Etter en raskt middag var det i går igjen tid for en ny natt under stjernene. Vannet jeg egentlig hadde tenkt til å besøke hadde fått kjørt seg litt under regnværet den siste tiden. Skal man ut på noen av de aktuelle fiskeplassene blir man nødt til å gå et lite stykke, men stien var blitt så full av vann og gjørme at jeg bråbestemte meg for å legge natten en annen plass i steden.

Karpene i The Clay Pit har ikke vært så greie å ha med å gjøre i år, så jeg satte kursen mot vannet med håp om å få lurt opp en speilkarpe eller to. Her så heldigvis vannstanden ut til å være bortimot normal, noe som nærmest er et mirakel i disse dager. Stengene lå som vanlig ferdigrigget i baggen, så ikke alt for mange minutter senere var agnene godt plassert. Klokken var ikke blitt mer enn 2000 da jeg krøp ned i soveposen. Planen var å slappe av maksimalt, og det klarte jeg også å få til..

Helt fram til midnatt. Da begynte receiveren å vibrere. Det manglet mye på å være en heftig screamer. Det var kun noen små pip mens hangeren hoppet opp og ned. Jeg mistenkte det hele å være en “liner”, men det virket også litt rart da stanget var rigget med en lang leadcore-fortom og backleads. Mothugget ble satt inn og sannelig var det fisk på kroken.

Det var ikke mye trøkk i fisken så tankene gikk mot en gammel kjenning som ikke akkurat er kjent for å fighte spesielt godt. Tankene så ut til å stemme godt da en brasme gled over håvkanten like etter på. “Prikken” igjen.. For tredje gang denne sesongen.

Man kan jo begynne å lure på hvordan det er mulig. I år har det kun blitt fanget 1 karpe i vannet selv om det totalt er fanget rundt 20 ulike eksemplarer der opp igjennom årene. Hvordan denne brasma har klart å finne fram til krokagnet tre ganger i år uten at karpene har rukket fram først er for meg uforståelig. Kanskje jeg skal starte med brasmefiske isteden og døpe om denne siden til Brasmefeber..

Vel, uansett var det ny toppvekt på fisken noe som innebar en ny pers på brasme for min del. Den hadde lagt på seg godt siden sist, så de magiske 4 kiloene ble omsider brutt. Det er fortsatt plass til mye mer mat i den brasma, så fortsetter den i dette tempoet kan den bli stor..

4075 gram..

Resten av natten var det stille. En elg herjet litt i krattet bak bivvien, men bortsett fra den virket det som om alle dyr (både med og uten finner) holdt seg i ro. Stormen var på vei, det ulte i tretoppene og forholdene var igrunn fine i mine øyne, men det var ikke tegn til liv. Vinden roet seg i det lyset kom tilbake, og morgenen ble brått kjempefin. Desverre var det jobb igjen i dag så morgenhugget var det bare å glemme. En karpe hoppet ut av vannet 20 meter bortenfor venstrestangen mens jeg pakket sammen. Surt, men man må jo nesten jobbe litt å skal man få muligheten til å dra på fisketur igjen..

Tags: Brasme, ClayPit, PB, Prikken