Kroppkärr ved Karlstad var plassen jeg hadde mine første skikkelige karpeforsøk. Fòringskampanjer, båtfiske og lange netter ble lagt ved vannet. En og annen fisk lot seg også lure, men som regel var det blankepass det ble..
.

Jeg trodde ikke jeg var så gammel at jeg hadde fisket med monkeyclimbers, men da jeg her om dagen snublet over dette bildet i fotoalbumet viste det seg at jeg hadde tatt feil. Monkeyclimbers, fjelltelt og en 3 timer gammel Audi 100... Gamledager på "Piren" i Kroppkärr
.
Fiskene i Kroppkärr vokste ikke unormalt raskt, men de stoppet aldri helt å vokse. I jevnt tempo ble de gradevis større for hvert år som gikk, og i år da det nesten rant over av rapporter om 15 kilo+ fisk, bestemte jeg meg for at det var på høy tid å legge turen tilbake til vannet.
.
.
Til min store glede var “Piren” ledig. Mye av fisket i vannet skjer fra båt eller platform, men har man ikke tilgang til denslags er det nesten bare piren som gjelder. Store sivskoger gjør tilgjengeligheten vrien, så det piren er alltid et godt utgangspunkt. Et par gamle bekjente fisket fra båt ute i vannet og de kunne fortelle om eventyrlig fiske de siste ukene. Desverre var det nå blitt steindødt igjen noe som er typisk for vannet. En liten uke hvor hele bestanden hiver seg på krok, etterfulgt av uker med blanking. Jeg har igrunn tilgode å treffe noen av de gode periodene, men med agn i vannet så finnes det i hvertfall håp om fisk. Det var forøvrig ikke lenges siden vannets mest ettertraktede skjellkarpe hadde latt seg lure. Fisken som sjeldent kommer opp og alle de lokale drømmer om å fange. Nå var vekten kommet helt opp i 15,94 kg. Den samme fisken veide knapt 11 kilo sist jeg fisket i vannet. Ikke dårlig når Karlstad omtrent ligger på samme breddegrad som Oslo.
Fisket satte etter hvert igang. Langt holdt og store agn er rett medicin på denne plassen. Brasmene og suterene er en pest og en plage, men doble og tripple 20 mm boilies gjorde susen. Ingen plagsomme brasmer på 200 meters hold, men heller ingen karper. Helt dødt på fòrplassen, men jeg trøstet meg med at de andre rundt vannet også sleit. I det minste satt jeg på tørt land og blanket. Ikke ute i en båt..
.
Den 3. formiddagen begynte nappalarmet å rope om oppmerksomhet mitt i egg og bacon frokosten. Ut av bivvyen bar det, men Kalle Anka var den skyldige. Denne gangen hadde flytefuglen flydd rett inn i sena og surret seg fast. Herlig!. Mest jeg forsøkte å få løs gakkgakken dro det avsted på stang nummer to. Ut i båten bar det, men det kunne jeg spart meg for. Nok en gang var det en and som sto bak. Denne gangen var den riktignok kroket i nebbet, men det gjorde ikke saken bedre. Tilbake på land hadde jeg brått to ender å løsne og det ble et voldsomt leven før de kom seg avsted igjen. I det jeg slapp tilbake and nummer to så jeg til min store forskrekkelse at båten hadde begynt å drive avsted. Fantastisk! God vind og gummibåt uten eier er en dårlig kombinasjon. At vannet er utigjengelig på andre siden gjorde heller ikke saken bedre. Det var ikke annet å gjøre en å få av seg klærne i hui og hast og legge på svøm etter skuta. Kaldt som satan var det, men forhåpentligvis var det sesongens siste bad. Drøye 500 ut i vannet fikk jeg tatt igjen båten og slept den tilbake. I løpet av svømmeturen hadde noen lokale helter samlet seg og tittet på den gale figuren som svømte runt med en båt på slep i kulda. Da det gikk opp på de at jeg var nordmann ble det nesten for mye for de. Makan til morro har de ikke hatt i Värmland på mange år. Fint å kunne stå for underholdningen en gang i blant.
.
.
Etter en snau uke var det fremdeles like dødt i alarmene. Sakene ble pakket og turen gikk så småning om hjemover igjen. Det er nok ikke mange årene til toppfiskene runder 20 kilo, så jeg skal nok tilbake igjen snart tenker jeg..
Det ble forøvrig en liten stopp innom Sk-Hookers klubbdamm i nærheten. En strøken liten dam som jeg fikk min første flytebrødkarpe. Nå har fisket blitt privat, men det ryktes om at man kan booke seg inn, så det spørs nok om også denne plassen må besøkes igjen. At toppfiskene veier over 15 kilo og at vannet er mindre en Kassut gjør jo også sitt med den saken!
Tags: Kroppkärr, Sverige, Svømmetur





Synd de ikke ble noe fisk OP, men neste gang… Er sugen på en tur dit selv snart, har mange gode minner derfra! Morro å se at fjällisen vokser, da jeg fikk den i 2002 lå den på 8-9kg.
Har jo vært noen fantastiske fangster derfra i år, så det var synd det ikke ble noen på deg OP. Du kommer nok sterkere tilbake neste år!
Ja mener å huske du hadde noen syke turer dit med masse fisk. Får komme deg tilbake å fange 18 kilosen..Det hadde vært saker.
Ja neste år smeller det..hehe