Det var i går klart for en ny natt bak stengene. Opprinnelig hadde jeg tenkt å kjøre på med Projekt X, men kroppen var ikke like klar for å krabbe rundt i myr go slepe utstyr gjennom kratt og kjærr. Klokken tikket avsted og jeg fikk ikke riktig bestemt meg hvor jeg skulle sette kursen. Etter å ha vurdert en rekke alternativer havnet jeg på Stensrud av alle mulig rare plasser. De begynner jo å bli noen år siden de første karperapportene dukket opp fra vannet, så det var jo på tiden å se hvordan det sto til med de. Selv har jeg ikke fisket vannet på 2 år, så det var i på grunn høy tid å legge en natt der igjen.
Det virker som om det blir fisket en del i vannet. Det er nok suteren og karussen som får de fleste til å dra med seg duppstang og mais, men et og annet forsøk har det også vært etter karpene om jeg har forstått rett.
Nå hadde jeg egentlig tenkt til å få meg en natt hvor jeg kunne ta igjen litt søvn, så valget av vann var kanskje ikke helt smart. Sutere liker jo karpemat, og riktignok dro det på en kun 10 minutter etter at boltriggen var plassert. Noen få minutter senere satt suter nummer to på kroken. Det virket som om jeg kunne se langt etter den søvnen..
Ett par duppfiskere dukket opp litt senere. Jeg sveivet opp ett par stenger og re-organiserte litt og vips var det plass til noen til. Suterene så nå ut til å holde seg borte fra krokagnet, så nappalarmene ble såpass stille at litt søvn skulle la seg gjøre. Det virket ikke som om det var mye liv hos duppfiskerne heller, så etter litt skitprat satte jeg kursen mot brolly og sovepose.
Utpå natten en gang kom regnværet som yr.no hadde meldt. Med regnet kom også nattens første suter. For å finslipe øyemålet litt havnet den i veienettet. 2050 gram senere var jeg tilbake i drømmeland.
For å komme tidsnok på jobb neste morgen var vekkerklokken satt til 0600.. Klokken 0550 begynte det å pipe i nappalarmet. To forsiktige pip utviklet seg til “full utblåsing” og ut av senga bar det. Fisken viste seg i overflaten med en gang, så jeg rakk å se at det var riktig art, før den tøffet videre blandt vannliljene. Etter litt lirking og det vanlige “klabb og babbet” kom den seg inn i håven. Jeg ble litt overasket over størrelsen på karpa. Jeg hadde strengt talt trodd den skulle litt større, men pytt.. Hva gjør vel det..
Fisken så ut til å være urgammel. Den hadde store bleike områder og en god del “pigmentfeil”. En karpe med personlighet..:)
4200 gram selvutløserkarpe
Det stoppet utrolig nok å regne under “fighten”, så jeg benyttet anledningen til å hive utstyret i bilen og komme meg på jobb..
