Det er kanskje ikke det smarteste utsagnet å komme med da jeg oftere rapporterer om resultatløse turer enn de med fisk i håven, men jeg holder fast ved utsagnet. Karpefiske er lett!

Er det noen som skal ha æren for å ha gitt karpene en stor hjerne så må det være utstyrsprodusentene. De har alt å tjene på å gjøre denne fisken smart. Forretningsideen er genial og pengene raser inn. Det er akkurat det alt dreier som om. Forretninger og penger. Big Business.  Denne populære sportsfisken som stadig får nye tilhengere blir gjort glupere for hvert år som går. Riggene må bestå av 10 ulike duppedingser.  Sena må være braid det ene året og flourocarbon det neste. Krokene må være tefloncoated og minst 17 ulike bokser med popups må være med på tur.

Nå skal ikke dette være en utskjelling av utstyrsbransjen, da de faktisk har kommet opp med en del “fornuftige” ting som har gjort livet lettere for oss karpefiskere. De siste årene med karpefiske har jeg fått god tid til å tenke, filosofere og vri hjernecellene rundt for å forsøke å fortå hva det er som foregår den under vannflaten. Noen fasitsvar finnes ikke, og dette er bare teorier. Mine teorier og teorier jeg har tatt til meg under godt selvskap på fisketur.. jaja, nok svada:

Karper er flinke til å spise, og munnen fungerer som et ytterst bra filter. Når de suger inn mat fra bunnen følger også annen smårusk som gress, mudder og steiner med inn. I munnen skiller de det spiselige fra det uspiselige, før det går hver sin vei. Dette er kanskje ikke så revlusjonerende tanker, men på fòrplassen skjer akkurat det samme. De har ingen større problemer med gratismaten som har dukket opp på bunnen, og svelger gladelig unna, men når de støter på krokagnet blir det en helt annen sak. Krokagnet består av to deler. En spisbar gjenstand (boilie, pellet, mais osv), og en uspiselig del (fortomsmateriale, krok). Karpen vil som alltid forsøke å skille disse fra hverandre, men det lar seg ikke gjøre da de henger sammen, og da den forsøker å spytte ut det uspiselige så følger matbiten med. Det er godt mulig den gjør flere forsøk på å skille disse gjenstandene fra hverandre, men resultatet forblir det samme, så den setter etter hvert kursen mot den neste matbiten. Fisken har ikke gjort noe super-intelligent. Den har bare gjort det samme som den har holdt på med i tusenvis av år – Sortere spiselig fra uspiselig. Hvor mange ganger har man ikke vært i situasjonen hvor alt fòret har forsvunnet med unntak av krokagnet, og man har mistenkt disse uhyre intelligente fiskene for å ha oppdaget riggen og lurt deg trill rundt? Trolig har det helt naturlige forklaringer..

Fisken har ikke gjort noe super-intelligent. Den har bare gjort det samme som den har holdt på med i tusenvis av år..

Jeg er personlig en stor tilhenger av teorien om at en hver fanget karpe er en “unique moment in time”. Et øyeblikk hvor temperatur, vind, lufttrykk, tid på året og tidspunkt på dagen, kombinert med fiskerens valg av plass, presentasjon og agn treffer rett. Disse faktorene endres hele tiden og faktorenes kombinasjonsmuligheter er bortimot uendelige.

Tiden på døgnet er bare en av ufattelig mange faktorer som spiller inn på resultatet.

Det er derfor vi sitter i timesvis (eller ukesvis) bak stengene uten at noen ting skjer. Det holder igrunn å se på en av disse faktorene – lokalisasjon, for å skjønne hvor vrient det kan være å oppdrive et hugg. Tenk hvor lite område dine 3 krokagn dekker! Hvor liten er ikke sjansen for at en karpe i det hele tatt skal komme i kontakt med de? Visst kan man trekke fra enkelte deler av vannet, men sjansen for at den lille karpemunnen skal dukke opp akkurat der hvor boilien ligger er ikke akkurat stor.

