Team Masturbaits mest etablerte halvdel, Anders Karlsson, har fått svingt karpestanga et par netter i det siste. Fisk ble det også så har følger hans rapport fra de dype skoger:
Det har ikke blitt mange karpeturene på meg dette året. Giftemål og fullføring av doktorgrad har tatt sin tid, så jeg har kun fått tid til noen kveldspass og enkelte overnattinger. Alle desverre uten fisk..
Jeg tok meg et par dager fri for å feire at jeg endelig hadde levert doktorgraden, og turen gikk til et myrete lite tjern med masse siv og vannliljer. Omtrent som alle andre norske karpevann med andre ord..
.
.
Morgen nummer to våknet jeg brått i 8:30-tida av den herligste lyden enhver karpefisker kjenner til. Etter en kort og nokså udramatisk fight blant vannliljene kom denne karen på land.
.
.

70 cm og 6670g; en kort og brei sak som nok var litt rundere over magen enn jeg trodde når jeg stod der
.
Jeg fikk agnet kjapt tilbake i vannet på den samme plassen. Krokagnet fikk følge av et par nye håndfuller boilies. Ca en time etter første napp hyler varsleren til igjen. Denne gangen en ordentlig screamer. Det plasker i liljene, sena hyler av baitrunneren og jeg hiver meg over stanga. Dette er helt klart en sterkere (og større?) fisk, og den går seg kjapt fast i liljene rett i nærheten av krokagnet. Etter noen sekunder blir det slakk sene; fisken hadde kommet seg av kroken mens den satt i liljene.. Krokbøyen hadde gitt litt etter i fighten, så nå må jeg nok se meg om etter noen kroker med litt tjukkere gods.
Agnet var kjapt på plass igjen med ny rigg, og etter bare 10 min kommer det et par pip til. Denne gangen var fighten mye lettere. Jeg sveiver inn såpass kjapt at kilosgjedda som hadde tatt boilien formelig planer inn til myrkanten.. Kroket “klockrent” i underkjeven. Etter det ble det stille og jeg kunne nyte et par kopper kaffe til før det var på tide å pakke sammen og dra hjemover.
Utrolig deilig å endelig få seg en kærp igjen, det var alt for lenge siden!
“Anders”






