansett, her er en rapport fra Vestlandet signert Tor Inge og Asmund.

Sesongen her vest er så smått sparket i gang , men et par napp og en mistet fisk har vært resultatet så langt.  Det er ikke mer en ei snau uke siden isen gikk så vanntempen har vært heller laber de første dagene etter påske..

Men sol og sørlig vind har fått farten opp på vanntempen og Tor Inge kunne melde om perfekte forhold på søndag, her forteller han selv om dagen:

Nydelig dag, med sol og svak vind som vekslet fra sørvest til nordvest. Begynte fiske kl. 13.30. Lite action og se, kun en ørret som tok tørt. Litt før klokken  16  ringer Rune og spør om ståa. Midt i samtalen kommer det et pip, så et pip til og snart raser det ut line. Rune og telefonen havner i lyngen mens jeg styrter mot den ene bunnriggstanga. Litt frem og tilbake i starten før det går seg fast i noe snagg. Rimelig høy puls nå. Så etter en stund gir jeg fisken litt line og om litt så er vi løs igjen og nå starter kampen for alvor. Nå bærer det i full fart tvers over vannet mens karpestangen står i bue som aldri før og jeg kjenner at det er alvorlig med krefter i andre enden.

Når den så nærmer seg siden jeg står på vil den videre inn i den grunne bukten ovenfor svimmen, men  jeg kjører den ganske hardt for å ikke gi den sjanse til å gå inn i nytt snag. Og det lønner seg.  Etter hvert får jeg endelig buksert karpa inn i håven. Årets første er et faktum!.. Skjelver værre enn bambi på isen nå.

Vekta viser 4,23 kg (etter å at kontroll veid veienettet etterpå så jeg det veide 220 gram) så korrekt vekt er vel 4 kg blank.

Følelsen er ubeskrivelig, og jeg tror ikke mine egne øyne. Etter litt kos og klem og blitsregn, går den fint ut igjen.

Så begynner det i bli liv i vatnet. Når klokken er 17 er det rett som det er plasking og ringer rundt om.  17.45 plasker det 5 meter på sørsiden av meg, bare 3 meter fra land.

Jeg bytter plass på to stenger og plasserer duppstanga i området rundt plasket. Jeg får knapt dratt inn slakken på stanga før det piper til igjen. To små mais sitter i kjeven på en liten karpe. Den raser bananas rundt om over alt før jeg får lurt den opp i hoven. Så litt komisk ut med en 400grams karpe i en 42″ hov. I tilsynelatende fin form den og, etter en lang vinter.

Nå roer det hele seg litt ned, mens aurene vaker mer og mer. Halv 8 gir jeg meg, på tross av at god tiden nå var i annmarsj.

4 kg og en fin start på sesongen

Kraftig plugg!

Den store ble tatt på methodfeeder og ferdiglaget Korda fortom, krokstørrelse 6.

Det satt tre mais på håret, den nærmest boiliestoppen var enterprise sin plastutgave. Methodmiksen var mais, hamp, moste boilies, malte tigernøtter, mariekjeks, og bloodworm pellets. Funka greit så det ut for.

Tor Inge

For en ukes tid siden var jeg en liten tur i England med Stig Helge. Karpemesse er jo aldri feil, så etter flere år på messe i Nederland fant vi ut at England og Carpin´On messa kom til å bli mitt i blinken. Ingen store innkjøp sto på agendaen, men noen kroner klarte man likevel å bruke opp. Kanskje ikke så overraskende. Messehallen var gigantisk og befant seg ved en lukseriøs golfresort på landsbygden i Essex.  Five Lake resort som den er bedre kjent som består av overvettes luksus og kombinert med med fiskeutstyr, øl og gamle helter satt det hele som det skulle. Helt klart noe som bør sjekkes ut igjen neste år. Foredragene var over all forventning og muligens var Terry Hearns slideshow av hans fiske i Themsen det siste året blant det råeste jeg har sett. Alt som kunne krype og gå av fiske-celebriteter var på plass. Martin Locke fortalte om den nye verdensrekorden i Rainbow og viste bilder og film av fisken som ikke tidligere har vært vist. Rod Hutchinson signerte bøker og det samme gjorde Lee Jackson, Chris Ball og Tim Paisley før hele hurven havnet på flatfylla i lobbyen. Strålende med andre ord.

Det mest sjokkerende å melde var kanskje at jeg spiste mer middag en Nutrabaitsjefen Bill Cottam. Han havnet tilfeldigvis på nabobordet, og hvem skulle tro at gigantiske Cottam (som får alle 80 lbs karpene til å se små ut) kun spiste salat.! Selv bøttet jeg ned stek på høykant til misunnelige blikk..

Kommer litt videosnutter fra foredragene etter hvert…

Foredrag, gakk-gakker og karper

De små brune pubene måtte selvfølgelig også besøkes. Her med Premiere Baits en sen kveld..

Stig Helge i god form etter en håndfull Guinness

Terry Hearn underholdt en smekkfull hall

Fiskeutstyr var det også mer enn nok av..

Baitboats i alle former og fasonger

Ikke helt slik man er vant til å se utstillingsdokkene på H&M