Nå var jo planen med denne bloggen å holde seg til karpe, men denne rapporten føler jeg må med….
Det hele startet en gang i vinter.. En kompis hadde kommet over et vann med gresskarper. Den slags info får man ikke hver dag.. Planene begynte å surre, men desverre var det ennå langt igjen til sommeren…
Mandag 25.06.07
Dagen som vannet ble besøkt for første gang. Uten fiskestang, men med «polabriller», noen kilo minimais, og en lomme full av floaters (flytende hundemat).
Første del av planen måtte bli å lokalisere fiskene. Vannet er relativt stort, og i følge ryktene skulle det ikke være snakk om mer enn 3-4 gresskarper. Noen never med floaters gikk ut i håp om å få gresskarpene opp på overflaten. Det ble raskt klart at den metoden bare var å glemme. Store mengder med sultne sørv på noen hundre gram slurpet ned gobitene i løpet av få minutter.
Jeg fortsatte rundt vannet noen timer, men ingen ting var å se. Vel, en gullvederbuk dukket opp med jevne mellomrom. Ikke helt hva jeg hadde forventet å se, men en hyggelig kuriositet.
Jeg hadde neste gitt opp å finne noen fisk, da jeg brått fikk øye på en gresskarpe som gled fram fra noen overhengede busker.. Yes!! Det var virkelig gresskarpe her.. Desverre presterte jeg å skremme fisken, så jeg fikk ikke tittet så godt, men den var mye større en jeg hadde trodd de skulle være.. 7-8 kilo…minst!!
Første del av planen måtte bli å lokalisere fiskene. Vannet er relativt stort, og i følge ryktene skulle det ikke være snakk om mer enn 3-4 gresskarper. Noen never med floaters gikk ut i håp om å få gresskarpene opp på overflaten. Det ble raskt klart at den metoden bare var å glemme. Store mengder med sultne sørv på noen hundre gram slurpet ned gobitene i løpet av få minutter.
Jeg fortsatte rundt vannet noen timer, men ingen ting var å se. Vel, en gullvederbuk dukket opp med jevne mellomrom. Ikke helt hva jeg hadde forventet å se, men en hyggelig kuriositet.
Jeg hadde neste gitt opp å finne noen fisk, da jeg brått fikk øye på en gresskarpe som gled fram fra noen overhengede busker.. Yes!! Det var virkelig gresskarpe her.. Desverre presterte jeg å skremme fisken, så jeg fikk ikke tittet så godt, men den var mye større en jeg hadde trodd de skulle være.. 7-8 kilo…minst!!
Tirsdag 26.06.07
Tilbake igjen. Denne gangen med fiskestang.. Desverre er det bare muligheter for korte kveldsturer da jeg ikke har ferie, men oddsen er nå mye bedre enn om jeg skulle sitte hjemme..
Alt på den første plassen jeg kommer til ser jeg noe merkelig.. En vannplante som beveger seg langs med land!! Jeg var ikke i stand til å se noen fisk, men det luktet gresskarpe lang vei.. Jeg bestemmer meg for å fòre plassen med ett par kilo minimais før jeg steller meg rolig for å titte om fisken kommer tilbake.. Ett par minutter senere dukker 2 gresskarper opp. De sluker i seg det som er av mais med en eneste gang. Morro, da de aldri har blitt fisket etter før,og trolig aldri har sett mais tidligere.. Plassen de spiser på er bare 50cm fra land, så jeg får ett godt inntrykk av fiskene. De er store.. Kanskje over 10kg den største!!
Gresserene siger etter hver avsted, så jeg benytter muligheten til å legge ut krokagnet. Popup minimais fisket «boltrigg-style». Agnet legges på toppen av en skråning som fiskene så ut til å like, etterfulgt av noen never minimais.
