Tekst og bilder: Åsmund Isaksen
For å få fisket kokte Kenneth og jeg ihop en smart plan om å ta med oss våre familier ut for en grilltur i det fine været. At mesteparten av bagasjen skulle bestå av rod pods, stenger, sneller, stoler, agn og alt man trenger for å fiske, sto med liten skrift helt nederst… Som sagt så gjort, vi dro med oss koner og barn til et vann hvor det går greit å komme til med barnevogn (og tralle), rigget oss opp, fyrte i grillen og koste oss. Fisket var temmelig tregt, men med mye ståk og styr på land er det kanskje ikke så rart. Det var uansett ikke feil å komme seg ut, tenkte vi, og selv om vi ikke fikk fisk, fikk vi da i det minste fisket. Det var en fin formiddag. Robert titter innom, og etterhvert Kommer Ariakas med familien sin også, og vi har det riktig så hyggelig.
Litt utpå dagen bestemmer Robert og Kenneth seg for å ta en runde rundt vannet og se om de kan se noe fisk. Etter kort tid kommer Kenneth i vill fart tilbake, uten å si noe annet “Åfyttisatan for noen karper!!”. De hadde altså funnet fisken. Jeg ble med bort, og ganske fort kunne jeg nyte synet av to vakre skjellkarper som sto og koste seg i vårsola. Innimellom ti tonn med snags… Kenneth vil prøve seg, desverre har han bare med seg ei nifots lettspinnstang med .23 snøre på, men han fester en liten waggler, hiver på et par maiskorn og lar det stå til. Og det står til… Ikke lenge etter at agnet har roet seg under duppen, forsvinner det og kroken inn i gapet på den ene karpa. Duppen går under, Kenneth er smått forvirret, Tor Magnus står og gaper, og tilslaget sitter godt. Karpa setter avgårde innover i snagget, og en herlig fight begynner. Litt ut i fighten virker karpa overraskende klar for håven, og Tor Magnus gjør et forsøk. Det gikk dritt. Ikke spesielt sjokkerende, for dette er ei sterk karpe, og den setter avgårde utover igjen. Kenneth begynner å ane at dette er noe annet enn å pumpe langer fra dypet, og aner konturene av et hjerteinfarkt, der han står med sin nifots lettspinn, og hører det skrike i snella… Etterhvert får han fisken inn igjen, kun for å oppleve at den snagger solid. Kun få meter utenfor der han står. Etter å ha prøvd det meste innser han at det kun er en løsning, han må uti vannet. Vannet holdt 12 grader, og selv om han har for vane å bade før første mai (klarte ikke det i år), er det ikke bare stas å begynne å balansere seg ut på den glatte bunnen.
Han står i vannet i nesten en time, fighten varer i drøye halvannen, men til slutt flytter karpa seg, og vi hører atter en gang skriket fra bremsen. Så snagger den igjen… Og så kommer den løs igjen. Denne gangen viser fisken seg, og vi forstår at det nærmer seg slutten. Etter å ha løftet den opp noen ganger, kun for å oppleve at den setter avgårde igjen, får endelig Tor Magnus håven under den, og vi kan samles i et unisont gledesbrøl.
Kenneth var utkjørt, og kan bare legge seg bakover i grasset. Med et digert smil om munnen. Ny art, ny foreningsrekord og en usannsynlig vakker karpe.
Karpa veies inn til 7200 gram, slett ingen dårlig debut for Kenneth som karpefisker. det er en helsikes bra debut faktisk, og jeg er dypt imponert over innsatsen! Gratulerer kamerat, vel fortjent fisk!! Etter den obligatoriske veie-, beundre- og fotografereseansen blir fisken sluppet ut igjen der den hører hjemme. Vi var redd den skulle være helt sluttkjørt etter hardkjøret, men all tiden i snagget ble åpenbart brukt bra. Den sparker i fra nærmest umiddelbart, og før vi rekker å si “hottdiggetydamn for en rå fisk!” er den tilbake i sitt rette element.
