Etter å ha opplevd tidenes sørvfiske i Skinnerflo nylig (kommer mer om det i AOF etter hvert)  ble det en natt hjemme i senga for i sove litt. Sånn halveis utvilt mandag morgen gikk turen til bilbutikken for å investere i ny fiskekjærre. Ett par timer senere var kontrakten underskrevet og med beskjed om at bilen var klar på onsdag ettermiddag gikk turen hjemover igjen. Nok en gang måtte jeg trygle min mor om å kjøre meg til skogs og det gikk jaggu bra. Liten ide å sitte hjemme uten bil, så 2 timer senere ble jeg droppet av i veikanten ved et lite karpevann med beskjed om å stå i veikanten 2 dager senere for avhenting. Strålende!

Det er veldig lite fiskeplasser i vannet så da plassen jeg hadde sett meg ut plutselig var okupert av 2 båter ble jeg en smule skeptisk, men etter litt dytting og pesing fikk jeg lirket opp telt og fiskestenger mellom pionierene..

Bivvied up (halvveis under en båt)

Karpene i vannet havnet der vistnok så sent som i 2004, men 3 av 4 landede fisk så langt har veid 7 kilo. Spenningen var derfor stor med tanke på hva de kunne veie i år. Tross sinnsyke mengder mygg ble jeg sittende å spise grillribbe til langt på natt og troen på action var stor. Det skjedde desverre ikke mye den natten og da jeg våknet med sengen full av små kjipe maur neste morgen skjønte jeg at det kanskje kom til å bli segt. Det er kun 20 fisk i vannet og befinner de seg i andre enden hjelper det ikke om riggen er optimal og boiliene er rykende ferske.
Tirsdag morgen ble etter hvert til tirsdag kveld og trua dukket igjen opp. Karlsson meldte ifra at han skulle ta seg en tur etter fòringsrunden, og mens jeg ventet på han rullet det en karpe over venstrestangen. 20 minutter senere rullet det en fisk perfekt over foret på høyrestangen.. Spennende!

Karlsson med hund dukket etter hvert opp og vi klemte nedpå ett par chilidogs. Rullingene på fòret stoppet opp og da regnet etter hvert ble for drøyt for karlssons GoreTex dro han hjem igjen. Det begynte å bøtte ned vann fra himmelen så det var ikke annet å gjøre enn å krype ned i soveposen med en god bok å fortsette ventingen.
Våknet utvilt onsdag morgen uten å ha hørt et pip fra nappalarmet. Jeg hadde vært sikker på at noe skulle skje i løpet av natten, men neida..
Heldigvis har det seg slik at når man våknert og innser at det ikke har blitt noe så er utrolignok den beste perioden på døgnet igjen. Sent på formiddagen viser seg igjen og igjen at leverer godfisk. Helt fram til kl 12 er igrunn en veldig bra periode. Nok en gang skulle det vise seg å stemme. kl 1030 peip det i telefonen som lå ved siden av stengene. På vei bort endrer ringetonen lyd og går over til skriking fra nappalarmet. Mothugget settes in og karpe er på!
Etter 10 minutters strabaser i vannliljene begynner den å nærme seg håven, men så skjer det noe som ikke skal skje. Leadcorefortommen ryker rett av! Denne delen er trolig den som tåler mest av hele oppsettet og de skal ikke ryke, men opp kom det uanstt en perfekt kuttet leadcore. Hvordan det gikk til aner jeg ikke, men samme kan det være. Fisken plasket en sise gang og ble borte i blekkene.

En smule forbannet begynte jeg å pakke og noen timer senere var jeg på vei til Ski for å plukke opp den nye fiskebilen..

Vente, vente, vente og vente..

Bli og fornøyd gikk turen hjem fra bilsjappa med den nye fiskebilen. Turen gikk rett hjem og utstyret ble kastet inn i lasterommet. 30 minutter senere var jeg på vei mot Ulsrud. Jeg hadde egentlig planlagt en lengre tur på Ulsrud, men jeg måtte innom TomOle på torsdag etter forsyninger og litt andre gjøremål i helgen satte en stopper for langturen. Det fikk i steden bli en overnatting og fisking fram til ” Trollet” åpnet dørene. Nå er jeg ingen stor fan av å fiske karpe uten å ha gjort grunnarbeidet med foring god tid i forveien, men det hender at enkle overnattinger kan levere og det var nettopp det jeg håpet på denne natten. Rigget meg raskt opp for litt nærdistansefiske (30cm unna stangtuppen) og satt meg rolig i teltet med håp om at karpene kom til å sige inn utover morgenkvistet.

Våknet kl 0500 av at det peip i receiveren og jeg spratt opp av sengen og løp bort til stangen. Etter en drøy fight under stangtuppen dukket en suter opp i håven. Det begyner å bli mange år siden sist jeg fikk suter i Ulsrud så det var igrunn trivlig nok. En av de gode gamle Jovannsuterene fra 90-tallet holdt koken gående ennå selv om den så ut til å ha nærmet seg pensjonsalderen. Lengden viste 50,5cm og vekten stoppet på 2225gr

Det begynner å bli noen år siden sist jeg holdt i en Ulsrudsuter

2 kaffekopper og 1 time senere dro det avsted på stang nummer to. Denne gangen var det rett art som sto bak. En hissig karpe stanget rundt i lang tid før den etter langt tid gled opp i håven. Det var virkelig trøkk i fisken selv om det trolig var en av Ulsruds aller minste karper som hadde latt seg lure..

5,4 kg, men Ulsrudkarpe er Ulsrudkarpe

Planen var å holde det gående på plassen til det ble kvelden og “kjelleren” åpnet, men da klokken var blitt 12 hadde 4 barnehager og 400 vokse vært innom swimmen og jeg hadde igrunn fått nok. Pakket sammen og satte i steden kursen til et annet vann resten av dagen. Mer om det kommer en annen gang…

Tags: 5 kilo, Suter, Ulsrud