En av flere "medium size fish"

Tiden flyr avsted og det har alt gått over en uke siden vi kom tilbake fra Frankrike. Om jeg ikke setter meg ned og skriver fangstrapport en av de første dagene etter at jeg kommer hjem, så har jeg en tendens til å glemme mye. Jeg er derfor redd denne rapporten blir litt mangelfull. Heldigvis har jeg en del bilder fra turen, så noe skal jeg alltids få fram.

Det skulle bli min tredje tur til Chateau Moulin og som vanlig var det Morten jeg skulle kjøre sammen med. Mortens splitter nye bil gjorde turen gjennom Europa til en drøm. Vel, det er ikke helt sant. Den første halvdelen gikk som en drøm, men den siste delen gjennom Frankrike skulle vise seg å bli den verste kjøreturen jeg noen sinne har vært med på. Kort fortalt var GPS’n innstilt på “unngå bomveier”, og det oppdaget vi ikke før det var alt for sent. Først når vi var på vei mot Tsjekkia begynte retningssansen i reagere, men da var det lite vi kunne gjøre med saken. Vi var nødt til å krysse

Freak of nature!

Frankrike på tvers, men ingen fornuftige motorveier var å oppdrive. Da vi hadde kjørt bil i 20 timer og vi normalt sett skulle vært framme kunne Mortens fantastiske GPS melde om at vi hadde drøye 100 mil igjen. 100 mil på grusvei! På kryss og tvers fra den ene forlatte landsbyen til den andre. Bensinstasjoner var det selvfølelig heller ikke langs disse krøtterstiene, så det var nærmest et mirakel at vi kom fram. Hadde vi gått tom for bensin på en av disse stiene hadde vi trolig stått der ennå!

Etter 28 timer i bil rullet vi omsider inn på parkeringen ved vannet. Utslitt av søvnmangel, dårlig humor og bensinstasjon mat, sverget begge på at vi aldri skulle kjøre ned hit igjen, men da solen dukket opp og nydelige Chateau Moulin tittet fram så var kjøreturen alt glemt..

Vi var åtte personer som hadde leid vannet denne gangen, og alle dukket etter hvert opp ved “klubbhuset” hvor trekningen av plasser skulle foregå. Trekningen gikk virkelig slik jeg hadde håpet. For andre året på rad stakk jeg av med førstevalget, og plassen “Dug out” som jeg hadde sett for meg alt for flere måneder siden var min for en uke.. Et par timer senere var utstyret dumpet på swimmen og turen var for alvor i gang.

Endelig i gang!

Øyvind med ny pers og turens største fisk..

Taktikken jeg gikk for denne turen var noe annerledes enn den bruker å være. Som regel liker jeg å få ut store mengder boilies tidelig i uken for så å vente på storinnrykk med karper mot den siste halvdelen. Dette bruker å fungere utmerket, men for en gang skyld skulle jeg teste noe annet. Planen var rett og slett å fiske etter en fisk av gangen. Små mengder fòr på strategiske plasser kan jo levere godt, og da trenden i vannet de siste årene har vært å fòre hardt måtte jeg jo som vanlig gjøre stikk motsatt. To stenger ble fisket over en håndfull 24 mm, mens den siste ble fisket “single hookbait style” og flyttet rundt hyppig. Taktikken så ut til å fungere utmerket. Det ble en fisk i ny og ne, mens de som fòret “mye” så ut til å slite mer. Etter halvgått uke hadde Morten og undertegnede fått overlegent mest fisk, og vi kjørte begge samme taktikk. Suksess! Det eneste vi sleit med var størrelsen på fiskene. Morten dro i land en 18 kilos ganske raskt og jeg hadde en på 17,3 kg, men disse 20 kilo pluss fiskene ville ikke være med å leke. Første 20 kilos var det Anne som sto for (grattis igjen med ny pers!), og den skulle holde seg som turens største fisk helt til den siste kvelden. Kun en time etter utkast ropte Øyvind på håvhjelp fra naboswimmen. Hele fighten luktet storfisk lang vei og ganske riktig var det en meget hyggelig fisk som noe senere lå i håven å tittet opp. Turens største fisk, 50lb+ og hele pakka. 23,22 kilo havnet herligheten på og Øyvind mildt sagt oppe i skyene! Herlig! Fisken skulle også vise seg å være en “ny” 50lb+ fisk, og med den så er tallet oppe i 18 forskjellige individer.

Roger stortrivdes på sin vanlige plass..

og fisk ble det også på han!

Turens største for min del.. 17,3kg.

Turen startet med overskyet vær og varme netter, men utover uka ble det fullmåne, stjerneklart og kaldt. Fiskene så ikke ut til å bry seg nevneverdig..

Morgensol og skjellkarpe!

Finjustering..

Halvor slo også til med ny pers!

En fisk jeg aldri trodde ville havne i håven. Maken til lang fight er det lenge siden jeg har opplevd!

Det er ikke bare norske karper som elsker vannliljer. Så godt som alle fiskene ble fanget tett opp mot "blekkene". Fisket man derimot inne blant vannliljene var risikoen for "snagging" stor (noe jeg fikk oppleve litt for mange ganger).

15 kilo+

Den enøyde banditten. En av vannets gamle originaler..

En 32+24mm snowman fisket i ytterkant av en håndfull 24 millimetere var rett medisin for denne speilen

Jeg har alltid sett på Chateau Moulin som et ferievann hvor store fisk kanskje ikke har hvert det viktigste, men mer en plass hvor god mat, nydelig natur og godt selskap har blitt prioritert, men nå begynner det virkelig å bli mye stor fisk uti der. Kombinasjonen av middagservering, rødvin, natur og en drøss fisk over 25 kilo er jo fantastisk! Det er nok stor fare for at det blir en ny tur ned dit.

Hjemturen tok forøvrig kun 19 timer, så veldig langt er det jo ikke så lenge man stiller inn GPS’n rett!

En liten filmsnutt sånn helt på tampen ble det også plass til..

