The moon

Etter suksessen forrige helg kunne jeg knapt nok vente med å komme meg tilbake til vannet i de dype skogene. Arbeidsuka gikk uvanlig sakte, men på mirakuløst vis ble det nok en gang fredag.

Da jeg hadde lagt Oslo-rushet bak meg og granskogene stadig ble tettere, gikk bilen nærmest av seg selv. Det har blitt en del turer i år og jeg tror nok bilen hadde funnet fram av seg selv uten meg bak rattet.  Det begynner å gå mot høsten. Mørket kommer tidligere og temperaturen har gått drastisk ned de siste dagene. Når det begynner å bli vrient å få ut stengene før mørket dukker opp vet man at det er høysesong for karpefiske. August har lenge vært favorittmåneden for karpefiske i Norge og troen på at noe kom til å skje i løpet av helgen var som vanlig høy. Jeg var ikke våken i mange timer fredag kveld. Fullmånen måtte selvfølgelig dokumenteres med noen bilder, men det ble raskt kaldt så jeg satte tidelig kursen mot den varme og gode soveposen og takket for meg.

Under den grundige letingen etter nye spennende områder en uke tidligere, snublet jeg over en spennende plass på 5×3 meter med grus, sand og stein. Mye av vannet består av metersvis med silt, så denne oppdagelsen gjorde meg mildt sagt lykkelig. Det skjedde ikke stort den ene natten jeg hadde et agn der den forrige helgen, men før jeg satte kursen hjemover dekket jeg området med noen liter maggot, hamp og boilies. Jeg hadde logisk nok skikkelig tro på denne plassen denne helgen, og da jeg klokken 0500 våknet av pipingen fra receiveren var jeg ikke i tvil om hvilken stang jeg skulle sette kursen mot.

Det ble en interessant  opplevelse da begge armene hadde dovnet bort i løpet av natten, men med mye banning og alternative kroppsbevegelser klarte jeg å komme meg i båten og utover i morgendisen. Sikten var så dårlig og full av fuktighet at snorkel og dykkemaske hadde vært fornuftige redskaper å benyttet seg av. Kaldt var det også! Den vanlige fiskeskjelven som bruker dukke opp i kneskålene når jeg får fisk ble fullstendig overdøvet av klappringen fra tennene og ristingen i armer og bein. Målestokken kunne umulig ha vist mange gradene og jeg tenkte ikke på stort annet enn hvordan jeg raskest mulig kunne få kommet meg tilbake til soveposen igjen.

Fisken hadde andre planer enn meg og bestemte seg for å gi alt av krefter for å holde meg unna soveposen lengst mulig. Jeg fikk inn ett par meter sene og den tok ett par nye. Ut av snaggs og inn i nye. Da den omsider dukket opp i håven ble jeg en smule overrasket over størrelsen. Den var på langt nær så stor som fighten hadde gitt inntrykk av, men det gjorde ikke stort da det var en av vannets speilkarper som hadde dukket opp. Så vidt jeg vet den første som har latt seg lure. Jeg har observert 4-5 speil der tidligere, og stusset på at de aldri lot seg lure, men nå var den fanget og jeg var strålende fornøyd. Faktisk så fornøyd at jeg glemte kulden i noen minutter!

Kaldt..

Tilbake på land med fast grunn under beina fikk jeg veid fisken til 4,78 kilo. Ingen eventyrlig vekt, men i dette vannet er alt velkomment. “Beggars can’t be choosers” – osv..

Jeg puttet fisken i en karpesekk, vrengte på meg alt av klær og satte igang kaffemaskinen for å forsøke komme til meg selv igjen. Som nevnt mange ganger tidligere er jo grytidlige morgen en perfekt tid på døgnet for å “spotte” spisende karper. Mens jeg ventet på at solen skulle dukke opp over skogkanten trasket jeg rundt med kaffekoppen i hånden og tittet etter fisk, men ingen bobler var å oppdrive.

Morgenstund

Etter et par timer var det blitt såpass lyst (og varmt) at jeg orket tanken på å finne frem karpesekken og ta noen bilder av fisken. Det bør jo ikke sekkes fisk lenger enn strengt talt nødvendig, men ett par timer for å få tilbake varmen i fingertuppene ser jeg ikke på som noe stort problem. Ulempen er jo selvsagt at fisken får tilbake litt krefter og kan finne på å sprelle litt på avkrokningsmatta, men jeg tror det er bedre å ta bilder av en uthvilt fisk enn å holde på med en totalt kaputt karpe rett etter en lang fight.. Vel nok om det, her er “Ingvill”..

