Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen.. Hverdagspass er geniale. Arbeiduka føles utrolig mye kortere om man kan få klemt inn en natt eller to bak stengene. Få ting er bedre enn å sove utendørs nå på sommeren, så hvorfor bare gjøre det i helgene?
Litt småtrøtt kan man jo risikere å bli på jobb om man tilbringer mange netter ute, men velger man seg et fiskevann uten brasme, sørv og andre slitsomme søvnavbrytere, så er jo sjansen god for å kunne sove minst like lenge som hjemme i sengen. Det er selvfølgelig trist å måtte pakke sammen når døgnets beste periode setter igang, men en og annen fisk biter jo på kvelden/natten, så sjansene er helt klart tilstede. Den er i hverfall mye større enn hjemme ved tv`n. Natten fra tirsdag til onsdag denne uken ble som nevnt brukt på Prosjekt X. Ulempen med å fiske mye er jo at man stadig vil fiske mer, så fiskesuget var i går større en noen gang tidligere. Det eneste som trolig hjelper mot den evige lysten på nye prosjekter er å ikke fiske i det heletatt. Jo lenger tid det går, jo mindre blir i hverfall suget mitt.. Drar man på tur fyres gladen igjen, og man kan knaptnok vente med å komme seg ut igjen.
I går skulle det vise seg at jeg fikk muligeten til en ny natt ute ved vannkanten. Madammen skulle jobbe sent, så jeg så muligheten til å stikke avsted igjen.
Denne gangen lot jeg ” X” være og satte i steden kursen mot et vann jeg ikke tidligere har fisket. Jeg har riktignok vært der noen ganger tidligere og “reket rundt”, men karpestengene hadde aldri fått luftet seg rundt det nevnte vannet.

20.00 var jeg på plass. Utstyrsmengden var kuttet ned betraktelig. Mest fordi det var en liten bit å gå fram til “swimmen”, men også for raskt å kunne pakke sammen neste morgen og komme seg på jobb.
Det var flere aktuelle områder å fiske fra swimmen, men jeg valgte likevel å holde meg til to stenger. Få sener i vannet er nok ofte vel så effektivt som å putte rigger på alle aktuelle plasser. Begge stengene ble fisket med vanlig saftyclip-oppsett.. En med boilie og en med plastmais. Boiliestangen ble plassert midt inne i den tykkeste vegitasjonen, etterfulgt av 20-25 boilies. Mais-stangen havnet i et hull blandt vannliljene før den fikk besøk av noen never med fòrmais/hamp/tunfisk-blanding..
Så satte jeg kursen mot sengekanten for å lese siste rest av Carpword. Det var overskyet, og regnet var ventet inn på natten en gang. Forholdene var virkelig fine og jeg hadde følelsen av at noe var på gang.

Jeg sovnet til lukten av myggspiral, men våknet alt i 2-tiden. Nappalarmen skrek av full hals, og spolen på snella spant rundt i et vanvittig tempo. Jeg var ikke helt sikkert på hvor jeg var og hva jeg holdt på med, men av gammel vane kom jeg meg bort til stangen for å forsøke å stoppe det som dro avsted med boilien min.
Fisken fightet veldig godt. Turen gikk innom en rekke vannliljebelter, men etter flitt klabb og babb og noen minutters stanging foran håven, gled den omsider inn.. Jaaaadaa!!

Fisken var i godt hold og lengden viste 67 cm.. Vekta stoppet på 7 kilo prikk!

Det regnet og var halvmørkt så jeg sekket fisken, kastet ut på nytt og våknet ikke før jeg strengt talt skulle vært på jobb.. Krise.
Noe mer action ble det tydligvis ikke denne natten. Utstyret ble rigget ned i et rasende tempo før turen gikk mot den ventende rushtrafikken. Alltid litt lettere å sitte i kø når en finfin karpe akkurat har blitt landet!

Fisken var i godt hold og lengden viste 67 cm.. Vekta stoppet på 7 kilo prikk!

Tags: 7 kg, Hverdagspass