Utstyret jeg hadde lagt igjen sist tur var fremdeles på plass og det viste seg å være et fornuftig trekk da mørket var godt på vei innen stengene var plassert der jeg ville ha de. Det blir mer og mer vrient utover høsten å få rigget seg opp innen mørket senker seg på fredagskveldene.

Da jeg knapt nok  er hjemme fra mai til oktober har min kjære mor funnet ut at å besøke meg i skogen er eneste mulighet for å treffe meg. Jeg fikk dermed middagen servert i det stengene var plassert. Varm fiskesuppe servert langt inne i banjoland er jo slettes ikke feil. Godt å være bortskjemt (det ble riktignok ingen kake denne gangen, så jeg må nok stramme opp kravene litt )..

Det var spådd uhyggelige mengder regn den helgen, og regn ble det! Lørdagen var jeg knapt nok ute av bivvien. Jeg var heldigvis forberedt på møkkaværet og hadde med meg nok lesestoff til å klare meg i dagevis i telt. Morgenhugget jeg hadde håpet skulle slå til på den vanlige tiden mellom 0600 og 0700 dukket aldri opp, og det lå i kortene at en ny blankehelg var på vei.

Endelig fisk i sekken igjen!

Noe drastisk måtte gjøres, og utpå ettermiddagen bestemte jeg meg for å gå over til skrikende popups i fæle farger fisket “straight of the lead”. Jeg misstenkte at det var “flust” av rotten mat i området jeg fisket, men jeg trodde likevel at fiskene ville befinne seg i nærheten. Å få de til å stupdukke ned for å spise mugne boilies er nok ikke bare bare, men en raveparty-popup fisket høyt over bunnen kunne kanskje levere. Klokken 1500 den nye taktikken iverksatt og jeg rasket meg inn i bivvien igjen for å komme unna de værste regnskurene..

2,5 timer senere våknet jeg opp av en behagelig høneblund. Nappalarmet som hadde vekket meg fra dvalen sang av full hals. Ettermiddagen bruker jo være den mest elendige perioden i løpet av et døgns karpefiske, men det så ikke denne fisken til å ha brydd seg om. Taktikkendringen hadde gitt avkastning. Det ble en våt affære da fisken hadde snagget seg fullstendig fast, men etter mye lirking kom den seg i håven. En nydelig skjeller på 10,5 kilo på en knall grønn 10mm Neon popup fra MAD. Gummi rocker!

Fisken havnet en tur i karpesekken mens kamerautsyret ble rigget opp. Det skulle vise seg å bli en smule vrient å styre med selvutløserbilder mens regnet dundret ned, men etter litt frem og tilbake med ymse kreative ideer på hvordan utstyret skulle holdes tørt, så ble det en håndfull brukbare bilder. Etter å ha takket fisken for fighten og bedt den pent å ikke avsløre fellene for vannets store bestemor, så svømte den avsted med sår leppe og planer om aldri å spise runde plastkuler igjen.

10,5 kilo med muskler

Etter å ha rodd tilbake agnet så bar det tilbake til ventingen og livet i telt. Det plager meg ikke voldsomt å vente lenge mellom hver fisk (ihvertfall når de er så store som fiskene har vist seg å være her),men når man blir sittende inne i teltet flere døgn på rad er det fort gjort at den kan bli litt langtekkelig. Når man rekker å pløye igjennom to tykke bøker på en helg, ja da er det ikke mye annet som skjer. Det mest spennende som skjedde resten av turen var at 4 firfisler hadde bestemt seg for å flytte inn i soveposen. Hver gang jeg forsøkte å krype ned i posen så var de tilbake. Hyggelige dyr, men det kiler litt for mye når de kryper rundt i senga..

Søndag formiddag tittet solen fram og livet så plutselig litt lysere ut. Jeg ble sittende lenge på søndagen for å se om dagfiske med plastikk kanskje var det som skulle til, men agnene fikk ligge i fred og jeg ble etter hvert nødt til å komme meg hjem.

1 av 4 firfisler som fant ut at soveposen var en fin plass å befinne seg..

Nå er det bare å komme seg gjennom en ny arbeidsuke  så går turen tilbake for ytterligere forsøk. Tiden utover nå er gull, og med litt flaks dukker kanskje “pudding” opp nå på tampen av sesongen!

Jeg snakker selvfølgelig “fake” agn.. Maggot, mais, brød og boilies. De kommer alle i plastikk/gummi-utgave og er etter min mening noe enhver karpefisker bør ha med seg på tur..

Plastic Fantastic - Klikk på bilde for å komme til artikkelen