Vi fikk rigga oss opp og jeg la et agn helt inne ved sivet på rett under en meters dyp, et på den felles fôrplassen på halvannen meter og det siste ute mot kanten ned mot dypet. OP hadde en på fôrplassen, og to på kanten ut mot dypet. Det tok ikke lang tid før det begynte å pipe, og den første brasma ble landet… Ufisk!
Det ble en tidlig morgen… Presis kl 5 ulte det i varsleren min, det var agnet som lå ute på den felles fôrplassen som hadde blitt for fristende for en av karpene. Jeg var langt inne i drømmeland når fisken tok, og det var på ren refleks ålte jeg meg ut av posen og fikk hevet meg over stanga. I følge OP var det en screamer, jeg var altfor langt vekk til å merke det, jeg skjønte bare at det peip. Etter noen sekunder midt mellom drømmeland og våken tilstand kom jeg til meg selv, og skjønte at fisken hadde kjørt inn i sivet like ved der det andre agnet mitt lå. Vi hev oss i båten og merka fort at håven lå igjen på land.. Vi hadde heldigvis ikke nådd mange meterne ut, så det gikk kjapt å hente den. Fisken satt ikke hardt fast så det var ikke mange minuttene før det la en karpe i håven, og Team Masturbait var med i jakten på seieren. Inne ved land ringte vi veie-gjengen og fikk høre at det var lørdagens første fisk! Yes! De skulle hive seg i bilen og komme så fort som mulig. Imens tok vi en kjapp forhåndsveiing som viste rett over 5 kg, en ganske slank fisk. Vi fikk sekka fisken så langt ut jeg kunne vasse med bokseren på, og satt oss til å vente på veiegjengen
De var kjapt på plass, og kunne fortelle at en annen fisk hadde blitt ringt inn mens de var på vei til oss, og de skulle kjapt videre. Fisken ble veid inn til 5300g, og Team Masturbait var i siget! Det var umulig å sove, så vi tok oss en kaffe eller to, og ikke minst en øl for å ære karpegudene, akkurat som tradisjonen fra Damtjern.
Etter noen timer tok vi oss en tur bak swimen for å titte på den lille bukta/dammen bak oss, som så ganske artig ut. Der hadde OP sett fisk dagen før, så vi tenkte at det måtte være et ypperlig sted å spotte litt fisk for moro skyld. Vi hadde ikke stått og titta i mer enn et par minutter før vi hørte en velkjent kimende tone: run! Vi beina det vi var gode for, jeg i høye slagstøvler og OP i pilkestøvler! Jeg kasta meg gjennom greinene bak swimen, ut mellom bivvyene og røsket tak i stanga. Der var den velkjente følelsen: Carp on! Fisken hadde tatt boilien som lå inne ved sivet, og hadde selvfølgelig svømt rett inn dit. Tenkte først at vi måtte ut i båten, men det tok ikke lange tiden før fisken var utenfor sivet igjen, og jeg fikk fisken nærmere og nærmere land. Ikke lenge etter lå den i håven, og den var større enn den forrige! En ny telefon til Rikard i veiegjengen og de var på vei.
