Det har blitt ganske mange netter i vann med ukjent/ingen karpebestand i det siste. Ingen ting er bedre enn litt pionieer fiske, men etter hvert som nettene fyker avsted blir det stadig vanskligere å holde motivasjonen oppe. Spesielt i vann som muligens ikke engang inneholder arten man er etter.
Jeg bestemte meg derfor for å ta noen netter en plass hvor bestanden i hvertfall eksisterer og sjansene for å få en fisk eller to på land ikke var alt for små.

Det er en drøss vann i Telemarkstraktene jeg lenge har hatt planer om å teste ut, så nå passet det bra å ta noen dager ved et av disse. Jeg ringte Tommy og Thomas og inviterte meg selv nedover, og en dag senere satt jeg på Bastøferja med morenkaffen i hånden.

Vel framme fikk jeg blåst opp skuta og overlastet den med utstyr, før turen gikk 800 meter sørover via vannveien.. Thomas og Tommy hadde tipset om en plass som brukte å levere fisk i den ene enden, så turen gikk logisk nok dit.

.

Fullastet og klar for nye sprell

.

Stengene ble plassert og utpå kvelden kom Thomas kjørende i båten sin for å slå av en prat. Han skulle fiske andre enden av vannet den natten så det ble ikke det lengste besøket, men han fikk uansett servert meg 4 øl så jeg var mer enn fornøyd.

Den første natten gikk rolig for seg. Ingen tengn til liv i det heletatt. Thomas hadde heller ikke merket noe, så vi skylte på generelt dårlig fiske over hele fjøla. Kveld nummer to fikk jeg i det minste høre lyden av nappalarmet da en vederbuk på 30 cm hadde klemt i seg 20mm+16mm boilieagnet mitt.
Da jeg morgen nummer 2 våknet utvilt uten å ha merket noe som helst til karpene begynte jeg å lure. Greit nok å ikke få noe i de håpløse prosjektvannene her hjemme, men å blanke i vann som normalt sett skal være greie å ha med å gjøre så blir det litt småkjipt.
For å gjøre det hele litt værre blåste det kald vind hele dagen så det meste av tiden ble brukt liggende på senga i soveposen.

Natt nummer 3 var også rolig, men rett før det var på vei til å lysne fikk jeg ett dropback på venstrestangen. Reima på hodelykta som jeg alltid har rundt halsen hadde blitt så slapp i strikken at den ikke ville henge på hodet. I kaoset som oppsto i mørket fant jeg bare venstreskoen, og den klarte jeg å sette på høyrefoten. Ut i regnet bar det med en sko og uten hodelykt.
Vel framme ved stangen var det fremdeles fisk på kroken og etter litt fighting begynte den å nærme seg land. Da dro det avsted på høyrestangen som befant seg 20 meter unna. Etter 2 resultatløse døgn ble det plutselig dobbelthugg. Typisk. Jeg fikk den føste fisken inn i håven og småløp til stang nr 2. Fisken hang fremdeles på og etter noen deilige utras begynte den å nærme seg land.. Håven lå selvfølgelig 20 meter unna med en fisk men etter litt klabb og babb fikk jeg lirket karpe nr 2 opp i håven sammen med den.
Det var ikke mye annet å gjøre enn å bite over senene til de to stengene som lå strødd bak meg i mørket for å begynne jobben med å kroke av fisk, veie og sekke. En finfin jobb på morgenkvisten, men litt slitsomt med en sko (på feil bein) i regnet.

Den første fisken viste seg å være en skjellkarpe på 2900 og ett eller annet gram, mens fisk nummer to var en finfin speil på 5225 gram..

.

Regnværsfjällis

.

5225 gram

.
Jeg kom meg etter hvert tilbake i soveposen og da pulsen fikk roet seg noen hakk sovnet jeg raskt igjen. 2 timer senere våknet jeg igjen av lyden fra nappalarm. Nå var det blitt lyst så jeg fant lett begge skoene og fikk plassert de på rett bein. Denne gangen var det stangen som ble fisket langs land på andre siden av vannet (170m) som hadde levert.
Det var dypt og fint mellom meg og fisken, så i teorien skulle det ikke være noe problem å fighte den fra land, men fisken var utrolig sprek og hadde masse lange utras tross den lange avstanden så jeg bestemte meg for å ta opp kampen med den fra båten. Med elmotoren på full speaker kom jeg raskt fram til fisken, men den ville ikke gi seg av den grunn. Hver gang den nærmet seg håven stupdykket den 10-15m rett ned i det dype vannet. Maken til fight kan jeg ikke huske å ha opplevd med en norsk karpe noen gang.
Til slutt måtte den likevel gi opp kampen og tilbake på land kunne jeg veie en tjukk speilkarpe til 7400 gram. Herlig!!

.

7400 gram

.
Etter en bedre fokost fant jeg ut at jeg skulle legge meg nedpå for en liten formiddagslur, men jeg våknet ikke får det nesten var blitt mørkt på kvelden. Regnet plasket nå ned som aldri før, men stengene måtte ut for den siste natten og etter en times plundring med det var jeg kliss bløt og tilbake i bivvyen. Jeg var logisk nok ikke spesielt trøtt da jeg hadde sovet hele dagen, så det ble en uvanlig lang sistenatt i mørket i teltet. Takk og lov for gode bøker..

Den 4. morgenen var det igjen blitt oppholdsvær. Noen flere fisk så jeg ikke noen til, men 3 fisk på 4 døgn er strengt talt ikke så ille (selv om alt skjedde i løpet av to timer)..
Det var bare å sette igang med pakkingen og turen tilbake til de “seeeege” prosjektvannene her hjemme..

Tags: 2 kg, 5 kg, 7 kg, Speilkarpe, Telemark