10 minutter senere er de tilbake.. De begynner å spise lengt ned i skråningen, men nærmer seg stadig krokagnet.. Plutselig ser jeg en bred side nede i vannet. En 3. fisk er på plass. Fisken var veldig høy, noe som fikk tankene over på karpe. Det er muligens en karpe eller to i vannet, men om det ikke var karpe må det ha vært en sinnsyk stor gresskarpe.. Fiskeskjelven kommer med en gang. Jeg er sikker på at man kan høre det skrangle i kneskålene.
Med ett siger den ene gresskarpa fram og suger i seg krokagnet. Den bolter mot søkket, og snella begynner å tikke. Fisken kjemper god, men etter noen minutter begynner jeg å få kontroll på den.
Da skjer det som ikke skal være mulig. Fisken faller av, eller rettere sagt stiger av kroken. Helt uten videre! Jeg er helt knust og synker ned i vannkanten.
Resten av kvelden skjer det ikke mye. Fiskene er borte. Sjansen var ødelagt….
Alt på den første plassen jeg kommer til ser jeg noe merkelig.. En vannplante som beveger seg langs med land!! Jeg var ikke i stand til å se noen fisk, men det luktet gresskarpe lang vei.. Jeg bestemmer meg for å fòre plassen med ett par kilo minimais før jeg steller meg rolig for å titte om fisken kommer tilbake.. Ett par minutter senere dukker 2 gresskarper opp. De sluker i seg det som er av mais med en eneste gang. Morro, da de aldri har blitt fisket etter før,og trolig aldri har sett mais tidligere.. Plassen de spiser på er bare 50cm fra land, så jeg får ett godt inntrykk av fiskene. De er store.. Kanskje over 10kg den største!!
Gresserene siger etter hver avsted, så jeg benytter muligheten til å legge ut krokagnet. Popup minimais fisket «boltrigg-style». Agnet legges på toppen av en skråning som fiskene så ut til å like, etterfulgt av noen never minimais.
10 minutter senere er de tilbake.. De begynner å spise lengt ned i skråningen, men nærmer seg stadig krokagnet.. Plutselig ser jeg en bred side nede i vannet. En 3. fisk er på plass. Fisken var veldig høy, noe som fikk tankene over på karpe. Det er muligens en karpe eller to i vannet, men om det ikke var karpe må det ha vært en sinnsyk stor gresskarpe.. Fiskeskjelven kommer med en gang. Jeg er sikker på at man kan høre det skrangle i kneskålene.
Med ett siger den ene gresskarpa fram og suger i seg krokagnet. Den bolter mot søkket, og snella begynner å tikke. Fisken kjemper god, men etter noen minutter begynner jeg å få kontroll på den.
Da skjer det som ikke skal være mulig. Fisken faller av, eller rettere sagt stiger av kroken. Helt uten videre! Jeg er helt knust og synker ned i vannkanten.
Resten av kvelden skjer det ikke mye. Fiskene er borte. Sjansen var ødelagt….
Onsdag 27.06.07
Anders blir med denne dagen.. Litt sent ute da bilen min ikke ville starte, men det ble nå fisketur etter hvert. Vi bestemmer oss for å fortsette fiskingen i det samme området det var aktivitet dagen før.. Alt etter en times tid fosser det plutslig sene ut av snella til Anders.. Gresskarpa herjer rundt, men etter en noe nervøs fight kunne jeg håve fisken for Anders.. YESS!! Gresskarpe! Ny nrek og vel så det. Vi måler fisken til 73 cm.. Vekta stopper på 5640 gram, og vi spretter rundt i vannkanten over den fantastiske fisken
Anders med en av norges største gresskarper!!
Mens vi tar bilder av gresseren til Anders drar det avsted på stangen min. Desverre har sena gått under en kraftig rot, og innen jeg kommer meg ut i vannet ryker sena..Nei og nei 2. missa gresser på 2 dager.. Ikke til å tro. Spesielt når vannet kun inneholder 3-4stk.