Tøff liten sak

..og andre siden

Resten av dagen var rolig. Jeg leste bok, småsov, spiste og gjorde de vanlige tingene man bruker gjøre når man fisker karpe. Det vil si minst mulig. Ett par av stengene ble flyttet litt på da kvelden nærmet seg, mens de to andre fikk ligge ute et døgn til.

En ting jeg har stusset litt på alle disse helgene i år er at de gangene det har blitt fisk, så har fisken dukket opp det første døgnet. Ingenting har skjedd resten av dagene. Alle de fire fiskene som enn så lenge har dukket opp har kommet den første kvelden eller morgenen. Selv om jeg har fortsatt fiskingen i 3 og 4 døgn til har det vært det første døgnet som har levert. Jeg har ingen god forklaring på dette og det statistiske grunnlaget med 4 fisk er jo heller ikke så mye å slå i bordet med, men det begynner så smått å danne seg et mønster. Meget mulig det er en tilfeldighet alt sammen, men det er grusomt plagsomt å sitte å gruble på. Noen som har noen ideer?

The waiting game

Søndag formiddag innså jeg at denne helgen heller ikke var noe unntak. Det ble med den ene fisken, og selv om forholdene var perfekte og alt lå an til at det skulle dukke opp en til, så forble det stille i nappalarmene. Selv regnet som ALLTID dukker opp når man pakker sammen dukket opp med full styrke. Alt utstyret ble igjen søkk vått. Akkurat som det har blitt de siste 6 helgene..

Gutta på vestlandet har som vanlig kommet tidlig igang med karpefiske. Denne rapporten er litt sent ute, men når stakkars Asmund ble “askefast” i England tar ting fort litt tid. Med tanke på utvalget i fiskebutikkene i det landet så må jeg jo si at det finnes værre plasser å sitte fast noen dager.

Uansett, her er en rapport fra Vestlandet signert Tor Inge og Asmund.

Sesongen her vest er så smått sparket i gang , men et par napp og en mistet fisk har vært resultatet så langt.  Det er ikke mer en ei snau uke siden isen gikk så vanntempen har vært heller laber de første dagene etter påske..

Men sol og sørlig vind har fått farten opp på vanntempen og Tor Inge kunne melde om perfekte forhold på søndag, her forteller han selv om dagen:

Nydelig dag, med sol og svak vind som vekslet fra sørvest til nordvest. Begynte fiske kl. 13.30. Lite action og se, kun en ørret som tok tørt. Litt før klokken  16  ringer Rune og spør om ståa. Midt i samtalen kommer det et pip, så et pip til og snart raser det ut line. Rune og telefonen havner i lyngen mens jeg styrter mot den ene bunnriggstanga. Litt frem og tilbake i starten før det går seg fast i noe snagg. Rimelig høy puls nå. Så etter en stund gir jeg fisken litt line og om litt så er vi løs igjen og nå starter kampen for alvor. Nå bærer det i full fart tvers over vannet mens karpestangen står i bue som aldri før og jeg kjenner at det er alvorlig med krefter i andre enden.

Når den så nærmer seg siden jeg står på vil den videre inn i den grunne bukten ovenfor svimmen, men  jeg kjører den ganske hardt for å ikke gi den sjanse til å gå inn i nytt snag. Og det lønner seg.  Etter hvert får jeg endelig buksert karpa inn i håven. Årets første er et faktum!.. Skjelver værre enn bambi på isen nå.

Vekta viser 4,23 kg (etter å at kontroll veid veienettet etterpå så jeg det veide 220 gram) så korrekt vekt er vel 4 kg blank.

Følelsen er ubeskrivelig, og jeg tror ikke mine egne øyne. Etter litt kos og klem og blitsregn, går den fint ut igjen.

Så begynner det i bli liv i vatnet. Når klokken er 17 er det rett som det er plasking og ringer rundt om.  17.45 plasker det 5 meter på sørsiden av meg, bare 3 meter fra land.

Jeg bytter plass på to stenger og plasserer duppstanga i området rundt plasket. Jeg får knapt dratt inn slakken på stanga før det piper til igjen. To små mais sitter i kjeven på en liten karpe. Den raser bananas rundt om over alt før jeg får lurt den opp i hoven. Så litt komisk ut med en 400grams karpe i en 42″ hov. I tilsynelatende fin form den og, etter en lang vinter.

Nå roer det hele seg litt ned, mens aurene vaker mer og mer. Halv 8 gir jeg meg, på tross av at god tiden nå var i annmarsj.

4 kg og en fin start på sesongen

Kraftig plugg!

Den store ble tatt på methodfeeder og ferdiglaget Korda fortom, krokstørrelse 6.

Det satt tre mais på håret, den nærmest boiliestoppen var enterprise sin plastutgave. Methodmiksen var mais, hamp, moste boilies, malte tigernøtter, mariekjeks, og bloodworm pellets. Funka greit så det ut for.

