Jeg hadde lenge lovet Per Magnar en ny pers på karpe. Man skal gjerne være litt forsiktig med å love bort denslags, men jeg var rimelig sikker i min sak da vannet vi skule fiske stort sett alltid leverer fisk i 3-5 kilos området.
Jeg var tidlig på plass og tilbrakte dagen med litt ryddig av vannliljer, saging av busker annen småjobbing som ofte må til for å holde fiskeplassene fine. Utpå kvelden dukket også Per Magnar opp. Nå skulle det bli karpe..
Vi fisket to stenger hver i kanten av et vannliljebelte som karpene bruker å patruljere. Området har blitt fòret jevnlig siden isen gikk, så store deler av bestanden er nok vant til å plukke opp den daglige dosen med boilies ved vannliljene.
Per Magnar lovet mat og øl, så kvelden lå ann til å bli bra. Spesielt da han dro fram 4 meter spareribs fra bæreposen. Om det er tradisjon å ha med denslags til guiden kommer jeg til å ta med folk på fulltid!
Det var en god del rullinger i området, men det virket som om det for det meste var brasmene som var aktive. Det skulle likevel bli lyst før føste tegn til liv dukket opp i nappalarmet. Ikke helt hva vi jaktet på, men tydligvis var det aktivitet på gang..
Masse mat!
Helt feil art!
Det skulle vise seg at det ble med den ene brasma. Ikke bra når jeg hadde lovet bort ny pers på karpe, men sånn kan det tydligvis gå. Vi ble sittende å ruge litt utover formiddagen, men til ingen nytte.
Anders fisket samme plassen den neste natten, og heller ikke han fikk lurt opp noen av karpene. Noen ganger er det ikke lett.. Selv ikke i de enkle vannene.
Tags: blanking, Brasme, Per Magnar, Spareribs
