Tok med fruen på en kveldstur i går. Målet var å lure en karpe eller to i The Claypit, men en real brasme hadde jo heller ikke vært feil. Da vi pakket utstyret inn i bilen kom tidenes Haglbyge. Jeg har aldri sett maken til hagl. Det gjorde nesten vond å befinne seg utendørs. Troen på fisk sank raskt da vanntempen måtte ha halvert seg etter den kalde skuren med isbiter. Tydelig hadde vi flaks, for da vi senere kom fram til vannet, viste det seg at skuren hadde passert lenger bort. Flaks! Vanntempen var fremdeles bra..
Det snør, det snør....
Vi rigget så hver vår stang. Jeg satset på en Methodfeeder med en 15mm boilie, mens Ina kjørte på med plastmais i steden for boilie.
Det skulle ikke ta mer enn en times tid før det dro avsted på boilien min. Desverre hadde sena gått rundt en rot på bunnen, og alt satt “dønn” fast. Gode råd var dyre, men heldivis er jeg dårlig på å rydde ut av bilen. Langt der bak inne blandt gamle boilieposer og sure sokker fant jeg vadebuksene. En liten løpetur senere var jeg ute i vannet med stangen under armen. Sena kom seg fri og til min store overraskelse hang fisken fremdeles på. Du skulle vise seg at det var samme brasme jeg kroket på omtrent samme tiden i fjor! Den var like “stor” i formen, men fremdeles syltynn.
Til våre kjære svenske lesere må jeg fortelle at stor brasme i Norge ikke er helt det samme som i Sverige. Får man en norsk 4 kilos glir den rett inn på topp 10 over Norges største brasmer. Jeg var med andre ord veldig fornøyd med denne gamle kjenningen. Vekten var 25 gram mindre enn i fjor og viste dermed 3825 gram. Ikke helt på samme nivå som Bysjön, Rögle dammar og Hossmoån, men knallbra til Norge og Akershus å være..
3825 gram / 62 cm
25 gram ned siden sist
Det skulle ikke ta mer enn en liten halvtime før det igjen dro avsted. Denne gangen var det fruens plastmais som hadde vekket interessen hos en fisk. Fisken hang på, men så kom en rask rusning mot høyre og vips så var den borte. Vi rakk aldri helt se hva det var som hadde latt seg lure. Muligens var det en karpe, men det kunne strengt talt like gjerne hvert en brasme. Det hadde vært spennende om det var flere store brasmer i vannet enn kun den ene.. Må si det var en meget frustrert frue der uti i skogen!!
Vi fisket noen timer med dupp/mais utover kvelden, men noe mer liv var ikke mulig å klemme ut av vannet. Etter en kaffekopp i halvmørket bestemte vi at nok fikk være nok..
Forhåpentligvis ønsker dama revansje på fisken hun mistet, så da finnes det håp om at det blir flere fisketurer på meg 