Tor Inge

Pete med norsk 3,6 kilos..

Suter på 2750 gram..

Så gikk turen videre sørover mot Danmark. To netter var satt av til karpefiske. Arve var også med på turen og denne skjellkarpa på ca 5,5 kilo fikk han lurt opp på land..

Arve med dansk skjellkarpe

Pete fikk også lurt opp noen fisker på den korte danmarksturen. Først en gresskarper på ca 6 kilo etterfulgt av denne speilen på rundt 4 kilo..

Pete med dansk speil..

Nå er Pete tilbake i Norge for ytterlige noen netter etter karpene på østlandet.
Det er med andre ord gode odds for at det ramler inn noen flere karper fra den mannen innen isen ligger på vannene her..

Åsmund med fisk på kroken

Sprek skjellkarpe

Etter den fisken måtte Åsmund dra avsted til barnehagen. Jeg kastet ut et par boltrig-stenger og rigget opp stalkingstanga. Innen den var klar til bruk hadde alle de cruisende karpene forduftet. Rart i grunn at det alltid er sånn..
Likevel lot et par fisker seg lure av en duppfisket brødbit presentert midt i vannlaget. Begge lå i samme størrelsesområde som Åsmunds fisk..

Det ble etter hver kveld og Thomas kom innom for litt skitprat. Det ble en trivelig kveld med gamle røverhistorier, men etter hvert måtte Thomas videre og jeg var igjen alene i krattet.

Utpå morgenkvistet begynte det å hende ting. Først drar den ene stangen avsted med et skrikende hyl, og en liten halvtime senere er det nye fisk på land. To nye skjellkarper i 3- kilosområdet.
Det var blitt lyst og fint etter disse fiskene, så jeg finner igjen fram duppstangen og tar meg en liten runde. Lengst inn i en bortgjemt liten vik finner jeg noen karper. Ett par speil og en drøss mindre skjellkarper. Brødbiten havner en liten bit på utsiden av viken og 10 sekunder senere hugger den første av skjellkarpene. Nok en fisk rundt 3-4 kilo.
Det hele gjentar seg ytterligere noen ganger. Speilkarpene vil ikke ha mat, men skjellkarpene er ivrige.

Etter hvert finner jeg ut at nok fikk være nok. En del vann skulle vært fisket i hjemtraktene, og en rekke nye fiskeplasser skulle vært ryddet…

Det begynner å bli mange år siden jeg booket plass i Rainbow. Året 2009 var så langt borte at jeg strengt talt ikke ofret mange tanker på plassen. Det var nok en god ide, for vips var årene gått og jeg hadde ikke rukket å pakke en gang. Det er sånn det bruker å bli. Jo bedre tid jeg har til å forbrede meg, desto lenger venter jeg før jeg setter igang. Dette i kobinasjon med unormalt hektisk arbeidsdag på fredagen gjorde sitt til at jeg fikk en værst tenkelig start på turen. Jeg kom hjem sent fredag kveld og hadde ytterst dårlig tid. Jeg begynte å innse at jeg kom til å komme fram alt for sent. Turen nedover mot Marseilles tar jo betydlig lenger tid enn vannene i nordfrankrike jeg pleier å besøke.
Pakkingen gikk alt for raskt noe som resulterte i at jeg glemte en mengde mer eller mindre nyttige saker. 14 dager med ett par sokker er jo ingen høydare akkurat.
Klokken var blitt langt på natt og jeg hadde 30 timer i bil framfor meg. Da skjedde det som ikke skje. Jeg ble trøtt og la meg på sengen..aiai. Dårlig ide.
Det gikk som det måtte og klokken 0900 neste morgen spratt jeg opp av sengen. Jeg skulle vært på plass i Frankrike på den tiden. Ut i bilen bar det og i hui og hast gikk bilen mot sydligere strøk. At det går ann å ta igjen en del tapte timer på langkjøring er jo sant, men at jeg skulle klar å komme fram før jeg dro innså jeg på en bensinstasjon i Danmark en plass at ville være bortimot umulig. Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen, så jeg kjøpte meg en stor kaffekopp, skrudde opp bilsterioen og kjørte videre med et litt sunnere turtall. Jeg overbeviste meg selv om at en natt tapt fiske ikke gjorde noe da den første natten uansett bruker å bli masse surr.. Jeg kunne uansett ikke få gjort noe med saken..

