Jeg har hadde tidligere i år lovet Einar fra Meitas en tur etter karpene. I fjor slo han til med en 5 kilos og i år var målet satt til 7 kilo. En relativt stor karpe etter norsk målestokk, men forhåpentligvis skulle det ikke være helt umulig å guide han til en fisk i det størrelsesområdet. Sesongen begynte å gå mot slutten uten at det hadde blitt noen tur på oss, så sist fredag var det på høy tid å sette igang med en overnatting.

Jeg fikk rigget opp campen fredag ettermiddag og ikke lenge etterpå dukket Einar opp. Swimmen var blitt fòret hver dag den siste uken (og store deler av sesongen), så alt lå til rette for å lure opp en karpe eller to. Kvelden gikk med til skitprat, noe den alltid gjør når man er i godt selskap. Det var ikke noen tegn til liv fra karpenes side, men det bekymret meg igrunn ingenting. Vannet bruker å være overlegent best på morgen/formiddagen, så vi satset på å nappe opp en bra en når solen kom tilbake..

Les mer…

Det fine med karpefiske er at man ikke nødvendigvis behøver å få fisk for å ha en fin tur. Noe utenom det vanlige bruker nesten alltid å dukke opp, så litt blankerapporter er alltid trivlig å motta. André og Hoika var på en slik tur her om dagen hvor snagging, and i sena, båt som stikker av og mus i bøtta er noen av stikkordene..

Her er André sin rapport fra turen:

Sesongens siste karpehelg, ihvertfall for meg, ble lagt til Vestfold. Hoika og jeg hadde ordnet oss sånn at vi kunne dra ned tidlig på fredagen, sånn at vi hadde god tid til og lete spotter i vannet ingen av oss hadde sett før.

Reisen, opprigg, leting etter spotter og foring gikk helt smertefritt, og vi kunne krype i soveposen med tro på at det skulle komme et run eller tre i løpet av helgen.

Les mer…

Jeg hadde lenge lovet Per Magnar en ny pers på karpe. Man skal gjerne være litt forsiktig med å love bort denslags, men jeg var rimelig sikker i min sak da vannet vi skule fiske stort sett alltid leverer fisk i 3-5 kilos området.
Jeg var tidlig på plass og tilbrakte dagen med litt ryddig av vannliljer, saging av busker annen småjobbing som ofte må til for å holde fiskeplassene fine. Utpå kvelden dukket også Per Magnar opp. Nå skulle det bli karpe..

Les mer…

Industrifiske..

Mandag gikk turen sørover mot en av landets mest spennende karpevann. Det har blitt noen turer til dette vannet tidligere, men jeg har aldri fått ting til å stemme der. Den store trøsten har vært at det knapt nok blir noe fisk på de andre som fisker i vannet heller. Karpene er mange og store, men de vanvittige mengdene med mat og vasspest gjør fisket frustrerende vanskelig..

Les mer…

Fredag kveld var det utfisking av sørv som sto på programmet. Store sultne sørv fungerer dårlig sammen med karpefiskere. Boilies, mais og ja egentlig alt, glir ned på høykant, så fiskingen etter karpene som lurer rundt kan være vrient. Keepnet, matchstang og dame ble derfor dratt ned til vannkanten, i håp om å få tynnet litt i bestanden.
Sørven var på plass og det ble fisk på oss begge. Det var vel egentlig fisk hele tiden når jeg tenker tilbake.
Les mer…

Det ble brått helg igjen og da gjelder det å komme seg ut på tur. Dama var heller ikke vond å overtale så turen gikk mot et vann langt ute i bushen med en liten karpebestand. Små karpebestander har jo den kjente egenskapen å kunne levere store eksemplarer, så trua på noen ordentlig grom fisk var tilstede.

Som vanlig kom man litt for sent igang på fredagen. Stengene ble plassert i siste liten før mørket senket seg. 3 stenger hver mot en lang vegitasjonskant skulle forhåpentligvis kunne resultere i et hugg i løpet av helgen.

Les mer…