Det begynner å bli mange år siden jeg booket plass i Rainbow. Året 2009 var så langt borte at jeg strengt talt ikke ofret mange tanker på plassen. Det var nok en god ide, for vips var årene gått og jeg hadde ikke rukket å pakke en gang. Det er sånn det bruker å bli. Jo bedre tid jeg har til å forbrede meg, desto lenger venter jeg før jeg setter igang. Dette i kobinasjon med unormalt hektisk arbeidsdag på fredagen gjorde sitt til at jeg fikk en værst tenkelig start på turen. Jeg kom hjem sent fredag kveld og hadde ytterst dårlig tid. Jeg begynte å innse at jeg kom til å komme fram alt for sent. Turen nedover mot Marseilles tar jo betydlig lenger tid enn vannene i nordfrankrike jeg pleier å besøke.
Pakkingen gikk alt for raskt noe som resulterte i at jeg glemte en mengde mer eller mindre nyttige saker. 14 dager med ett par sokker er jo ingen høydare akkurat.
Klokken var blitt langt på natt og jeg hadde 30 timer i bil framfor meg. Da skjedde det som ikke skje. Jeg ble trøtt og la meg på sengen..aiai. Dårlig ide.
Det gikk som det måtte og klokken 0900 neste morgen spratt jeg opp av sengen. Jeg skulle vært på plass i Frankrike på den tiden. Ut i bilen bar det og i hui og hast gikk bilen mot sydligere strøk. At det går ann å ta igjen en del tapte timer på langkjøring er jo sant, men at jeg skulle klar å komme fram før jeg dro innså jeg på en bensinstasjon i Danmark en plass at ville være bortimot umulig. Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen, så jeg kjøpte meg en stor kaffekopp, skrudde opp bilsterioen og kjørte videre med et litt sunnere turtall. Jeg overbeviste meg selv om at en natt tapt fiske ikke gjorde noe da den første natten uansett bruker å bli masse surr.. Jeg kunne uansett ikke få gjort noe med saken..

Skiltene til Paris kom stadig nærmere. Da jeg i 2006 hadde med meg kartleser “Frisch” i bilen og vi presterte kunststykke å forville oss inn i storstaden, sverget jeg at jeg skulle kjøpe meg en GPS med en gang jeg var tilbake i Norge. Det var nå tre år siden og jeg hadde ennå ikke fått ut fingeren. Det fikk bære eller briste, og på mirakuløst vis kom jeg meg rundt byen med kartboka på fanget og hjertet i halsen. Jeg hadde på tro og ære lovet mødre og madammer at jeg ikke skulle kjøre meg i hjel, og at jeg skulle sove noen timer når jeg ble trøtt. Det bruker aldri å bli noe av den sovingen, men denne gangen måtte jeg ha noen timer på øyet. Noen timer sør for Paris ble Jon Blund min beste venn og jeg sov som en stein i to deilige timer før jeg satte igang på siste etappe.

Fram kom jeg.. og varmt var det. Langt over 30 grader og svetten nærmest sputet ut av porene. Noen aircondition er det ikke i fiskebilen, så jeg slapp å få sjokk da jeg steg ut av bilen. Det hade vært jo vært 30 grader pluss i kjærre de siste timene, så jeg var rukket å bli aklimatiskert.
Først på plass på swimmen begynner fiskesuget å trå til. For ett vann! En drøm for både fisk og fiskere. Jeg har lest side opp og side ned om Rainbow i mange år og hadde dannet meg et godt bilde av plassen, men “live” var vannet over all forventning. Snaggs, øyer, kroker og kriker var det over alt, og etter en runde med ekoloddet kunne jeg innse at vannet var minst like spennende på undersiden av vannoverflaten. Jeg leste en gang at det kunne minne om en eggkartong som var snudd på hode, og jeg må si meg enig. Noen bedre beskrivelse av bildet på ekoloddet er ikke mulig få til. Problemet var egentlig ikke å finne noen interessante plasser å putte agnet, men heller å bestemme seg for hvem at de mange “hotte” områdene man skulle gå for. I mange norske vann er jo fisket rimelig straight forward og det sier seg selv hvor man må kaste krokagnet for å få fisk, men her var det stikk motsatt. Det var for mye av det gode. Når det er 100 plasser det frister å fiske av, blir fisket brått vanskelig.

Etter mye gubling, litt tips fra andre fiskere og 5 liter vann i varmen var stengene godt plassert. Nå var det bare å vente ut storfisken…Mye venting så det ut til at det kunne bli. Varmen hadde drept fisket, og det var ikke mange fiskene som var fanget den siste tiden. Riktignok en liten 90lber forleden ( trolig verdens største karpe for øyeblikket. Sjekk nyeste Carpworld), men det som lot seg lure var en og annen slenger. Det var ingen som fikk fisk i jevnt tempo og alle gikk rundt og ba til værgudene om regn..Masse regn…

Tirsdag kveld hadde trolig værgudene fått nok av alt maset. Regnet fosset ned og Tor med hammeren var mer aktiv enn noen gang tidligere. Det smalt og blinket i timesvis. Sengen ristet og det nærmest gnistret av stengene. Da regnet ga seg og mørket senket seg ble de første karpene fanget rundt vannet. Det var stille hos meg, men det måtte bli noe action. Væromslaget var akkurat hva som behøvdes. I det lyset var på vei til å vinne over mørket neste morgen, kom det to pip. Kneskålene dirret mens jeg hoppet i båten og satte kursen utover. Fighten gikk som den skulle og opp i håven kom det en speilkarpe. En fin fisk på 15,5 kg..
Det var hull på byllen, eller “kvisa var skvisa” som det kanskje burde hete. Det hjelper alltid å få den første fisken på land. Hjernen slapper av og man surrer nok ikke så mye rundt og endrer taktikk..
Jeg feieret fisken for meg selv med en varmt øl mens solen krøp opp over himmelen.

Torsdagen ble like varm som alle de andre dagene, men utpå ettermiddagen skyet det til og Tor med hammeren satte igang igjen. Perfekt!!
Jeg klemte i meg en stor porsjon fersk pasta og tittet ut i regnet da allting smalt.. Jeg heiv meg på pakken og var overbevist om at jeg var truffet av lynet. Ørene peip og hjertet slo som på en ADHD-unge på sukker. Jeg var like hel og jeg luktet ikke svidd så jeg fant etter hvert ut at jeg ikke var blitt truffet. Treet rett bak bivvyen derimot var blitt splittet i to. Flaks at man ikke sto med stangen i været med en 90 lber på kroken.