Skiltene til Paris kom stadig nærmere. Da jeg i 2006 hadde med meg kartleser “Frisch” i bilen og vi presterte kunststykke å forville oss inn i storstaden, sverget jeg at jeg skulle kjøpe meg en GPS med en gang jeg var tilbake i Norge. Det var nå tre år siden og jeg hadde ennå ikke fått ut fingeren. Det fikk bære eller briste, og på mirakuløst vis kom jeg meg rundt byen med kartboka på fanget og hjertet i halsen. Jeg hadde på tro og ære lovet mødre og madammer at jeg ikke skulle kjøre meg i hjel, og at jeg skulle sove noen timer når jeg ble trøtt. Det bruker aldri å bli noe av den sovingen, men denne gangen måtte jeg ha noen timer på øyet. Noen timer sør for Paris ble Jon Blund min beste venn og jeg sov som en stein i to deilige timer før jeg satte igang på siste etappe.

Fram kom jeg.. og varmt var det. Langt over 30 grader og svetten nærmest sputet ut av porene. Noen aircondition er det ikke i fiskebilen, så jeg slapp å få sjokk da jeg steg ut av bilen. Det hade vært jo vært 30 grader pluss i kjærre de siste timene, så jeg var rukket å bli aklimatiskert.
Først på plass på swimmen begynner fiskesuget å trå til. For ett vann! En drøm for både fisk og fiskere. Jeg har lest side opp og side ned om Rainbow i mange år og hadde dannet meg et godt bilde av plassen, men “live” var vannet over all forventning. Snaggs, øyer, kroker og kriker var det over alt, og etter en runde med ekoloddet kunne jeg innse at vannet var minst like spennende på undersiden av vannoverflaten. Jeg leste en gang at det kunne minne om en eggkartong som var snudd på hode, og jeg må si meg enig. Noen bedre beskrivelse av bildet på ekoloddet er ikke mulig få til. Problemet var egentlig ikke å finne noen interessante plasser å putte agnet, men heller å bestemme seg for hvem at de mange “hotte” områdene man skulle gå for. I mange norske vann er jo fisket rimelig straight forward og det sier seg selv hvor man må kaste krokagnet for å få fisk, men her var det stikk motsatt. Det var for mye av det gode. Når det er 100 plasser det frister å fiske av, blir fisket brått vanskelig.

Etter mye gubling, litt tips fra andre fiskere og 5 liter vann i varmen var stengene godt plassert. Nå var det bare å vente ut storfisken…Mye venting så det ut til at det kunne bli. Varmen hadde drept fisket, og det var ikke mange fiskene som var fanget den siste tiden. Riktignok en liten 90lber forleden ( trolig verdens største karpe for øyeblikket. Sjekk nyeste Carpworld), men det som lot seg lure var en og annen slenger. Det var ingen som fikk fisk i jevnt tempo og alle gikk rundt og ba til værgudene om regn..Masse regn…

Tirsdag kveld hadde trolig værgudene fått nok av alt maset. Regnet fosset ned og Tor med hammeren var mer aktiv enn noen gang tidligere. Det smalt og blinket i timesvis. Sengen ristet og det nærmest gnistret av stengene. Da regnet ga seg og mørket senket seg ble de første karpene fanget rundt vannet. Det var stille hos meg, men det måtte bli noe action. Væromslaget var akkurat hva som behøvdes. I det lyset var på vei til å vinne over mørket neste morgen, kom det to pip. Kneskålene dirret mens jeg hoppet i båten og satte kursen utover. Fighten gikk som den skulle og opp i håven kom det en speilkarpe. En fin fisk på 15,5 kg..
Det var hull på byllen, eller “kvisa var skvisa” som det kanskje burde hete. Det hjelper alltid å få den første fisken på land. Hjernen slapper av og man surrer nok ikke så mye rundt og endrer taktikk..
Jeg feieret fisken for meg selv med en varmt øl mens solen krøp opp over himmelen.

Torsdagen ble like varm som alle de andre dagene, men utpå ettermiddagen skyet det til og Tor med hammeren satte igang igjen. Perfekt!!
Jeg klemte i meg en stor porsjon fersk pasta og tittet ut i regnet da allting smalt.. Jeg heiv meg på pakken og var overbevist om at jeg var truffet av lynet. Ørene peip og hjertet slo som på en ADHD-unge på sukker. Jeg var like hel og jeg luktet ikke svidd så jeg fant etter hvert ut at jeg ikke var blitt truffet. Treet rett bak bivvyen derimot var blitt splittet i to. Flaks at man ikke sto med stangen i været med en 90 lber på kroken.

