Boilies til tørk

Nå er det snart så det begynner å bli en vane. Jeg snakker ikke om blankingen som det har blitt mye av i det siste, men været. Sol og fint hele uken, men så snart fredagen nærmer seg så plasker regnet ned. Jeg tror ikke det er en overdrivelse om jeg sier at det har regnet 80% av gangene jeg har pakket opp eller ned utstyret denne sesongen.

Fredag var selvsagt ingen unntak, og jo nærmere jeg kom vannet jeg skulle tilbringe helgen ved, desto tettere ble regnskuren. Vel fremme ved parkeringen ble jeg sittende å vente på bedre vær, men jeg var alt sent ute og jeg ble etter hvert nødt til å hoppe i det. Gummibåt ble blåst opp, lastet med alt mellom himmel og jord før roturen gikk mot en ny plass jeg ennå ikke har testet i vannet. Innen jeg hadde fått slått opp bivvien var det meste søkk vått og motivasjonen var heller dårlig.

Jeg hadde store planer denne helgen. Jeg skulle teste en ny fremgangsmåte i det vriene vannet i håp om å få lurt opp en av de sårt etterlengtede fiskene. Planen var genial, men en smule tidkrevende. Jeg hadde rasket med meg en diger bøtte med hamp og buckwheat, og noen liter maggot som jeg hadde planlagt å spre på strategiske plasser rundt vannet, for så å følge med om noen av plassene tiltrakk seg noe fisk. Dukket det opp bobler eller andre sikre tegn til liv var det bare å snike med seg en stang og legge fokuset på plassen det var liv.

Dessverre var jeg alt for sent ute til å iverksette planen på fredagen. De hyppige regnskurene gjorde at jeg stadig måtte søke tilflukt i bivvyen og innen jeg hadde fått plassert alle stengene var det blitt mørk. Planen om å dekke hver eneste spennende plass med hamp og maggot fikk vente til neste dag. Superplan eller ei så hadde jeg likevel tro på at noe kunne skje. 3 av stengene havnet på helt nye plasser som jeg ennå ikke hadde fått testet, mens den siste havnet på plassen jeg nevnte i sist rapport fra dette vannet. Plassen det alltid hopper karpe, men som aldri leverer noe fisk.

Regnet fortsatte å plaske ned, så det var lite annet å gjøre enn å krype ned i soveposen og takke for seg. Jeg sovnet som en stein og hørte hverken hoppende karper eller dyrene som trasket rundt på utsiden av teltet..

Ulv, gaupe eller kongepuddel? Ikke godt å si..

Halv seks lørdag morgen kom lyden jeg har lengtet lenge etter. Receiveren meldte om fast fisk og jeg så liten grunn til å bli liggende i senga. For en gangs skyld traff jeg skoene på første forsøk og ett sekund senere var jeg i fult firsprang på vei mot stangen som hoppet og spratt på nappalarmet.  Jeg kastet meg i båten og pumpet meg utover mot fisken som plasket og lagde et voldsomt leven inne i vegetasjonen. Det var først nå jeg innså at det var stangen som aldri brukte å levere jeg hadde i hånden. Den hoppende fisken som hadde plaget meg de siste ukene var endelig kroket!.. Jeg kom meg etter hvert nærmere fisken og fulgte sikksakk mønsteret lenger og lenger innover i vegetasjonen. Hver gang sena “pinget” løs fra grønnsakene skiftet sena vinkel og jeg fikk inn noen ytterligere metere. Etter 7-8 “ping” kom meg omsider frem til fisken. Den hadde tatt 10 runder rundt en samling “grønnsaker” og laget en enorm bukett. Fisken kom hverken fram eller tilbake og hang hjelpesløs i overflaten. Selv om fisken hadde brukt opp alle krefter var det vrient å få den inn i håven. Hodet var klistret opp mot “buketten” og var umulig å få inn i håven. Hver gang jeg løftet den smatt fisken ut igjen takket være den stramme sena som gikk fra kroken inn mot “buketten”..  Etter 4 mislykkede forsøkt begynte jeg for alvor å bli nervøs, men på det 5. forsøket havnet fisken mirakuløst i nettet. Krokfestet løsnet i det jeg forsøkte å lirke håven under hodet på fisken og på ett eller annet vis svømte hele karpa rett på plass i håven. Snakk om flaks!