De var kjapt på pletten og vi fikk veid fisken til 6300g, nydelig skjellkarpe som den forrige, akkurat en kilo tyngre. Jeg smilte bredt og var fornøyd
Fisken ble satt tilbake og gled av gårde i det humusmørke vannet. Jeg kunne knapt tro det: to fisk på en morgen i Sveriges største karpekonkurranse, og jeg hadde fått halvparten av alle fiskene hittil i konkurransen! Team Masturbait ledet MBCC 2008! Før veiegutta dro av gårde spøkte vi med at det bare var å bli her, det var jo ikke lenge igjen til neste fisk kom på land og vi satte nådestøtet på konkurrentene… Og av og til får man det man ønsker seg…
En ny øl ble fortært til ære for den nyfangede karpa mens vi ventet spent på noen oppdateringer om fangster i løpet av morgenen. Så var det på tide å legge ut agnet i sivet igjen, og jeg satt meg i båten og begynte den korte turen ut til sivkanten med agnet mens OP holdt stanga på land. Jeg kom ikke lenger enn et par meter før det kom et par pip i varsleren til OP, indikatoren hoppet litt opp og ned: et klassisk brasmerun, men man vet jo aldri… OP la fra seg stanga mi og klinka til på sin egen: fisk! ”Oi!” kommer det fra OP. ”Bssszzzsssszzzssszzzssszzz!!!!” kommer det fra snella… Fisken hadde tatt agnet som lå aller lengst ut fra land, og den tar line selv på den avstanden, så vi skjønte at det ikke var snakk om småfisk. Her var det ikke noe poeng å ta sjanser: OP kom seg kjapt i båten og jeg skåta oss utover mens OP pumpa med stanga det han var god for. Det var ingen tvil om at fisken var stor, OP skalv som en liten unge som akkurat har blitt tatt på fersken i epleslang på vei utover… Snart var vi nesten ute ved fisken, og den kom opp mot overflaten. Hodet kom opp over vannet, og det var ingen tvil, det var en bjässe! Idet jeg så fisken var det nesten så jeg fikk fiskeskjelven selv, den var grom, og lang! Fisken gjorde et par korte forsøk på utras, men de var fåfengte, og snart lå den digre fisken i håven. OP jubla, og jeg jubla. Jeg fikk av håvskaftet og rulla sammen armene til håven og fikk halt fisken opp i båten, den var tung, og så helt enorm ut der den lå mellom oss i bunn av båten! Nå var det ingen tvil, det var tid for en manneklem! Allerede mens vi var på vei inn ringte vi veiegutta, men vi rakk å snikveie/måle fisken før de kom. 93 cm! Like lang som Sofia fra Tegelbruk, og nesten for stor for avkrokingsmatta… OP holdt fisken i vannet i veienettet mens vi venta på Rikard med følge (veiegutta), og de var som vanlig kjappe.
OP fikk fisken over i veienettet, og etter litt opp og ned stoppet saltervekta på 12380g! Ny PB i Norden for OP, og Tema Masturbait ledet ALLE delene av MBCC 2008. Det ble en ordentlig photoshoot ute i sivkanten før fisken svømte av gårde i morgensola.
Det ble ingen flere fisk i konkurransen den morgenen, så vi hadde fanget 3 av 5 fisk totalt, overlegent! Nå var det endelig tid til å spise litt, så det ble den tradisjonsrike ”egg og bacon frokosten”, med øl til; det er viktig med tradisjoner!
Det var lite som skjedde fiskemessig resten av dagen, det var stort sett soling og øldrikking som stod på planen. Men som vanlig skjer det jo ting uansett… Midt på dagen kommer det en kano glidende sakte forbi omtrent ute ved markørene våre. OP er jo dere kanskje husker spesielt glad i kanopadlere… De passerer en markør, to markører, tre markører, og så sakker de av før den fjerde, og tar godt tak i den! Jeg gauler det de er god for og en kanopadler titter forskrekket inn mot land før de padler det de er gode for ut av syne.. Alltid moro med kanopadlere…
Utover dagen tar vinden bedre tak, og det blåser friskt inn i bukta, enda sterkere enn dagen før, så ting lover godt for kvelden og natta. Ut mot kvelden kommer det en liten jolle kjørende fra venstre, og får motorstopp et godt stykke utenfor markørene våre. Han haler og drar i motoren, får den i gang, og kjører to meter før den stopper på nytt. Sånn holder han på noen ganger før han gir seg, og begynner å ro. Eller riktigere sagt skåte… I motvind… Hvem er det som gidder å skåte i motvind?? Det er jo tydelig at han skal et stykke, men han gir seg ikke, skåte skal han… Svensker! Men han kommer seg ut av syne til slutt. De som satt på swimen noen hundre meter unna hadde sett første del av scenarioet: han hadde kjørt så nærme land at han først hadde tatt med seg en av senene deres og så kjørt motoren i bunn! Herlig…
Resten av dagen var det stille både på fiskefronten og ”sprø ting som skjer mens man er på fisketur”-fronten.