Regnet ga seg etter hvert og forholdene minnet mye om dagen før. Alt lå til rette for en ny fisk. Jeg vet ikke om det var spenningen med de store karpene eller pipelyden i hode etter lynnedslaget som gjorde det, men jeg var lys våken og var ikke i nærheten av å få sove. Etter å ha snudd meg for tusende gang i soveposen fant jeg ut at jeg like gjerne kunne stå opp. Jeg satte meg godt til rette ved siden av stengene, satte igang litt kaffevann og åpnet boken. Ett kapittel senere ble det liv i stangen ved siden av meg. Jan Guillou fløy over skuleren samtidig som jeg satte inn mothugget og kastet meg i båten. Fisken merket jeg ikke mye til før jeg kom over den med båten. Med maks brems på snella og ble det en heftig bøy i stangen da karpa forsøkte å fri seg fra korken den hadde fått i leppa. Det var bare å holde igjen det man var god for og håpe at utstyre skulle tåle påkjenningen. Det siste jeg kunne tenke meg var et langt utras blandt snaggs og skarpe kanter, så det gjaldt bare å stramme muskler og krysse fingrene. Taktikken så ut til å fungere ganske godt og ganske raskt kom en stor speilkarpe tilsyne ved båten. Fisken var nok langt fra ferdigfighten, men jeg tok en sjanse og rasket på med håven. Nok en gang gikk det som det skulle og fisken var min!! Vel, helt min var den ikke. Jeg var ikke i stand til å få den opp i båten. Den var alt for tung..
Jeg surret hoven godt i sammen og kjørte inn til land. For en hærlig følelse det er når man vet man har fått noe spesielt og man sitter alene i halvmørket og forsøker å få summet seg. Jeg tror ikke jeg kan tenke meg noen særlig bedre måter å tilbringe tid på..

Fisken var jo ikke blitt noe lettere da jeg var kommet meg tilbake til swimmen, men jeg kunne jo ikke stå å holde i den i vannkanten helt til noen kom gående. Med nød og neppe fikk jeg løftet den over å avkrokningsmatta før jeg dekket den til med våte karpesekker og veienett. Jeg var nødt til å få tak i noe assistanse til veiing og fotografering, så jeg la på sprang til første og beste swim og vekket et par engelskmenn. De var ikke vonde å be da jeg stammet fram noen ord som “huge carp” og “heelp”. Tilbake på swimmen bar det med to trøtte engelskmenn på slep.
Vi fikk fisken over i veienettet og videre opp på stativet. Noen ord om at vekten kanskje ville gå til bunn dukket opp, men det kunne da ikke være mulig. Jeg hadde da planer om å fiske karpe noen 10-talls år til før 30 kilosvekten skulle bunnes. Spenningen var stor mens sifferene på vekten spratt rund. Til slutt stoppet den på ny pers med god margin..28,2 kilo!!! 62 lb!!! AAAHHHHH!!

Gratulasjonene haglet og jeg var i den syvende himmel. Muligens var jeg også litt i sjokk for jeg har ennå ikke helt kontroll over hva som skjedde de nærmeste minuttene.
Etter en drøss bilder og jubelbrøl fikk fisken igjen svømme tilbake til vannet. Roen senket seg igjen og jeg ble sittende å titte utover vannet til langt utpå morgenkvisten..

Resten av uken kom det ikke et pip fra nappalarmene mine. Det gjorde ingenting. Jeg var overbevis om at jeg skulle dra hjem fra vannet uten en fisk å fortelle om, men så feil kan man ta. Så lenge man er ute å fisker kan det alltids dukke opp en fisk eller to. Samme hvor håpløse forholdene er..

De mest observante av dere lesere har muligens lagt merke til at det ikke er noen bilder av fiskene i denne rapporten. Ingen bilder – Ingen fisk..
Jeg håper indelig det dukker opp noen bilder snart. Da jeg var kommet meg tilbake til Sverige for uke nummer to av egotrippen og satt godt plantet i Lillasjön og fortalte i det vide og det brede om resultatet av turen til noen svenke karpefiskere var minnebrikken borte! Etter å ha svidd av 300 bilder ved vannet byttet jeg minnebrikke før jeg satte kursen nordover. Trolig har jeg tatt ut minnebrikken 300 ganger tidligere i midt liv, puttet den i et lite plastikkfuteral. for så å legge den i innelommen i kamerabaggen. Der lå det ikke noen minebrikke når jeg stolt skulle vise fram bildene for de svenke fiskerne. Hvor de har tatt veien aner jeg ikke. Trolig ligger den et sted blandt de to tonnene med fiskeutstyr som ennå ligger slengt rundt etter turen. Om den ikke dukker opp finnes det heldigvis håp. Lur som jeg var fikk jeg emailadressen til den ene engelskmannen som har godt med bilder av dråget, så bildene kommer nok snat skal dere se