Jeg har stor tiltro til at de ytre påvirkningskraftene styrer mye av “showet”, eller i det minste styrer når mulighetene er tilstede for å få fisk. Samspillet mellom lufttrykk, vanntemperatur, oksygennivå, lys, månefaser, mattilgang og vind blir et ytterst komplekst bilde å sette seg inn i, og jeg tviler på at vi noen gang kommer til å knekkedn “nøtta”. Skal man i tillegg dra inn faktorer som fisketrykk og pågående fòringskampanjer, begynner faktorene å bli håpløst mange. Disse ytre påvirkningene har trolig langt mer å si for mulighetene dine til å få fisk på land enn hva riggene og agnene du leste om i nyeste Advanced Carpfishing eller Carptalk. Dessverre er riggene og agnene langt lettere å forholde seg til enn komplekse ytre påvirkningskrafter, så vi kjøper oss i steden siste nye revlusjonerende fortomsmateriale og knyter noen eventyrlige rigger..

“Det er miljøet karpene lever i som gjør de vansklige å fange. Ikke karpene selv!”

I fjor var jeg så heldig å kunne fiske mer eller mindre akkurat når det passet meg. Fangstene ble betydlig bedre de gangene jeg hadde muligheten til å velge fiskedag etter vær og vind, istedenfor etter når jobben mente jeg kunne dra på fisketur. Å være helgefisker er trolig det vanskligste som finnes. For ikke å snakke om “annenhver helg”-fisker eller “en gang i måneden”- fisker. Disse (dessverre inkludert meg selv) er avhengige av at disse omtalte ytre påvikningskraftene treffer akkurat den helgen de har fri, og det er ikke mange slike fulltreff i løpet av en sesong. Samme hvor god man måtte være til å fiske, og samme hvor fancy rigg man måtte ha, så hjelper det fint lite om de ytre faktorene er helt på jordet. Dette er nok noe av grunnen til at “myten” om at karper er vansklige å fange, har oppstått. Det er miljøet karpene lever i som gjør de vansklige å fange. Ikke karpene selv!

Karpefiske i 2011 er noe helt annet enn hva det var i gamledager da Johansen, Knight og Holt listet seg rundt 3. dammen i Tønsberg med en fiskestang i den ene hånden og en loff i den andre. For ikke å snakke om i England hvor Hutchysen, Maddocks og Maylin gjorde det samme. Nå er det hundrevis av karpevann med bokstavlig talt tusenvis med karper. Situasjonen nå er at den gjennomsnittlige karpefisker bruker siste nytt av taktikker, rigger og fisker etter karper som kun er noen få år gamle, mens de “kloke” gamle karpene i 3. dammen lot seg lure igjen og igjen på den samme gamle brødbiten og det store gamle kroken. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg tror jeg mener at vi overkompliserer ting. Vi leser oss blinde på “faglitteratur” i steden for å gjøre det enklest mulig.

Fungerer de? Ja.. Er de nødvendige? Nei..

En ting som alltid har fasinert meg er rigger. Rigg-avsnittene i The Carp Strikes Back, Carp Fever og Fox Pool fikk meg til å ligge våken om nettene å klekke ut fantastiske rigger som ville lure enhver karpe i både inn og utland. Jeg har vært innom flipping, floating, ejecting, rotating, wafting, bending, sliding og turning, og jeg har forsøkt å skjule, gjemme bort og kamuflere. Det jeg har kommet fram til er at de alle er fine rigger. Fine rigger nesten uten forskjeller! Hovedsakelig er de nesten akkurat det samme (en krok, et agn og litt riggmateriale). Kaoset av vann, mudder, kvist og kvast som oppstår når en karpe suger inn en rigg kan ikke forutsees, og vi kan heller ikke forutse hva karpen kommer til å gjøre når riggen dukker opp i munnen på den. Vi kan ikke utelukke at en annen rigg ville fungert minst like bra de gangene vi faktisk får fisk, så tankene rundt rigger har jeg for lengst lagt på hylla. Finn på noe du har trua på og hold deg til det..