Regnet ga seg etter hvert og forholdene minnet mye om dagen før. Alt lå til rette for en ny fisk. Jeg vet ikke om det var spenningen med de store karpene eller pipelyden i hode etter lynnedslaget som gjorde det, men jeg var lys våken og var ikke i nærheten av å få sove. Etter å ha snudd meg for tusende gang i soveposen fant jeg ut at jeg like gjerne kunne stå opp. Jeg satte meg godt til rette ved siden av stengene, satte igang litt kaffevann og åpnet boken. Ett kapittel senere ble det liv i stangen ved siden av meg. Jan Guillou fløy over skuleren samtidig som jeg satte inn mothugget og kastet meg i båten. Fisken merket jeg ikke mye til før jeg kom over den med båten. Med maks brems på snella og ble det en heftig bøy i stangen da karpa forsøkte å fri seg fra korken den hadde fått i leppa. Det var bare å holde igjen det man var god for og håpe at utstyre skulle tåle påkjenningen. Det siste jeg kunne tenke meg var et langt utras blandt snaggs og skarpe kanter, så det gjaldt bare å stramme muskler og krysse fingrene. Taktikken så ut til å fungere ganske godt og ganske raskt kom en stor speilkarpe tilsyne ved båten. Fisken var nok langt fra ferdigfighten, men jeg tok en sjanse og rasket på med håven. Nok en gang gikk det som det skulle og fisken var min!! Vel, helt min var den ikke. Jeg var ikke i stand til å få den opp i båten. Den var alt for tung..
Jeg surret hoven godt i sammen og kjørte inn til land. For en hærlig følelse det er når man vet man har fått noe spesielt og man sitter alene i halvmørket og forsøker å få summet seg. Jeg tror ikke jeg kan tenke meg noen særlig bedre måter å tilbringe tid på..

Fisken var jo ikke blitt noe lettere da jeg var kommet meg tilbake til swimmen, men jeg kunne jo ikke stå å holde i den i vannkanten helt til noen kom gående. Med nød og neppe fikk jeg løftet den over å avkrokningsmatta før jeg dekket den til med våte karpesekker og veienett. Jeg var nødt til å få tak i noe assistanse til veiing og fotografering, så jeg la på sprang til første og beste swim og vekket et par engelskmenn. De var ikke vonde å be da jeg stammet fram noen ord som “huge carp” og “heelp”. Tilbake på swimmen bar det med to trøtte engelskmenn på slep.
Vi fikk fisken over i veienettet og videre opp på stativet. Noen ord om at vekten kanskje ville gå til bunn dukket opp, men det kunne da ikke være mulig. Jeg hadde da planer om å fiske karpe noen 10-talls år til før 30 kilosvekten skulle bunnes. Spenningen var stor mens sifferene på vekten spratt rund. Til slutt stoppet den på ny pers med god margin..28,2 kilo!!! 62 lb!!! AAAHHHHH!!

Gratulasjonene haglet og jeg var i den syvende himmel. Muligens var jeg også litt i sjokk for jeg har ennå ikke helt kontroll over hva som skjedde de nærmeste minuttene.
Etter en drøss bilder og jubelbrøl fikk fisken igjen svømme tilbake til vannet. Roen senket seg igjen og jeg ble sittende å titte utover vannet til langt utpå morgenkvisten..

Resten av uken kom det ikke et pip fra nappalarmene mine. Det gjorde ingenting. Jeg var overbevis om at jeg skulle dra hjem fra vannet uten en fisk å fortelle om, men så feil kan man ta. Så lenge man er ute å fisker kan det alltids dukke opp en fisk eller to. Samme hvor håpløse forholdene er..

De mest observante av dere lesere har muligens lagt merke til at det ikke er noen bilder av fiskene i denne rapporten. Ingen bilder – Ingen fisk..
Jeg håper indelig det dukker opp noen bilder snart. Da jeg var kommet meg tilbake til Sverige for uke nummer to av egotrippen og satt godt plantet i Lillasjön og fortalte i det vide og det brede om resultatet av turen til noen svenke karpefiskere var minnebrikken borte! Etter å ha svidd av 300 bilder ved vannet byttet jeg minnebrikke før jeg satte kursen nordover. Trolig har jeg tatt ut minnebrikken 300 ganger tidligere i midt liv, puttet den i et lite plastikkfuteral. for så å legge den i innelommen i kamerabaggen. Der lå det ikke noen minebrikke når jeg stolt skulle vise fram bildene for de svenke fiskerne. Hvor de har tatt veien aner jeg ikke. Trolig ligger den et sted blandt de to tonnene med fiskeutstyr som ennå ligger slengt rundt etter turen. Om den ikke dukker opp finnes det heldigvis håp. Lur som jeg var fikk jeg emailadressen til den ene engelskmannen som har godt med bilder av dråget, så bildene kommer nok snat skal dere se

Planene for denne turen har endret seg mange ganger. Når jeg først hadde to uker for meg selv og befant meg langt sør i Frankrike burde jeg jo utnytte meg av det. Opprinnelig var tanken at jeg skulle legge en uke i Saone, men dette ble senere endret til Seine. Så kom jeg på at Italia kunne vært morro, så en rekke opplysninger om vann som Viverone, Varese og Mergozzo ble samlet sammen før jeg igjen endret planene. Fullyscalen!! Det måtte bli Fullyscalen.. I alle år har jeg beundret denne kjempen av en fisk. Gammel og god med en lengde på over meteren og en historie som tar så lang tid å fortelle at jeg ikke får plass til den her. Fisken er både elsket og hatet av svenskene, så med andre ord var det en perfekt targetfish. Jeg har flere ganger vært på vei ned til Hästveda, men planene har alltid blitt endret. Nå hadde jeg muligheten. 1 ukes fiske etter drømmefisken måtte det bli. Tanken slo meg mens jeg kjørte gjennom Europa at jeg trolig hadde kjørt forbi hundrevis av vann med 25 kiloskarper for å dra til Sverige og fiske etter en lang, tynn 15-17 kilos, men det fikk være.

Alt for mange sansdwicher og kaffekopper senere trappet jeg opp i Hästveda for å ta første titt på vannet som skulle huse fullyscalen. Det kjentes med ett litt håpløst da jeg så utover vannflaten. Hvordan i alle dager skulle jeg få lurt opp den ene fisken fra dette vannet??.. Heldigvis er det ikke alt for næringsrikt der, og fiskene er sultne, så med litt ordentlig fòring og litt flaks skulle det kanskje gå ann.. Jeg satte kursen mot en plass jeg viste fisken var blitt fanget tidligere, rigget opp og sjøsatte skuta. Jeg tok meg en runde rundt vannet og fant flere interessante plasser. Planen var å holde fòringen gående på flere steder i vannet gjennom uken, så jeg kunne bytte plasser ettersom vindrettning og forholdene endret seg. Alltid greit å ha noen backup-planer..
Vannet blir fisket hardt i perioder, så jeg var en smule overrasket da ingen andre karpefiskere var å se. Det var trolig tilfeldig, for 1 døgn senere var det 8 bivvyer rundt vannet. Alle ville ha Fullyscalen eller muligens Knut, den andre gamle gode speilen som svømmer der ute en plass.