Planene for denne turen har endret seg mange ganger. Når jeg først hadde to uker for meg selv og befant meg langt sør i Frankrike burde jeg jo utnytte meg av det. Opprinnelig var tanken at jeg skulle legge en uke i Saone, men dette ble senere endret til Seine. Så kom jeg på at Italia kunne vært morro, så en rekke opplysninger om vann som Viverone, Varese og Mergozzo ble samlet sammen før jeg igjen endret planene. Fullyscalen!! Det måtte bli Fullyscalen.. I alle år har jeg beundret denne kjempen av en fisk. Gammel og god med en lengde på over meteren og en historie som tar så lang tid å fortelle at jeg ikke får plass til den her. Fisken er både elsket og hatet av svenskene, så med andre ord var det en perfekt targetfish. Jeg har flere ganger vært på vei ned til Hästveda, men planene har alltid blitt endret. Nå hadde jeg muligheten. 1 ukes fiske etter drømmefisken måtte det bli. Tanken slo meg mens jeg kjørte gjennom Europa at jeg trolig hadde kjørt forbi hundrevis av vann med 25 kiloskarper for å dra til Sverige og fiske etter en lang, tynn 15-17 kilos, men det fikk være.

Alt for mange sansdwicher og kaffekopper senere trappet jeg opp i Hästveda for å ta første titt på vannet som skulle huse fullyscalen. Det kjentes med ett litt håpløst da jeg så utover vannflaten. Hvordan i alle dager skulle jeg få lurt opp den ene fisken fra dette vannet??.. Heldigvis er det ikke alt for næringsrikt der, og fiskene er sultne, så med litt ordentlig fòring og litt flaks skulle det kanskje gå ann.. Jeg satte kursen mot en plass jeg viste fisken var blitt fanget tidligere, rigget opp og sjøsatte skuta. Jeg tok meg en runde rundt vannet og fant flere interessante plasser. Planen var å holde fòringen gående på flere steder i vannet gjennom uken, så jeg kunne bytte plasser ettersom vindrettning og forholdene endret seg. Alltid greit å ha noen backup-planer..
Vannet blir fisket hardt i perioder, så jeg var en smule overrasket da ingen andre karpefiskere var å se. Det var trolig tilfeldig, for 1 døgn senere var det 8 bivvyer rundt vannet. Alle ville ha Fullyscalen eller muligens Knut, den andre gamle gode speilen som svømmer der ute en plass.

Den første natten leverte to karper. Ingen kjemper, men det var godt med en bekreftelse på at ting var som det skulle. Begge lå mellom 4 og 5 kilo og det var langt igjen til målet var i boks, men jeg var på gli. Nå var det bare å smøre seg med tålmodighet så skulle nok premiefisken komme svømmene. Det var fremdeles 70 kilo boilies igjen i bilen, så før eller senere ville det sultne fisken dukke opp.

4125 gram

4500 gram

Neste morgen kom det en fyr fra kommunen og fortalte at jeg ikke fikk fiske på plassen jeg befant meg. Han var forøvrig hyggelig og tipset om et par andre plasser jeg var hjertelig velkommen til å prøve. Mektig imponert over at folk var villige til å dra fra Norge til lille Hästveda dro han videre med et smil om munnen. Litt kjedelig å måtte bytte plass når alt så ut til å fungere godt, men det fikk være. Utstyret ble igjen pakket i båten før jeg satte kursen mot en av de andre områdene jeg hadde dumpet boilies ved kvelden før..

Plassen jeg havnet på har også levert fra seg Fullyscalen tidligere, men av en eller annen grunn likte jeg ikke plassen spesielt godt. Det var ikke så mange spennende plasser å fiske av og jeg hadde ikke troen i det hele tatt. Fisket var uvanlig segt og det ble knapt nok fanget noen karper av de andre heller, så jeg skulle gjerne fisket en annen plass jeg hadde mer troen på. Jeg bestemte meg for å legge en natt på plassen før jeg igjen skulle sette kursen mot en annen swim.
Natten gikk unna uten andre forstyrrelser enn to små brasmer, så tidlig neste morgen pakket jeg sammen igjen og fant meg en plass som var mer spennende i mine øyne. Den så ikke ut til å være fisket mye. Litt rart da man med båt kunne fiske av de mest spennede områdene i vannet.
10 sekunder senere skjønte jeg hvorfor alle holdt seg borte fra denne swimmen. Det krydde av små hissige svenske myror som beit noe inn i helv%&¤.. Edderkopper i bøtter og spann, fisfirsler store som hus og en liten spasertur rundt i området avslørte åtte tjukke ”snakes” som lå å freste i sola.. Jeg lesset av utstyret mens jeg sto og trippet for å unngå maurjævlene, før turen gikk til butikken for å handle det som var av Maurkverk, insektspray og andre ting som kunne ta liv av de bitevillige krypene. 30 minutter senere var jeg tilbake på plass med bæreposen full av gift og kverket alt som rørte på seg. Plassen ble brått mer levelig, og jeg kunne igjen konsentrere meg om fisket.

