På en Sverigetur tidligere i sommer kom jeg i kontakt med en svensk specimenrev som skal få bli anonym. Han hadde funnet en fin vei å snike seg inn til et av sveriges mest beryktede storfiskevann (som også skal få bli anonymt). Vannet har  som i alle år har huset de største (og fineste) karpene i Sverige. Det har blitt tjuvfisket her i all evighet og mang en sportsfisker har blitt tatt da Greven som eier vannene og skogen rundt er en jævel til å passe på. Varmesøkende kameraer og bevegelsesensorer er gjemt bort i skogen så vi snakker tjuvfiske med militær presisjon..

.

Solnedgangene var heftige

.
Specimenreven jeg hadde ordnet kontakt med hadde til og med fòret en plassen en ukes tid før jeg satte kursen mot Nordskånes dype bøkeskoger..
Smått nervøse småløp vi innover mot fiskeplassen. Kun det mest nødvendige var tatt med, men tross dette ble gåturen lang og tung.

Usette kom vi oss fram og rigget oss opp midt inne i den tetteste bushen som var tilgjengelig. I tillegg var kammonettet med, så når alt var klar var vi så godt som hundre prosent bortgjemt. Båt hadde vært en stor fordel i dette vannet da det er stort som fy, men da hadde vi garantert blitt oppdaget. Det fikk derfor bli kasting fra land og fòring med kasterør.

Det første døgnet gikk fint. Ingen fisk riktignok, men heller ingen sinna greve med snurrebart, så vi var igrunn fornøyde. Utrolig spennende å fiske en så myteomspunnet plass. At 50 år gamle 20 kiloser også kunne finne på å hugge gjorde jo også sitt til spenningen.

Dag nummer to var også rolig. Vi satt for det meste bortgjemt å håpet på å holde oss i skjult. Natten kom etter hvert og fisket ble nok en gang ordentlig spennende. Ett par villsvin småløp rundt i mørket hele natten og fikk hjertet til å gjøre noen ekstra hopp, men karpene forble borte..

I det mørket var på vei den 3. kvelden sto det plutselig en sint man i tweed å kjeftet på oss. Hvordan vi var blitt oppdaget vet jeg ikke, men” busted” det var vi. Ryktene skal ha det til at både den ene og den andre har blitt gravd ned bak slottet, så da vi fikk beskjed om å komme oss til helvete tok vi villig imot tilbudet og takket for oss. Vi fikk til og med 10 minutter på oss til å fordufte. Var vi ikke borte i løpet av de minuttene skulle polisen komme å slepe oss ut av skogen. Ti minutter senere var vi på vei tilbake til bilen og ytterligere 10 minutter senere var jeg på vei tilbake til Norge i det røde lynet.

Det blir nok en ny tjuvfisketur en gang, men det spørs nok om det får bli en annen del av vannet..

.

Holder utkikk etter snurrebarter og tweed

Tags: Sverige. Tjuvfiske