Den første natten leverte to karper. Ingen kjemper, men det var godt med en bekreftelse på at ting var som det skulle. Begge lå mellom 4 og 5 kilo og det var langt igjen til målet var i boks, men jeg var på gli. Nå var det bare å smøre seg med tålmodighet så skulle nok premiefisken komme svømmene. Det var fremdeles 70 kilo boilies igjen i bilen, så før eller senere ville det sultne fisken dukke opp.

4125 gram

4500 gram

Neste morgen kom det en fyr fra kommunen og fortalte at jeg ikke fikk fiske på plassen jeg befant meg. Han var forøvrig hyggelig og tipset om et par andre plasser jeg var hjertelig velkommen til å prøve. Mektig imponert over at folk var villige til å dra fra Norge til lille Hästveda dro han videre med et smil om munnen. Litt kjedelig å måtte bytte plass når alt så ut til å fungere godt, men det fikk være. Utstyret ble igjen pakket i båten før jeg satte kursen mot en av de andre områdene jeg hadde dumpet boilies ved kvelden før..

Plassen jeg havnet på har også levert fra seg Fullyscalen tidligere, men av en eller annen grunn likte jeg ikke plassen spesielt godt. Det var ikke så mange spennende plasser å fiske av og jeg hadde ikke troen i det hele tatt. Fisket var uvanlig segt og det ble knapt nok fanget noen karper av de andre heller, så jeg skulle gjerne fisket en annen plass jeg hadde mer troen på. Jeg bestemte meg for å legge en natt på plassen før jeg igjen skulle sette kursen mot en annen swim.
Natten gikk unna uten andre forstyrrelser enn to små brasmer, så tidlig neste morgen pakket jeg sammen igjen og fant meg en plass som var mer spennende i mine øyne. Den så ikke ut til å være fisket mye. Litt rart da man med båt kunne fiske av de mest spennede områdene i vannet.
10 sekunder senere skjønte jeg hvorfor alle holdt seg borte fra denne swimmen. Det krydde av små hissige svenske myror som beit noe inn i helv%&¤.. Edderkopper i bøtter og spann, fisfirsler store som hus og en liten spasertur rundt i området avslørte åtte tjukke ”snakes” som lå å freste i sola.. Jeg lesset av utstyret mens jeg sto og trippet for å unngå maurjævlene, før turen gikk til butikken for å handle det som var av Maurkverk, insektspray og andre ting som kunne ta liv av de bitevillige krypene. 30 minutter senere var jeg tilbake på plass med bæreposen full av gift og kverket alt som rørte på seg. Plassen ble brått mer levelig, og jeg kunne igjen konsentrere meg om fisket.

Det føltes bedre på denne plassen. Store områder med vannliljer huser nesten alltid karpe, og plassen var såpass bortgjemt at hvis jeg var en presset Fullyscale ville jeg helt klart gjemt meg bort her. Fiskene kom også etter hvert. I den værste solsteiken dukket den første opp. Ingen kjempe den heller, men 4-5 kilos karper er også karper.

4350 gram

Neste fisk ut var en lang sak med en diger paddleåre. Den sloss godt og selv om den var tynn som en flis dro den vekten til 10,6 kilo. Det var hele begynte å ligne på noe..

10600 gram

Dagene gikk og selv om det ble en og annen fisk var ikke fisket helt som det skulle være. Flere av de andre jeg pratet med mente det var uvanlig tregt. Det ble stort sett en fisk pr natt, men det var langt fra bonansafisket man kunne forvente i det perfekte væromslaget som hadde dukket opp. Det ble tettere og tettere mellom regnskurene og alt så ut til å ligge godt ann, men fiskene holdt seg for det meste unna. En ettermiddag bestemte jeg meg for å ta en titt på et lite område som så veldig spennende ut. Det var grunt, inneholdet en god del snaggs og så virkelig spennede ut. Jeg fikk raskt øye på en del karper som sto høyt i vannet og slikket sol. For det meste var det 4-5 kiloser, men en og annen 10 kilos var også på plass. Så ut av det blå var den plutselig der.. Fullyscalen!!! Den sto med hodet vent mot land, og så veldig avslappet ut. Jeg ble brått usikker om jeg skulle la den være i fred og heller flytte stangen nærmere området den holdt til i, eller om jeg skulle satse hardt på litt stalking..
Fiskesuget reiv og sleit i meg, så jeg satte kursen tilbake til svimmen, rigget om en stang til kun krok og sene og dro med en bøtte duggmark jeg hadde slept rundt på.
Fullyscalen sto fremdeles på samme plass da jeg kom tilbake. For en fisk!! Den var uhyggelig lang. Jeg mener å huske den ble målt til 104 cm en gang, og det så ut til å stemme ganske godt. Den så gigantisk ut der den sto ved siden av båten. Drømmefisken var så nær at jeg kunne bøye meg ned og klappe den. Jeg hadde aldri trodd muligheten for stalking skulle dukke opp på en sånn fisk, men sannelig sto jeg der i båten med skjelvende knær og satte duggmarken på kroken. Ingen fisk med respekt for seg selv kan takke nei til en stor sprellende mark som sakte daler ned framfor snuten på den.

Fullyscalen... Så nær, så nær!

Det var ingen tvil om at fisken la merke til marken. Den hang 10 cm unna munnen og det var tydlig at marken var blitt observert. Hjertet slo noen ekstra slag. Det var nå det skulle skje.. men ingenting hendte. Det matglade fisken som ofte lar seg lure ville ikke ha mat. Det var ikke til å tro. Eller flere forsøk hvor marken sakte sank forbi munnen på den fant jeg ut at det var best å la den være. Trolig ville den ha mat når det ble mørkt, og nå som jeg var klar over hvor den bodde var det bare å ”rigge fellene” klare til den skulle ut å spise. Det fikk bli langdistansefiske!
Den var nødt til å passere en av agnene på vei ut fra plassen den holdt til på. Det var nødt til å bli action bare forholdene ble rett. .
Utpå natten dro det avsted på venstrestangen. Fullyscalene fløy rundt i tankene, så skuffelsen kom glidene da en 6 kilos skjellkarpe dukket opp ved håven. Jeg tok ikke sjansen på å ro ut stangen igjen da gofisken trolig befant seg i nærheten. Den måtte for all del ikke bli skremt.

