Ny natt, nye muligheter..

Forrige uke ble det en rekognoseringstur med Frederik til en rekke vann rundt på Østlandet, og halvveis gjennom runden ringte selveste Pete og fortalte om en hyggelig suter han hadde fått tidligere på dagen. Fisken hadde blitt klokket inn på 3420 gram og da fisken manglet mye på å være tykk var det nødt til å dreie seg om en uvanlig stor norsk suter. En gigantisk sommersuter etter norsk målestokk. Hva den samme fisken ville veid i mai er ikke godt å si, men at den ville ha snust på norgesrekorden er nok ikke helt umulig.

Den gamle suter-reven Frederik fikk blod på tann og ikke mange sekundene senere var det klart hva vil skulle bruke helgen til. Vannet huser en god del karpe, og det er under karpefiske at disse suterene har latt seg lure. Karpene har derimot vært vriene å ha med i gjøre i det aktuelle vannet, og det er jevnt over ganske små karper som har dukket opp selv om alt tilsier at det svømmer noen ordentlige giganter der. Vår geniale plan var derfor å teste litt omvendt psykologi. Suterfiske med små boilies og methodfeeder var jo nødt til å levere storkarpe. Om ikke annet var det jo en og annen veldig bra suter i vannet vi kunne bryne oss på. De andre store suterene som tidligere har latt seg lure har alle blitt tatt som bifangst under karpefiske, så med nedskalerte takler følte vi oss sikre på at noe spennende kom til å skje.

Fredag kveld dukket jeg opp ved den utvalgte swimmen, og ikke lenge etterpå kom også Frederik drassende på utstyret. Etter å ha “flippet” snusboks (noe jeg vant overlegent) valgte jeg venstre side av swimmen og Frederik tok til takke med høyresiden. Noen minutter senere fløy turens to første methodfeedere ut i vannet, og nesten innen jeg hadde fått lagt stangen ned på buzzerbaren var det fisk på kroken. Opp kom en tynnslitt brasme noe vi strengt talt var forberedt på. Det er uhorvelig mye fisk i vannet, og  det ristet i stangtuppene kontinuerlig. Brasme, mort og sørv for ikke å snakke om en rekke snodige hybrider sto i kø for å kaste seg over 12 millimeters boiliene.

Frederik forsøkte holde brasmene unna med 15 liter fòrmais dumpet fra båt, men effekten var kortvarig.

Det skalv og ristet i stangtuppen og svingerene danset uavbrutt til lyden fra nappalarmene. Vi var forsåvidt forebredt på at dette kunne bli resultatet av “småmatfòringen” så veldig overrasket ble vel ikke av alt levenet, men søvn var det tydelig at det ikke skulle bli. Planen var å holde det gående så lenge vi maktet for å se om alt rabalderet uti i vannet kunne lokke inn noen godkjente fisk. Litt etter at det var blitt mørkt kom turens første fisk av fin størrelse. Ikke noen av artene vi hadde sett for oss, men en sørv på snaue kiloen hadde funnet boilien min litt for fristende.

Boiliesørv

Frederik i solnedgang

Frederik dro noe senere i land en mort som begynte å snuse på halvkiloen, men for det meste var det ufattelig kjipe småbrasmer som sto for underholdningen. For ikke å snakke om alle snodig hybrider av ubestemmelig opprinnelse. Først etter at det var blitt lyst dukket det noe litt mer interessant opp. Småpipingen på venstrestangen min signaliserte at en ny slimete brasme hadde blitt kroket, men da stangen ble løftet viste det seg å være en art med litt mer kraft i halefinnen. Da fisken satte kursen inn i sivkanten var det liten tvil om at det var en suter som hadde latt  seg lure. Heldigvis ga den seg relativt raskt til suter å være, og uten alt for stor dramatik havnet ferskvannsgrevlingen i håven. Suter var jo strengt talt et av delmålene denne helgen, så stemningen var god når fisken havnet på avkrokningsmatten. Det var ikke noen rekordknusende suter, men vi fikk ytterligere tro på at vannet kunne levere suter av gigantiske proposjoner. Heller ikke denne suteren var spesielt tykk, noe de sjeldent er på denne tiden av året, men tross sine snaue 50 centimeter dro den vekten til 2670 gram. Ryggbredden på suterene i dette vannet er rett og slett imponerende så det skal bli spennende å se hva som dukker opp før gyting neste år. Fisken som Pete dro i land er nok ikke langt unna 4 kilo i slutten av mai, så dette kommer til å bli spennende å følge.

Ferskvannsgrevlingen

See you next year

Litt etter at solen begynte varme fant vi ut at det var på høy tid å lure inn noen timer søvn. Behovet for noen timer på øyet var sterkt, men avbrytelsene i form av brasmenapp var mange. Da klokken nærmet seg 11 på formiddagen steika sola såpass mye at noen ytterligere håp om søvn var forduftet.

Morgenstemning

Resten av lørdagen gikk med på å løpe halvnakne rundt å lete etter skygge. Daniel kom innom og slo av en prat og utpå kvelden dukket også Terje opp. Han hadde tidligere på dagen fått nyss i nattens boiliesørv og trappet opp med fòrkurv og brødbiter for å gjøre et forsøk den kommende natten.

Etter tidenes pølsefest gikk solen ned og igjen var det blitt tid for litt ordentlig fiske. Det bar ut i båt for å legge (for)grunnlaget for kommende natts brasmeinvasjon, og betydelige mengder fiskemat havnet på utvalgte plasser. Det tok ikke lang tid før brasmer, mort og andre rariteter  lagde rabalder på fòrplassen, men av en eller annen grunn var det ikke på langt nær så mye liv som den forrige natten. Det ble etter hvert såpass langt mellom nappene at vi faktisk tok sjansen på å krype ned i soveposene. Litt piping ble det gjennom natten, men noen timer søvn smakte fortreffelig. Karpene holdt seg borte hele helgen, og noen flere suter var heller ikke å oppdrive, men jevnt over må jeg si meg fornøyd med helgens fiske. Troen på at vannet kan huse gigantisk Tinca tinca er fremdeles på plass, men det blir nok muligens en annen fremgangsmåte. De gigantiske karpene dukker nok opp før eller senere, selv om jeg var rimelig overbevist om at Murphy’s law skulle slå til nå som det gikk i #10 krok og små agn.

Tags: 12mm, ferskvannsgrevling, fòrmais, Frederik, karpefiske, kilossørv, mais, Methodfeeder, Mortvedt, omvendt psykologi, Suter, Sørv, tinca, tinca tinca