Konkurransen gjorde fiskinga enda mer spennende enn normalt, og på tross av at det var rolig på plassen klarte ingen av oss å roe oss ned til den vanlige karpefiskepulsen. Det at vi var i ledelsen ble nesten litt mye, kanskje fordi ingen av oss hadde forventa det. Vi klarte knapt vente på at go’tida neste morgen skulle starte, kanskje med flere fisk i håvnettet?
Det ble en urolig natt. Fra kl 3 og 5 hadde vi minst fire brasmerun, og da var det lite annet å gjøre enn å hive seg i båten og legge ut agnene på nytt… Brax-jävlar!
Når lysninga kom for fullt var det slutt på brasme-kjøret, men rett før halv seks kommer det noen brasmelignende pip fra varsleren. Det ante meg at det kunne være noe annet, så jeg hev meg ut av posen og klinka til! Det svarte kontant med tunge rykk der ute, fisken var allerede inne i sivet, men det var ingen tvil, dette var karpe! Heldigvis tok det ikke lange tida før jeg fikk lirka den ut av sivet igjen. Der var den sjanseløs, og gled etter noen få minutter inn i håven med OP sin hjelp. Enda en karpe! Dette begynte å bli vel drøyt, nå hadde vi økt ledelsen enda mer selv om fisken ikke var av monster-kaliber… Vi ringte Rikard og Co; de skulle komme så fort de hadde fått håvet karpa som fiskekompisen fighta idet vi ringte. De var som vanlig kjapt framme, og vi veide den slanke skjellkarpa til 5100g.
Fisken som Rikard og Co hadde tatt var på rett under 8, og kompisen var storfornøyd. Vi fikk også noen nyheter om kveldens og nattas fangster, det hadde visst kommet opp en god del fisk sammenlignet med natta/morgenen før. Det er jo gøy å få litt motstand!
Det ble med den ene fisken den siste morgenen, og i tolvtida var det på tide å pakke sammen. Vi hadde ikke hørt om noen flere fangster i løpet av morgenen, så vi håpte på full pott til Team Masturbait! Vi tok farvel med Vittsjöns karper og ender, og satte kursen mot premieutdelingen på parkeringsplassen noen hundre meter unna Der var det allerede begynt å samle seg en del fiskere, og flere strømmet til. Vi hørte noen mumlet noe om 14,3, og skjønte etter hvert at det dreide seg om en ny sjørekord som ble tatt den siste morgenen… Der røyk største fisk… Men det var heldigvis ikke noen som hadde klart å overgå oss på mengden, Team Masturbait tok den gjeveste tittelen! Førsteplassen i lagkonken ble vår, med totalt 29080g karpe fordelt på 4 fisk. Total utklassing av neste lag på 16320g! I tillegg klarte jeg akkurat å passere Mattias Berglund i den individuelle konkurransen, så førsteplassen var i boks der også! Som en ekstra bonus hadde de to 5-kilosen jeg fikk vært de første fiskene som ble tatt på lørdag og søndag, så da vanket det enda flere premier..
Vi smilte bredt! På toppen av det hele skulle det loddes ut en premie blant alle deltagerne, og kan noen gjette hvem som stakk av med den også?
Team Masturbait på swim 22 hadde gjort så godt som rent bord på MBCC 2008, så nå var det bare å hive seg i bilen før vi fikk en illsint mobb med svenske karpefiskere i helene! Frister det til gjentagelse? Tror nok det ja!
“Anders”
Tags: Masturbait, MBCC, Sverige, Vittsjö
