6100 gram

Noen flere fisk lot seg ikke lure den natten. Nå var det bare ett døgn igjen å gjøre det på.
Dagen var igjen blitt varm så jeg tok en ny runde i båten for å sjekke om Fullyscalen fremdeles var på plass. Det var den.. 10 meter fra stedet den befant seg ett døgn tidligere.
Taktikken ble den samme agnene ble plassert i nærheten i god tid før kvelden senket seg. Nå ville den dukke opp..

Kl 2300 dro det avsted på den midterste stangen. Pulsen var i hundre da jeg presset meg utover i båten. Fisken var helt klart større en den forrige som lot seg lure, så tankene på Fullyen var fremdeles i hodet. Det viste seg å være nok en skjellkarpe.. Større enn de andre jeg hadde fått tidligere i uken. Tilbake på swimmen ble den veid til 13150 gram. En finfin trøstepremie. Faktisk den største karpa jeg har fått i Sverige noen gang. Da er det ikke lov å klage.

13150 gram, og nytt svenskt pb..

Resten av natten var resultatløs. Karpene holdt seg borte, og det var bare pakking og en liten kjøretur på 5-6 timer hjem til Norge som sto igjen av turen. En dusj skulle jo kanskje bli fint tross alt. 14 dager uten annet enn regnvann på kroppen bruker å sette en merkelig lukt på tilværelsen.

Klar for en ny natt..

]]> http://www.karpefeber.com/5000-kilometer-egotripp/feed 0 http://www.karpefeber.com/la-horre-2009 http://www.karpefeber.com/la-horre-2009#comments Mon, 27 Apr 2009 13:40:00 +0000 OP http://www.karpefeber.com/?p=603 Da har man overlevd nok en tur til Frankrike..En uke med karpefiske går fort, men som et lite plaster på såret ser jeg at isene begynner å slippe taket her hjemme. Med andre ord er det nok å henge fingrene i den nærmeste tiden..

La Horre 2009

Turen gikk for tredje gang til La Horre. Den første turen jeg var der nede var fisket helt bananas, mens tur nummer to ikke ga en eneste fisk. Spenningen var derfor stor på hva som ville vente oss denne gangen. Trøtte og gode ramlet vi inn til på swimmen lørdag. Utstyret ble rigget og bivviene ble slått opp. Like etterpå kom regnet. Fisket hadde lenge vært treigt i vannet. Få fisk var blitt landet, men de som lot seg lure hadde vært store. Trua var som vanlig på topp mens regnet øste ned. Muligens var det akkurat det vi behøvde. Neste morgen var regnet borte og solen tittet fram. Slik skulle det holde seg hele uka. Neste regnskur kom faktisk en uke senere da vi hadde pakket ned alt utstyret..

Første fisken var det Daniel som sto får.. Ikke helt den arten vi hadde trodd vi skulle få, så vi ble en smule forundret da en malle dukket opp. De store mallene som en gang svømte i vannet er plukket ut for lenge siden. Det skal knapt nok være noe igjen der i det hele tatt, så oddsen for ”mal” var heller dårlig..

Baby catfish

Det skulle ta en par dager før første karpe lot seg lure.. En klyse maggot fisket i ytterkanten av fòrplassen min ble tydligvis litt for fristende for denne skjellkarpe. Alltid godt når den første karpa er landet. Vi var i gang!

15300 gram

Utpå dagen fant jeg meg et fint stalkingtre å speide etter fisk fra. Det begynte å nærme seg gytetid, og mistankene ble bekreftet når jeg speidet ned i vannet. En rekke karper surret rundt etter hverandre. Ordentlig gyting var det ikke, men det var tydelig at noe var på gang. Den første dagen var det mest småfisk opp til 10 kilo å se, men neste dag var større fisk på plass. Masse fisk rundt 15 kilo, og ett par 20 kiloser svømte også rundt under treet jeg satt i. Heftig å se så store fisker på nært hold..

Store karper på nært hold

Daniel var tydligvis mer sugen på karper enn på malle, så han satte inn nådestøtet. Den ene fisken større enn den andre lot seg lure..

12820 gram

13650 gram

16320 gram

Mens daniel dro karpe etter karpe sto jeg selv for fangsten av de mindre spennende artene.. Sølvkarusser ble det en del av, men da en suter dukket opp ble jeg en smule overasket. Aldri sett noe til de før i dette vannet..

2550 gram

Bailif-Rob kom innom en tur med fòrbåten

Etter hvert som dagene gikk ble det mer og mer fart på gytingen. Det hoppet og spratt karper nesten overalt. Store og små karper hoppet rundt blant busker og kratt og de bråkte så fælt at det nesten ikke var mulig å få sove.

Gyting

Daniel fortsatte å dra karper. Litt ned i vekt denne gangen, men fisk er fisk..

7950 gram

 
Det ble jaggu en fisk på meg å utpå natten. En ny skjellkarpe. Denne gangen stoppet vekten på 14100 gram.

14140 gram

Neste dag slo Daniel til med ny pers! En nydelig speilkarpe på 15850 gram, mens jeg selv fortsatte med sølvkarussene…

Se så glad svenske!! 15850 gram

Sølvkaruss..

Utpå dagen måtte Daniel en tur i butikken for å hente ølforsyninger. Da han var borte passet jeg på å nappe opp en karpe. En real klovnefisk hadde tydligvis satt pris på boilien min…

Klovnefisk

Koi på 5150 gram

Jeg kan se at det muligens er en smule homo-erotisk preg over levende lys og rødvin når det er to gutter på tur, så jeg velger å understreke at vi sov i hver vår bivvy hele uken.

Rødvin må man jo drikke og stearinlyset var der kun av praktiske årsaker!!

Store mengder fisk passerte helt inne ved land der jeg fisket. Jeg forsøkt å overliste de hele uken, men jeg var ikke i stand til å lure de. Stort sett hastet de forbi for å fortsette gytingen. Sto man rolig i ett par minutter så man som regel 5-6 karper som passerte…

En skjellkarpe på 13-14 kilo under stangtuppen. Boilien lå bare 2 cm unna. Spennende!!

Også store karper svømte nærme land. Denne veide godt over 20 kilo..

Vi hadde kjøpt med oss hver vår sigar for å feire eventuelle karper over 20 kilo. Det var blitt flere fine fisk på oss, men de store madammene manglet fremdeles. Da Daniel fikk dagens neste fisk så vi at størrelsen gikk feil vei. Nå ble de mindre og mindre for hver landet fisk..

Daniel med speilkarpe på 8075 gram

Heldigvis snudde trenden alt etter neste karpe. Kl 0400 på morgene dro det avsted på høyrestangen til ”svensken” og etter en tung fight kunne jeg håve en ordentlig fisk..
Fisken havnet raskt i veienettet og opp i stativet. Vekten stoppet på deilige 22950 gram..
50lb+ og Daniel kunne omsider sprette sigaren!