Rigger fører meg rett over på kamuflering. Jeg kan ikke se noen grunn til at en karpe skal være redd for sene, søkke eller krok. Det vil kreve en god del intelligens for å koble at disse tingene henger sammen med det å bli fanget, og så smarte tror jeg rett og slett ikke disse fiskene er. Vi har alle hørt historier om karper som har fosset avsted med panikk i blikket etter at de har fått øye på en sene, og jeg har selv vært borte i lignende tilfeller, men vel så ofte har det motsatte skjedd. Karper som svømmer rett i sena uten å vis noen tegn til angst skjer titt og ofte. En ting jeg derimot kan se for meg at fiskene kan bli skeptiske til er agn. Når en karpe spiser seg rundt på fòrplassen er jeg ganske sikker på at den vet at den er på “utrygg grunn”. Spesielt om den tidligere har hatt seg noen runder på land. Det er en ganske enkel tankerekke som jeg tror selv de enkleste dyr kan “tenke” seg fram til. Se for deg middagsbordet hjemme. Kniven, gaffelen og skjea er sena, kroken og søkket. Hvis du var bekymret for at lapskausen din kunne inneholde en knappenål, ville du da blitt redd for kniven gaffelen og skjea? Det kan sikkert argumenteres med at nærværet at  av kniv, gaffel og skje ville alarmere deg om at det muligens var en knappenål i maten, med det er en ganske kompleks tankeprosess som jeg virkelig ikke tror karper er i stand til å gjennomføre. Om karpene hadde visst hva krok, søkke og sene var for noe, ville vi trolig aldri fått en eneste fisk!

Opprinnelig var denne artikkelen/ tankevandringen beregnet på nykommere i denne karpeverden og den tar for seg mye av det samme svarene jeg har gitt på mail det siste året, men det er kanskje noe å snappe opp for enkelte andre også. Nå er dette bare tanker og filosoferinger rundt karpefiske og på langt nær noe fasitsvar til noe som helst. Dere får gruble videre alle sammen, for tid til grubling blir det nok av når man blir hekta på karpefiske. Det triste med dette fisket er at noen nærmest ser ut til å være i konstant paranoia når de er ute på tur. Er riggen riktig, har sena rett farge og er aminosyreprofilen til boilien slik den bør være? Mang en karpefisker har blitt hjernevasket til å tro at de må ha dyre fluorocarbon sener, teflon-coated krok, coated braid og boilies til 250kr/kg. Jeg synes faktisk litt synd på fiskere som får selvtillitten som behøves fra dyre produkter som sannsynligvis ikke utgjør noen større forskjell. Som jeg var inne på tidligere er det umulig å påpeke hvilke av faktorene som gjorde at det ble en fisk i håven. På den andre siden: Kan man kjøpe seg litt selvtillit og det fungerer for deg, så skal jeg ikke si noe på det. Selvtillit er jo som kjent den beste faktoren av de alle..

Skitt fiske!

Det har kommet en og annen tekstmeldig med rapport om karper som har latt seg lure, men enn så lenge har fisk over 3 kilo holdt seg unna. Det betyr at det fremdeles skulle være muligheter for å snike til seg noen kilo boilies i det noe uhøytidlige konkurransen her på siden.

Det kommer nok til å bli lenger mellom oppdateringene framover. Vi går inn i den lille dødperioden før isemitesesongen drar igang. Tiden på året som også var kjent som “brunstperioden”.. Det var nå det gjalt å “ordne seg” såpass mye at man kunne klare et år til ute i skogen uten damekontakt.. Kanksje like greit at den tiden er forbi

Helt stille kommer det riktignok ikke til å bli. Noen artikler og produktomtaler kommer til å bli lagt inn med jevne mellomrom, så det kan kanskje lønne seg å ta en titt i ny og ne..

En ny artikkel har alt blitt lagt ut og den har fått det flotte navnet “Hvordan komme igang i jomfruelige karpevann” (takk Andreas ). Den tar for seg fisket i “nye” vann og hvordan man skal “knekke” disse. Det kommer til å bli en serie på flere deler, og del 1 er altså klar..

Klikk på bildet for å komme til artikkelen..

Jeg snakker selvfølgelig “fake” agn.. Maggot, mais, brød og boilies. De kommer alle i plastikk/gummi-utgave og er etter min mening noe enhver karpefisker bør ha med seg på tur..

Plastic Fantastic - Klikk på bilde for å komme til artikkelen

Klikk på bildet for å lese artikkelen..

.

To nye produktomtaler har også dukket opp og denne gangen var Korda Krusha og Korda Sinkers sin tur..

.

Artikkelen inneholder mange gode tips. Muligheten er også stor for at du blir inspirert til å prøve noe av det samme selv kommende sesong.

Olav sin artikkel har fått navnet “Mass baiting med partikler”,  og du finner den under “Artikler” i headeren, eller ved å klikke på bildet.. Enjoy!

Mass baiting med partikler!

.