Heldigvis glemmer jeg «tapet» raskt, og vi koser oss i steden over den fantastiske fangsten til Anders
Heldigvis glemmer jeg «tapet» raskt, og vi koser oss i steden over den fantastiske fangsten til Anders
Torsdag 28.06.07
Ny kveld nye muligheter.. Tilbake igjen. Denne gangen alene.
Gullvederbukene har nå skjønt at minimais er god mat, og de blir til tider plagsomme, jevnt og trutt kommer de bort i sena når de surrer rundt på fòret.. Jeg får også kroket ett par stykker. Skulle gjerne vært uten da man trolig skremmer vannet av gresskarpene, men det er lite man får gjordt med det. Jeg tror ikke det er mer enn 5 ulike buk i sjøen, så om jeg får kroket alle blir det kanskje roligere..
Som lyn fra klar himmel flyr plutselig sena ut fra snella, og en kraftig plog drar ut i vannet. Gresskarpe!!
Gullvederbukene har nå skjønt at minimais er god mat, og de blir til tider plagsomme, jevnt og trutt kommer de bort i sena når de surrer rundt på fòret.. Jeg får også kroket ett par stykker. Skulle gjerne vært uten da man trolig skremmer vannet av gresskarpene, men det er lite man får gjordt med det. Jeg tror ikke det er mer enn 5 ulike buk i sjøen, så om jeg får kroket alle blir det kanskje roligere..
Som lyn fra klar himmel flyr plutselig sena ut fra snella, og en kraftig plog drar ut i vannet. Gresskarpe!!
Desverre slipper også denne før jeg får tak i stanga.. Surt, men lite å gjøre med det. Gresskarpene har veldig hard munn så krokingen kan være vanskelig. Søkker på 120g+ hjelper ikke alltid….
Som et bittelite plaster på såret får jeg noe senere en gullvederbuk på 2110 gram. Faktisk ny pers på buk, men jeg klarer ikke helt å glede meg over den da jeg til stadighet mister de fiskene jeg er der for å fange.
Søndag 01.07.07
Fredag og lørdag lar jeg vannet hvile litt.. Fisket bruker sjeldent bli bedre av å løpe ned plassen. Spesielt når fiskene ikke er vant til å se folk i hver eneste tretopp.
Helgen ble i steden brukt til ålefiske med Terje P. Godt å gjøre noe annet når det ikke går helt etter planen, selv om tankene på gresskarpe sjeldent var langt borte.
Etter ålefisket natt til søndag, ble det Grandiosa til frokost før turen nok en gang gikk til gressjøen.
Jeg rigget meg opp på plassen som hadde gitt resultater tidligere… Noen timer senere uten å ha sett en eneste fisk sveiver jeg inn og trasker litt rundt for å titte. Det skulle ta to timer før jeg så første gresskarpe. Den sto og solet seg i et lite vannliljebelte ikke langt fra land. Jeg slengte ut noen brødbiter, men sørven slukte i seg det som var lenge før gresseren skjønte at det var mat i området.. Jeg rigget likevell om stangen til friline, men samme hvor mye jeg listet meg rundt, skremte jeg det som var av gressere. Det virket som om fiskene var blitt veldig forsiktige. Sikkert ikke så rart da de alle sammen trolig var blitt kroket i løpet av de siste dagene.
Jeg rigget tilbake tl boltriggen og fant meg en plass så nærme gresskarpene som mulig. Det kunne jo tenkes de ville ha litt mais nå kvelden nærmet seg.
Desverre hadde nå også sørven fattet interesse for minimaisen. Støtt og stadig ristet det i stangtuppen, og en ny sørv ble lempet inn. Noe måtte gjøres..
Fredag og lørdag lar jeg vannet hvile litt.. Fisket bruker sjeldent bli bedre av å løpe ned plassen. Spesielt når fiskene ikke er vant til å se folk i hver eneste tretopp.
Helgen ble i steden brukt til ålefiske med Terje P. Godt å gjøre noe annet når det ikke går helt etter planen, selv om tankene på gresskarpe sjeldent var langt borte.