22950 gram

Endelig kunne 20-kilossigaren tennes

Ikke nok med det!! Daniel skulle strengt talt ha tatt med to sigarer, for neste morgen lot en ny gigant seg lure. Fisken var tung og ”seg” hele fighten og ”tøffet” rolig fram og tilbake. En sinnsykt rå fisk havnet etter hvert i håven.. som dro vekten til ufattelige 25725 gram!

25725 gram

25725 gram!!

Den siste natten ble det mye piping i nappalarmen. Mengder med fisk hadde gytefest blandt senene våre. Det ble ikke mye søvn da kraftige ”linere” holdt på hele natten. Det var sjeldent lenger enn 10 minutter mellom hver gang svingeren hoppet i været..
Det var likevel ikke før utpå morgenkvisten at turen siste karpe lot seg lure. En boilie fisket 15 meter på utsiden av fòrplassen min ble nok for fristende for en real tjukkas.. Da den gled inn i håven var jeg overbevist om at det var snakk om en 10 kilos, men det viste seg at den var uhyggelig tykk.. Vekten viste 17 kilo og lengden var trolig ikke mye mer enn 80 cm..!

17175 gram

God og tjukk

Stangen ble raskt kastet ut igjen på sammen plass. Det var ikke mange minuttene igjen å fiske, men det ble nesten umiddelbart et nytt hugg. Denne gangen var det en ny suter som hadde latt seg lure..
Så gjensto bare pakkingen og 20 timer i bil.
Tidlig søndag morgen var vi hjemme i Norge. Tross den lange kjøreturen var allerede nye planer klare i hode..

Takk til Daniel for en trivlig uke..

Nå skal det sies at karpefiske trolig er den fiskeformen jeg setter høyest, men når man er så dum å har bosatt seg i kalde Norge, gjelder det å holde på med litt andre fiskeslag utenom sommerhalvåret. Store grove vårgjedder bruker jeg alltid legge noen uker etter ved disse tider hver vår. Gjeddefisket på denne tiden kan være vrient. De store madammene begynner å bli rognstinne og de er ikke alltid like interessert i mat. Det er i tillegg kaldt i vannet, så fisket bruker å være ”så där”.. men en sjelden gang (hvert skuddår) hender det at man treffer rett. 2009 skulle vise seg å være et slikt år..Til de grader.
Fire dager på rad med gjedde over 10 kilo.. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve.

Fredag: 12940 gram / 116 cm

Lørdag: 10070 gram / 110 cm

Søndag: 13400 gram / 119 cm

Mandag: 11100 gram / 112 cm

I tillegg til disse kjempene ble det en rekke gjedder fra 6-8 kilo. Det tok faktisk flere dager før den første under 5 kilo dukket opp. Snakk om bra snitt!!

Etter disse fire dagene ble det noen turer med fisk opp til 7-8 kilo og et par resultatløse dager. Så en vakker lørdag for ikke lenge siden var det igjen klart for en ny runde gromgjedder..
Dagen startet med 3 smågjedder på 10 minutter. Ikke helt hva jeg hadde håpet på. Det er jo mange teorier om at smågjeddene holder seg borte de dagene som storgjeddene er på plass. Det skulle raskt vise seg at dette ikke stemte denne dagen, for kun noen få minutter senere kroket jeg av en 8,5 kilos raskt etterfulgt av en ny kjempe. En real gris på 12300 gram..

12300 gram / 115 cm

Etter den fisken virket det som all fisk i området var borte. Ikke umulig at jeg hadde fisket tomt det som var, men tanken på at et nytt monster hadde skremt de bort lå å lurte i bakhode. Det skulle ta en stund før det igjen lugget forsiktig i stangen. Mothugget sattes inn og noe tungt svarte i den andre enden.. Fisken tøffet rolig frem og tilbake en stund før den begynte å nærme seg karpehåven. Den virket gigantisk. Større gjedde hadde jeg aldri sett ”live”, det var helt sikkert. Ny pers og kun en liten meter igjen til håven. Da gjør fisken det den ikke skulle gjøre. Den finner fram siste rest av krefter og hiver seg av sted i et siste desperat utras. Bremsen var av gammel vane løs og fin i landingsfasen så det gikk heldigvis bra. Jeg tror nok mye fisk har blitt mistet under disse beryktete ”siste utrasene” rett ved håven.
Neste forsøk gikk heldigvis bedre. Rett i håven og opp på avkrokningsmatta. Fisken virket gigantisk. Målebåndet viste 126cm!! Tankene gikk til alle storgjedder jeg kunne komme på. ”Var det ikke en 125 centimeter som var godt over 15 kilo for noen år siden” – så jeg til meg selv mens vekten ble funnet fram i sekken..
Jaggu! Etter flere veiingsforsøk ble vekten fastsatt til 15140 gram!!
En drømmefisk!!

15140 gram / 126 cm

Tror nok ikke jeg kommer til å glemme dette gjeddefisket noen gang. 6 gjedder over 10 kilo på et par hektiske våruker skal bli vanskelig å få til en gang til…
Nå spørs det vel om all flaksen er oppbrukt for i år. Karpene kommer nok til å bli få (og små)..

Skjellkarpenes rike

Vannet Raduta eller Sarulesti som den ofte går under navnet som, er en av verdens mest kjente karpesjøer. Det 2500 acre store vannet har produsert 5 forskjellige 70lb+ fisk noe som er ganske utrolig med tanke på at fiskene har nådd de størrelsene på naturlig mat..

Wallin, Bengtsson, Mangotsson og Pettersen

Etter en felles middag og noen obligatoriske øl ble vi kjørt ut til plassene vi skulle bo de neste ukene.

Plassen jeg og Terje hadde bestemt oss for var desverre opptatt, men etter litt fram og tilbake havnet vi etter hvert på en brukbar plass rett på nedsiden av «Gipsy Village».. Da vi ikke hadde noen stenger ble kvelden og natten brukt til å finne brukbare fiskeplasser i sjøen.

Bilen lastet full av øl og boilies. Klar for to uker i ødemarken..

Etter noen timer rundt i båt med ekolodd hadde vi dannet oss ett godt bilde av plassen. På venstre side av «Swimmen» gikk ett platå ca 200 m utover i vannet. Oppe på platået var den noen rester etter en gammel landsby, og det var bratte kanter ned mot ca 7,5m.