Tilbake på swimmen ble fisken målt og veid før jeg puttet hele herligheten i en karpesekk mens jeg rigget opp kameraet. Jeg unnet meg til og med en liten kaffekopp i morgensolen for å roe nervene før jeg satte igang med photoshooten..

Etter en måneds tid med resultatløse turer var det endelig blitt litt liv igjen

12180 gram og 83 centimeter..

Jeg var nødt til å sette meg ned å nyte livet med en bedre frokost da fisken var returnert, men det ble ikke tid til å leve så lenge på laurbærene.  Jeg hadde en plan denne helgen og selv om jeg var overlykkelig med å få fisk var det strengt talt en annen fisk jeg hadde i kikkerten. Den tykke søsteren skulle til pers..

Maggoten og hampen ble funnet fram og jeg brukte resten av dagen ute i båten for å presisjonsfòre hver eneste tenkelige “feature” i vannet. Når fòrbøtta var tom hadde jeg et 50-talls plasser å holde under oppsikt. Med andre ord var det mer enn nok å henge fingrene i. Jeg fortsatte fiskingen på samme måte som jeg hadde gjort det siste døgnet, men ved minste lille bobleklase var jeg forberedt på å sveive inn og omplassere agnene.

En bøtte med hamp..

Slik gikk resten av lørdagen. Jeg klatret, rodde og trasket rundt for å holde plassene under oppsikt, men ikke tegn til liv var å oppdrive. Det ble etterhvert så mørk at kikkerten ikke lenger gjorde jobben, så jeg fant ut at nok fikk være nok og avsluttet dagen med en pølsepakke, 1 liter vann og en yoghurt til dessert.. Luksus!!

Neste morgen ringte vekkerklokken alt for tidlig. Det var vel strengt talt nærmere natt enn morgen, men det var blitt lyst nok til å ta en titt på hamp/maggot-plassene for å se om det var noe liv å oppdrive. Morgenen er jo overlegent den beste tiden for å titte etter fisk og var de på plass så ville det nok synes..

Selv edderkoppen virket trøtt..

Jeg kunne nok ha spart meg for bryderiet. Det var riktignok spennende å smyge seg rundt å titte etter bobler, men alt var dødt og en sovemorgen hadde kanskje vært vel så lurt. Jeg fortsatte kikke rundt utover morgenkvisten, men utover formiddagen begynte det igjen å regne så jeg ble nødt til å trekke meg tilbake til bivvyen.

Tross mange timers spaning var det ikke tegn til liv å oppdrive..

Som jeg nevnte innledningsvis så har det vært mye regn under opp og nedrigging av basecamper i år. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å bli kliss blaut igjen nå som alt omsider hadde tørket i løpet av lørdagen. Jeg ble derfor sittende å true i bivvyen langt utover søndagen, men jo lenger jeg ventet desto mer regn så det ut til å bli. Det var bare å bite i det sure eplet å hoppe i det. Det tok ett par timer å få samlet sammen alt utstyret, ro det tilbake til bilen og kommet seg avsted. Alt akkompagnert av sprutregnet som igjen gjorde alt vått til margen..

Når jeg sitter her dagen etterpå og skriver ser jeg at været er tilbake slik det bruker å være på hverdager. Sol og fint.. Yr.no melder forøvrig om en ny runde regn neste helg, så det ligger vel i kortene at det er lite poeng i å forsøke å tørke utstyret i løpet av uken..

Guess who's back!

Sent i går kveld mens jeg koste meg med tanken om at 4 av 12 fisk var krysset av listen fikk jeg en følelse av at det var noe kjent med fisken. Jeg fikk opp bildene av fisken jeg fikk for en måneds tid siden på pc’n og begynte å sammenligne. Det tok ikke mange sekundene å se at det var akkurat det samme eksemplaret som hadde latt seg lure denne helgen. Riktignok 380 gram opp i vekt, men det var den samme lange skjellkarpen. Litt kjipt med gjenfangster, men det er vrient å unngå i vann som dette med begrenset bestand og med en spesifikk fisk på ønskelisten. Som i så mange andre vann er det noen fisk som dukker opp ofte, mens enkelte knapt nok lar seg lure. Heldigvis har en av fiskene på “ønskelisten” hvert på land tidligere, så forhåpentligvis er også den fisken en som lar seg lure igjen og igjen..

Tags: 12 kg, Årsbeste, boilieman, buckwheat, edderkopp, gjenfangst, hamp, hampfrø, hemp, karpefiske, maggot, Regn, Skjellkarpe, Vått