Etter ålefisket natt til søndag, ble det Grandiosa til frokost før turen nok en gang gikk til gressjøen.
Jeg rigget meg opp på plassen som hadde gitt resultater tidligere… Noen timer senere uten å ha sett en eneste fisk sveiver jeg inn og trasker litt rundt for å titte. Det skulle ta to timer før jeg så første gresskarpe. Den sto og solet seg i et lite vannliljebelte ikke langt fra land. Jeg slengte ut noen brødbiter, men sørven slukte i seg det som var lenge før gresseren skjønte at det var mat i området.. Jeg rigget likevell om stangen til friline, men samme hvor mye jeg listet meg rundt, skremte jeg det som var av gressere. Det virket som om fiskene var blitt veldig forsiktige. Sikkert ikke så rart da de alle sammen trolig var blitt kroket i løpet av de siste dagene.
Jeg rigget tilbake tl boltriggen og fant meg en plass så nærme gresskarpene som mulig. Det kunne jo tenkes de ville ha litt mais nå kvelden nærmet seg.
Desverre hadde nå også sørven fattet interesse for minimaisen. Støtt og stadig ristet det i stangtuppen, og en ny sørv ble lempet inn. Noe måtte gjøres..
Mens jeg grublet på hvordan jeg skulle unngå sørven vrengte stangtuppen seg over og sena fosset avsted. Bremsen var stillt meget stramt grunnet et stort «snagg» ikke langt fra fòrplassen, men det så ikke ut til å legge noen hindring på denne fisken. Stanga var nesten påvei i sjøen da jeg fikk tak i den. Jeg la maks press på stanga for å få stoppet gresseren, men den fortsatte i samme tempo til alt brått løsnet. Kroken hadde rettet seg ut.. Utrolig! Har tidligere landet 17 kilos karpe på samme krok (ESP Raptor size6) og vært fornøyd med de til norsk fiske, men dette tok kaka. Fly forbannet (og med en liten tåre i øyekroken..hehe) slengte jeg stangen på sjøen.
Nå fikk det være nok. 4.(!) missa fisk!! Er det mulig?…..
Nå fikk det være nok. 4.(!) missa fisk!! Er det mulig?…..
Mandag 02.07.07
Jeg hadde i løpet av nattens grubling kommet fram til at noe måtte gjøres for å få slutt på sørvproblematikken. Løsningen måtte bli i gå opp til vanlig fòrmais i steden for minimaisen.. Mandag kveld ble fiskfri, så det fikk bli fòring i steden. 5 kilo fòrmais ble dumpet i vannet på plassen jeg hadde mest tro på. Det var bare å håpe at sørven lot de være i fred…..
Jeg hadde i løpet av nattens grubling kommet fram til at noe måtte gjøres for å få slutt på sørvproblematikken. Løsningen måtte bli i gå opp til vanlig fòrmais i steden for minimaisen.. Mandag kveld ble fiskfri, så det fikk bli fòring i steden. 5 kilo fòrmais ble dumpet i vannet på plassen jeg hadde mest tro på. Det var bare å håpe at sørven lot de være i fred…..
Tirsdag 03.07.07
Etter en hard dag på jobb, fristet det faktisk lite å dra ut i uværet for ett nytt gresskarpeforsøk. Det ble likevel tur som det ofte blir. Som regel er det jo veldig greit bare man får ut fingeren. Jeg følte også at jeg hadde noe ugjort med gresskarpene i vannet.. Søvnmangel og regn fikk være søvnmangel og regn!
Framme på plass får jeg kastet ut stangen. Fòrmais som krokagn denne gang. Selvfølgelig lander kastet litt feil og setter seg i en tømmerstokk. Det satt dønn, så ryking ble eneste utvei..