Terje som er en kronisk «venstreside av swimmen»-fisker gikk for den plassen, mens jeg selv fisket over mot andre siden. (200-300m) Der var det også ett platå med landsbyrester, og i skråningen ned mot dypere vann var det rester av en gammel skog.

Med andre ord var plassen et karpeparadis, med også en ypperlig plass å miste masse fisk.. Vi fylte platåene med boilies (28mm) og pellets (25mm) før vi hoppet til sengs. Ikke lett å sove da store karper hopper rundt i vannet, og fiskestengene ligger i Danmark, men vi sovnet da etter hvert.

Hvor skal krokagnet legges tro?

Neste morgen dukket utrolig nok stengene opp. De ble raskt rigget og ikke mange minuttene senere var vi godt igang med fiskingen. Rundt 1600 landet Terje turens første fisk.

Ikke helt hva vi var ute etter da fisken kun var noen få kilo, men det var nå i det minste fisk. Utover natten fortsatte de små å terorisere oss. En og annen fisk snagget, og etter ett døgns fiske lå var største fisk på 4-5 kilo (Terje).

Hva var dette for noe? Masse småfisk? Det var det ingen som hadde nevnt noe om. Senere fikk vi vite at sjøen var blitt tappet ned en del i 2004. Det vokste opp landplanter på den gamle sjøbunnen, og da vannet ble fyllt opp igjen ble det vellykked gyting blandt alle plantene.

Terje med en av mange småtasser

Vi fisket med store boilies for å sortere bort de minste, men kombinasjonen av kreps og masse småfisk gnaget raskt 32mm `erne ned til 20mm.. «Prosjekt lufttørking av boilies» ble satt igang for å få hardere krokagn, men det tok dager før de var harde nok.

32mm etter noen timer i vannet..

Gresskarpene er kjent for å være en pest og en plage, men vi merket heldigvis ikke stort til de.. En og annen ble det riktignok. Den første kom på stangen min (28mm), men det presterte å smette ut/unnå håven, som å mange ganger før. Det er ikke få håver som har blitt ødelagt av de fiskene opp igjennom årene.

Etter noen flere småfisk på onsdagen ble de endelig litt mer tyngde i stangen min utpå ettermiddagen. Etter en fin fight kunne Terje håve turens første ordentlige fisk.

9750 gram/87 cm

Det er to typer karpe i vannet. Lange tynne elvekarper (Donau-fisk), og de «orginale» tykke Radutafiskene. De er de tykke man drømmer om når man drar til vannet, og Terje klinket i med turens første 0330 torsdag natt. Målebåndet viste 90 cm og magen var god.. Dette måtte bli bra

16 kilo Radutapudding !

Etter flere småfisk ble neste «godkjente» fisk min.. 32mm boilien ble for fristende for denne skjellkarpa

9780 gram

Den natten var noe problematisk. Mye sidevind gjorde det vanskelig å ro ut agnene.. Sena fikk feste i ulumskhetene på bunnen, og det meste satte seg fast. Det hele endte til slutt med at jeg satt med alle agnene på land. De er sånne ting som skjer når man fisker store vann. Vind kan til tider gjøre fisket vanskelig..

Under frokosten fredag morgen fikk Terje nok en 3 kilos tass.. Da den var sluppet tilbake og frokosten ble forsøkt inntatt på nytt kom det ett pip fra nappalarmen min. Det er ikke lov å bruke «braid» som hovedsene i sjøen, så når man fisker på 300m med nylon innebærer det mye strekk . Nappindikasjonnen blir dårlig, så det minste pip kan være stor fisk. Bremsen sto som regel på maks, og var ble det hugg gjalt det å hente inn så mye av strekken som mulig på kortest mulig tid. Dette gjorde vi ved å gripe tak i stangen og løpe bakover til man merket motstand.. Så var det bare å presse på og håpe at fisken ikke fant noe å sette seg fast i.. Denne gangen gikk det bra.. Etter mye tung sveiving dukket en kjempe opp i håven. Smilet kom raskt på plass da vekten viste ny pers på skjellkarpe. Det var målet for turen, og når målet blir oppnådd på under en uke er livet godt å å leve..

Klar for løft..

Vekten stoppet på 18300 gram.. Ny pers på skjellkarpe!!

En times tid senere var det hugg på neste stang. Opp kom denne..

Gresskarpe på 11,5 kilo

Terje fortsatte å fange 2-3 kiloser utover dagen. Etter hvert dukket en av danskene på naboplassen opp og fortalte om en kjempefangst. Han hadde lurt opp en kjempe på hele 21,7 kilo.. En gigantisk fisk man bare kan drømme om. Faktisk en av de aller største som er fanget siden fiskedøden i 2003.

Thomas Holm med 21,7 kilos!!

Lørdag hadde jeg jaggu bursdag.. Så for meg karpe dekorert med krem og levend lys, men fisket gikk mer eller mindre i dass for min del. 3 snaggede fisk på dagen og da jeg skulle sveive opp på kvelden satt alle 4 stengene fast. Sånt blir det dårlig med bursdagsfeiring av.

Terje derimot var på gli. Først en 7,7 kilos på morgenen, så en på 11,7 på dagtid. På kvelden/natten ble det virkelig liv i den ene stangen hans.

Kl 2200- 8900 gram

Kl 2400- 12600 gram

Kl 0045- 10350 gram

Kl 0530- 7050 gram

Kl 0900- 5500 gram

Kl 0930- 2000 gram

Kl 1200- 10170 gram

8,9 kilo

12,6 kilo

Det utrolige var at alle fiskene kom fra en stang.. Det var ikke tegn til liv på noen av de 7 andre stengene.. Eneste avbruddet var da jeg fikk denne saken på heftige 102cm. En lang elvekarpe med enorm paddleåre.

102 cm!

Vekten stoppet på 15520 gram

Utover kvelden roet superstangen til Terje seg noe og en og annen fisk ble landet på de andre stengene. I det solen var på vei ned ble det nok en gresser for min del..

13100 gram i kveldssolen

Neste morgen ble det virklig liv i nappalarmen min. Storfisk, tenke jeg og spratt ut av bivvien. Må si jeg ble en smule overasket da en ku/okse hadde revet ned stangstativet og forjeves forsøkte å knekke det som var av stenger. Nå har jeg riktignok hatt «elg-liner» på Damtjern, men «ku-liner» trodde jeg aldri jeg skulle få. Heldigvis var vår trofaste bivviehund på plass og fikk jaget kua tilbake til resten av flokken..

Mø!