Det føltes bedre på denne plassen. Store områder med vannliljer huser nesten alltid karpe, og plassen var såpass bortgjemt at hvis jeg var en presset Fullyscale ville jeg helt klart gjemt meg bort her. Fiskene kom også etter hvert. I den værste solsteiken dukket den første opp. Ingen kjempe den heller, men 4-5 kilos karper er også karper.

4350 gram

Neste fisk ut var en lang sak med en diger paddleåre. Den sloss godt og selv om den var tynn som en flis dro den vekten til 10,6 kilo. Det var hele begynte å ligne på noe..

10600 gram

Dagene gikk og selv om det ble en og annen fisk var ikke fisket helt som det skulle være. Flere av de andre jeg pratet med mente det var uvanlig tregt. Det ble stort sett en fisk pr natt, men det var langt fra bonansafisket man kunne forvente i det perfekte væromslaget som hadde dukket opp. Det ble tettere og tettere mellom regnskurene og alt så ut til å ligge godt ann, men fiskene holdt seg for det meste unna. En ettermiddag bestemte jeg meg for å ta en titt på et lite område som så veldig spennende ut. Det var grunt, inneholdet en god del snaggs og så virkelig spennede ut. Jeg fikk raskt øye på en del karper som sto høyt i vannet og slikket sol. For det meste var det 4-5 kiloser, men en og annen 10 kilos var også på plass. Så ut av det blå var den plutselig der.. Fullyscalen!!! Den sto med hodet vent mot land, og så veldig avslappet ut. Jeg ble brått usikker om jeg skulle la den være i fred og heller flytte stangen nærmere området den holdt til i, eller om jeg skulle satse hardt på litt stalking..
Fiskesuget reiv og sleit i meg, så jeg satte kursen tilbake til svimmen, rigget om en stang til kun krok og sene og dro med en bøtte duggmark jeg hadde slept rundt på.
Fullyscalen sto fremdeles på samme plass da jeg kom tilbake. For en fisk!! Den var uhyggelig lang. Jeg mener å huske den ble målt til 104 cm en gang, og det så ut til å stemme ganske godt. Den så gigantisk ut der den sto ved siden av båten. Drømmefisken var så nær at jeg kunne bøye meg ned og klappe den. Jeg hadde aldri trodd muligheten for stalking skulle dukke opp på en sånn fisk, men sannelig sto jeg der i båten med skjelvende knær og satte duggmarken på kroken. Ingen fisk med respekt for seg selv kan takke nei til en stor sprellende mark som sakte daler ned framfor snuten på den.

Fullyscalen... Så nær, så nær!

Det var ingen tvil om at fisken la merke til marken. Den hang 10 cm unna munnen og det var tydlig at marken var blitt observert. Hjertet slo noen ekstra slag. Det var nå det skulle skje.. men ingenting hendte. Det matglade fisken som ofte lar seg lure ville ikke ha mat. Det var ikke til å tro. Eller flere forsøk hvor marken sakte sank forbi munnen på den fant jeg ut at det var best å la den være. Trolig ville den ha mat når det ble mørkt, og nå som jeg var klar over hvor den bodde var det bare å ”rigge fellene” klare til den skulle ut å spise. Det fikk bli langdistansefiske!
Den var nødt til å passere en av agnene på vei ut fra plassen den holdt til på. Det var nødt til å bli action bare forholdene ble rett. .
Utpå natten dro det avsted på venstrestangen. Fullyscalene fløy rundt i tankene, så skuffelsen kom glidene da en 6 kilos skjellkarpe dukket opp ved håven. Jeg tok ikke sjansen på å ro ut stangen igjen da gofisken trolig befant seg i nærheten. Den måtte for all del ikke bli skremt.

6100 gram

Noen flere fisk lot seg ikke lure den natten. Nå var det bare ett døgn igjen å gjøre det på.
Dagen var igjen blitt varm så jeg tok en ny runde i båten for å sjekke om Fullyscalen fremdeles var på plass. Det var den.. 10 meter fra stedet den befant seg ett døgn tidligere.
Taktikken ble den samme agnene ble plassert i nærheten i god tid før kvelden senket seg. Nå ville den dukke opp..

Kl 2300 dro det avsted på den midterste stangen. Pulsen var i hundre da jeg presset meg utover i båten. Fisken var helt klart større en den forrige som lot seg lure, så tankene på Fullyen var fremdeles i hodet. Det viste seg å være nok en skjellkarpe.. Større enn de andre jeg hadde fått tidligere i uken. Tilbake på swimmen ble den veid til 13150 gram. En finfin trøstepremie. Faktisk den største karpa jeg har fått i Sverige noen gang. Da er det ikke lov å klage.