Da jeg skal rigge opp igjen, ser jeg at tackleboksen begynner å bli tom.. Ingen kjempetunge søkker, ingen popupfoam, ingen leadcore og kun kroktypen som jeg rettet dagen før. Ikke en helt optimal start.. En helt basic rigg blir snurret i sammen før det blir plassert på fòrplassen..
Utslitt av søvnmangel sovnet jeg så under en busk i regnværet..hehe Bra at ingen så meg..
Hadde bestemt meg for å fiske til 2230, men da «klokken var slagen» måtte jeg ha de beryktede siste 5 minuttene. Tydligvis måtte noen ha hørt meg, for 3 minutter senere var det gresskarpe på kroken. Fisken var helt vill for å si det pent, og jeg var sikkert på at den ville falle av når som helst. Jeg kan ikke minnes sist jeg var så nervøs under en fight. Tanken på at de 4 siste hadde kommet seg fri hjalp ikke stort. Etter 5 runder inn i samme vannliljeklase, og 3 ganger bort til samme «snagg» gled den omside inn i håven. For en fantasisk følelse.. Alle nedturer var glemt og kroppen bruset av energi.. Lønn for strevet!!
Lengden ble målt til 83 cm, noe som var 10 cm lengre enn Anders sin fisk. Den var også feit og fin, så dette måtte bli bra. Jeg tok noen raske bilder med selvutløseren. Ikke alltid like lett. (spesielt i regnvær), før fisken ble veid. Det var med tårer i øyekroken (nok en gang..hehe) jeg kunne lese av 8320 gram på fox-vekten..
Etter en hard dag på jobb, fristet det faktisk lite å dra ut i uværet for ett nytt gresskarpeforsøk. Det ble likevel tur som det ofte blir. Som regel er det jo veldig greit bare man får ut fingeren. Jeg følte også at jeg hadde noe ugjort med gresskarpene i vannet.. Søvnmangel og regn fikk være søvnmangel og regn!
Framme på plass får jeg kastet ut stangen. Fòrmais som krokagn denne gang. Selvfølgelig lander kastet litt feil og setter seg i en tømmerstokk. Det satt dønn, så ryking ble eneste utvei..
Da jeg skal rigge opp igjen, ser jeg at tackleboksen begynner å bli tom.. Ingen kjempetunge søkker, ingen popupfoam, ingen leadcore og kun kroktypen som jeg rettet dagen før. Ikke en helt optimal start.. En helt basic rigg blir snurret i sammen før det blir plassert på fòrplassen..
Utslitt av søvnmangel sovnet jeg så under en busk i regnværet..hehe Bra at ingen så meg..
Hadde bestemt meg for å fiske til 2230, men da «klokken var slagen» måtte jeg ha de beryktede siste 5 minuttene. Tydligvis måtte noen ha hørt meg, for 3 minutter senere var det gresskarpe på kroken. Fisken var helt vill for å si det pent, og jeg var sikkert på at den ville falle av når som helst. Jeg kan ikke minnes sist jeg var så nervøs under en fight. Tanken på at de 4 siste hadde kommet seg fri hjalp ikke stort. Etter 5 runder inn i samme vannliljeklase, og 3 ganger bort til samme «snagg» gled den omside inn i håven. For en fantasisk følelse.. Alle nedturer var glemt og kroppen bruset av energi.. Lønn for strevet!!
Lengden ble målt til 83 cm, noe som var 10 cm lengre enn Anders sin fisk. Den var også feit og fin, så dette måtte bli bra. Jeg tok noen raske bilder med selvutløseren. Ikke alltid like lett. (spesielt i regnvær), før fisken ble veid. Det var med tårer i øyekroken (nok en gang..hehe) jeg kunne lese av 8320 gram på fox-vekten..
8320 gram med deilig norsk gresskarpe!! JAAAAAA!!
Dette ble en lang historie, men syntes nesten at de to fiskene fortjener såpass!
Ps: Ingen vits å spørre hvor dette vannet befinner seg.. Det kommer nok ingen info fram på mange år..hehe
Ole- Petter
Tags: Gresskarpe