Bivvihunden vår dukket opp en av de første dagene, og tok raskt på seg jobben som vakthund. Alle løshunder, hester, kuer, esler, sauer og geiter som nærmet seg ble raskt jaget avsted. Bikkja ble etter hvert god i norsk og mestret både «sitt» og «ligg». Om vi sa ordene «pass på», løp den bjeffene avsted og jaget alt som var i nærheten. Utrolig hva litt boilies og kveitepellets kan gjøre med en løshund.. Feit ble den også etter hvert..hehe

Løshund i solnedgang..

Vakthunden vår

Danske nr 2 med en 15-17 kilos..

Den neste døgnet var også hetisk. Svenskene og danskene hadde dratt hjem og vi hadde nesten hele sjøen for oss selv. Terje startet døgnet med en gresser rett over 10 kilo, og jeg fikk en tjukkas på 9140 gram. Så dro Terje ett par 2-3 kiloser før han nok en gang fikk opp en meget godkjent fisk.

Vekten stoppet å 15170 gram

Noe senere fikk jeg en på 14450 og en på 9670 gram

14450 gram

9670 gram

På ettermiddagen ble det nok god fisk..

14800 gram

Under middagen ble det liv igjen.. En kompakt tjukkas hadde lyst på boilies. Ikke av de største, men en utrolig artig fasong på fisken. Legg merke til ryggen som fortsetter ut bak ryggfinnen. Pukkel i front og pukkel bak..

8610 gram

Da det var blitt mørkt dukket «bailiffen» opp med noe han mente var «Romanien speciality» Nøyaktig hva det var er ikke godt å si, men noe røkt grisefett med løk og vitløk på var det.. Vi kom fram til at det trolig dreide seg og nyre elle jur!!! Ned gikk det utolignok, men det var det kanskje Scweppes flasken med noe sterkt i som sto for. Nøyaktig hva som var i flasken aner vi heller ikke..Det skulle vistnok bringe fiskelykke, noe det kanskje gjorde. For noen timer senere landet Terje denne….

13750 gram

Ikke de vanligste dyrene å ha bak bivvien i Norge

Solnedgang

Neste dag byttet vi plass til der danskene satt uken før. Fisket foregikk på mye kortere distanse, og det hele ble litt mer behagelig. Etter noen småtasser og en 7-8 kilos, dro Terje i land vår første 10 kilos fra den nye plassen. 10610 gram for å være nøyaktig.

Rett etterpå hadde jeg nesten ett dubbelthugg. En kilosfisk som tok på en dubbel 32mm (!!!) og en noe mer godkjent på 13750 gram..

13750 gram

Rundt 1200 var det nok en gang dubbelthugg. Jeg snagget etter hver fisken, men terje fikk opp denne..

7870 gram/75 cm

Ca kl 1730 dro det av sted på høyrestangen min. Agnet hadde fått ligge i fred på 6,5 meter i 24 timer, men denne ville omsider ha boilien

8920 gram

Det var nesten for varmt disse siste dagene. 30 grader i skyggen, og når man ikke har skygge i flere mils omkrets, gjelder det å drikke mye øl (?)

Øl og boilienål..Viktige redskap

Torsdag morgen fikk Terje denne 85 cm`eren

Vekta viste 14840 gram.. Nok en kjempefisk.

1130 var det min tur med denne…

10340 gram..

Tett etterfulgt av nok en minifisk på dubbel 32mm boilie

Sulten...

Senere på dagen tok snella på 4. stangen min kvelden. Strengt talt gjorde det ikke mye da det sjeldent var mer en 2 stenger som leverte fisk, men likevel litt surt. Resten av dagen ble det ikke noe annet en 2-3 kilosfisk….

Disse to eslene bodde bak bivvien noen dager. Trivlige dyr, men fy som de skriker ved soloppgang

Geiter var det også mange av. Morgen og kveld passerte gjeterene teltet med flokken på slep.

Neste godkjente fisk dukket opp rett etter midnatt. Natten var veldig varm og troen var på topp..

10330 gram

Det var likevel stille fram til 0500 da vi fikk dubbelthugg.. Terje sin viste seg å være gresser(10kilos området), som elegant ble ristet av kroken så jeg kunne få håven.. Fisken min var desverre ikke så stor som jeg hadde trodd, men 8780 gram er betydelig bedre enn en 2 kilos.

8780 gram

Det ble fisk med jevne mellomrom etter dette. Bra med fisk mellom 6 og 12 kilo..

Terje med en 8,2 kilos.

Solnedgang..

Håpet om en siste 15kg+ fisk ble stadig mindre, men da det rundt 1500 på lørdagen ble bra motstand i mothugget, kom håpet raskt tilbake.. Opp på avkrokningsmatta havnet etter hvert en 91 cm lang pudding.. Ryggbredden var ikke helt sinnsyk, men med 17200 gram kan man ikke si jeg var skuffet. Det skulle vise seg å bli turens siste fisk for min del. Terje lurte opp ett par 2-3 kiloser til, men det gikk nok opp for oss etter hvert at det var over for denne gang..

17200 gram Raduta skjellkarpe

Kl 0730 søndag morgen ble vi kjørt tilbake til hotellet hvor turens siste frokost ble spist. Det skulle være Ukrainsk mesterskap ved sjøen neste uke, så parkeringen startet å fylle seg opp med dyre Ukraina-registrerte biler. Må si det ble en internasjonal frokost med italienere, latviere, halve ukrainske mafian og to trøtte nordmenn..

Det viste seg snart at det var litt problemer med å få kjørt oss til flyplassen. Ingen sjåfører var ledige. Vi begynnte å ane uro når klokka stadig ble mer, men etter hver dukket vår gamle tyske supersjåfør fra sist reise opp. Han hadde fått beskjed om å få oss rask til flyplassen noe han forsåvidt fikset.. Jeg kan ikke si stort mer enn at vi var nære døden 15-20 ganger i løpet av den bilturen. Det føltes i allefall sånn. Masser med forbikjøringer mot møtende bil er ikke noe vi er vant til her i Norge.. Heller ikke 140kmt i 40-soner fulle av folk, sigøynere i hest og vogn og løshunder. Utrolig nok kom vi helskinnet (og tidsnok) til flyet.. Til og med bagasjen kom fram til Danmark..

Planen var så 7-8 timers venting på Kastrup for så å komme seg på nattbussen til Norge, men da bussen aldri dukket opp skjønte vi at turen var langt fra over. Det ble kort fortalt tog til Malmø, soving på en benk der til en annen overfylt buss kom og tok oss med hjem neste morgen..

Raduta.. En plass jeg MÅ tilbake til..