13150 gram, og nytt svenskt pb..

Resten av natten var resultatløs. Karpene holdt seg borte, og det var bare pakking og en liten kjøretur på 5-6 timer hjem til Norge som sto igjen av turen. En dusj skulle jo kanskje bli fint tross alt. 14 dager uten annet enn regnvann på kroppen bruker å sette en merkelig lukt på tilværelsen.

Klar for en ny natt..

]]> http://www.karpefeber.com/5000-kilometer-egotripp/feed 0 http://www.karpefeber.com/flagg-p%c3%b8lser-og-is-eller-boilies-baitrunner-og-karpe http://www.karpefeber.com/flagg-p%c3%b8lser-og-is-eller-boilies-baitrunner-og-karpe#comments Mon, 18 May 2009 08:56:00 +0000 OP http://www.karpefeber.com/?p=618 Det var mange fiskestenger og boilies som ble luftet denne helgen. Selv fikk jeg bare fisket en natt, men en fin skjellkarpe ble det uansett. Mer om den fisken bare jeg får bildene ut fra kameraet.
17. mai helgen skulle nesten vært obligatorisk fiskehelg for alle karpefiskere. Nesten ingen mennesker er ute i skog og mark, så for en gangs skyld får man sitte uforstyrret.
Pete Knight var en av de som benyttet seg av helgen og karpe ble det også på han. Denne kompakte saken på 4,6 kilo lot seg lure på morgenen 17. mai. Godt å se at ikke alle spiser pølser og går i tog.

4,6 kilo karpe fra Akershus

Terje P skriver følgende:

“Når våren kom tidlig har jeg gått og lurt på om det var mulig å få seg en bra karpe i april. Det var vel ca 14 dager siden isen gikk og det passet bra med en langhelg. Har vært og foret noen ganger i uka siden isen ble borte. Når jeg begynnte på fredag, var det rundt og sjekke plassene jeg hadde foret. Noen plasser var urørt mens på andre var det spist litt. Det ble foret med boilies, men ikke mange pr swim. Min konklusjon på dette var at noen karper spiste litt, men kanskje ikke var noe særlig på matsøk. Vanntemperaturen ble målt til 11 grader på ca 1 meters dyp, den var stabil hele helgen.
 
Campen ble satt opp og noen øl helt ned, mens jeg satt i sola og la en slagplan. Etter nok øl fant jeg fram noen nyrulla boilies der jeg ikke hadde spart på lukta- det måtte bli noen av disse på hver swim. Fire stenger ble rigga og omhyggelig plassert, med små krokagn og noen få boilies rundt. Deretter var det bare å ta tiden til hjelp. Etter to døgn med radio og øl (utrolig hvor mange ganger de klarer å spille de samme sangene) og følelsen av å bli lurt av karpene. Siden kun krokagnet ble liggende igjen hver morgen, måtte jeg tenke litt igjen.

Tredje kvelden, nye rigger, samme boilies, men fotball på radion- det var da noe. Klokka to på natta ble jeg vekt av et jævla leven fra den ene nappvarsleren, lenge siden sist, hehe. Det eneste jeg tenkte var ikke stress, bare forte seg. Kroking, og tyngde i andre enden, jess. Ikke lenge etter lå denne i hoven: “

8820 gram

“Lengden ble målt til 75 cm og med den kondisen var det håp om å bikke 9 kg, som er målet for sesongen. Det var kanskje mye å håpe på med første fisken. Vekten stoppet på 8820 g. – en av de største fiskene i sjøen lå på matta og en storfornøyd fisker. “

8820 gr / 75 cm

“Det ble feiring med et par nattpils, før jeg krøyp ned i soveposen igjen. Noen timer etterpå, kl 6 var det liv i varsleren igjen, denne gangen kjentes det noe lettere ut, men en frisk fight ga meg et lite håp. Kan ikke få store hver gang, inn kom en liten og søt en på 4740 g.”

4740 gram

“Denne ble feira med et par morrapils, hehe. Viktig å feire alle karpene en får.”

“Neste døgn var som de to første, veldig stille. Da det var frost om natta og jeg ikke hadde noen fotograf ble karpene sekka til det ble varmere. Alt i alt er jeg storfornøyd med helgen, målet var å få en karpe. Når det ble to, og en som nesten dro persen er livet bra”

Terje

4125 gram

Fisken tok en 16mm banan/crustacean-boilie fra DD tippet med ett maiskorn.

30-40 minutter senere er det fisk på igjen, og også denne gangen viste det seg å bli ny pers.. Vekten stoppet på 4625 gram, noe som er 75 gram over den gamle sjørekorden

4635 gram

Stort grattis med ny pers og “NCS-damrekord”