Det er rart dette med karpefiske. Vet ikke hvordan det er med dere andre, men denne tiden på året (vel, egentlig hele året) klarer jeg ikke tenkte på annet enn rullende karper, vannliljer og boilies. I går var planen å ta ett “rett-på-jobb-pass” og hele den lange arbeidsdagen var jeg som en liten ungen på julekvelden. Fiskene i vannet jeg skulle fiske er ikke engang spesielt store, men jeg kunne likevel knapt vente med å komme meg ut til swimmen..
Swimmen jeg skulle fiske var forøvrig en ny jeg aldri tidligere hadde forsøkt meg på, så forventningene var høye. Anders og undertegnede hadde fòret plassen relativt hardt et par dager, så det gjorde jo ikke akkurat saken noe mindre spennende..
Kl0300 var det “på`an igjen”.. Fighten var ikke mye å rope hurra for denne gangen, så etter noen raske sveiv med bigpitten kom den seg opp på land. Denne karpa var noe mer slunken, og faktisk den minste fisken jeg noen sinne har fått i vannet. Tydelig at ikke alle vokser like godt..
Turen gikk så tilbake til karpesengen hvor soveposen lå å ventet. Fuglene hadde startet kvitringen og jeg var skråsikker på et nytt raskt hugg, men det kom ingen lyd fra nappalarmene. Da vekkerklokka ringte kl 0630 var det lite fristende å stå opp. Det hjalp heldigvis at nappalarmet startet å skrike i det jeg skrudde av vekkerklokken. Rart hvor mye lettere det er å stå opp av den lyden. Tror jeg får skaffe meg en “nappalarmvekkerklokke”.. Også denne fisken kom seg greit på land.. Ikke store tassen dette heller, men fisk er fisk. Eller rettere sakt karpe er karpe.. (småbrasme regnes jo tross alt ikke som fisk)..
Da karpa var sluppet tilbake gjensto bare nedrigging av utstyr og turen inn til jobb for en ny dag med arbeid. En smule trøtt i dag gitt..
Rundt midnatt forsvant hele hurven av tilskuere, så jeg satte kursen mot soveposen for å få noen timer på øyet. Det var mye pollen ute å gikk denne natten, så voldsomt mye søvn ble det ikke.





