14 dager for seg selv. Det er drømmen. Ingen å ta hensyn til. Spise, sove og lese akkurat når man skulle få lyst til det. Gode gud så sær man er på vei til å bli…

Det begynner å bli mange år siden jeg booket plass i Rainbow. Året 2009 var så langt borte at jeg strengt talt ikke ofret mange tanker på plassen. Det var nok en god ide, for vips var årene gått og jeg hadde ikke rukket å pakke en gang. Det er sånn det bruker å bli. Jo bedre tid jeg har til å forbrede meg, desto lenger venter jeg før jeg setter igang. Dette i kobinasjon med unormalt hektisk arbeidsdag på fredagen gjorde sitt til at jeg fikk en værst tenkelig start på turen. Jeg kom hjem sent fredag kveld og hadde ytterst dårlig tid. Jeg begynte å innse at jeg kom til å komme fram alt for sent. Turen nedover mot Marseilles tar jo betydlig lenger tid enn vannene i nordfrankrike jeg pleier å besøke.
Pakkingen gikk alt for raskt noe som resulterte i at jeg glemte en mengde mer eller mindre nyttige saker. 14 dager med ett par sokker er jo ingen høydare akkurat.
Les mer…