..men alright anyway!

Den siste uka har gikk med til en bråbestemt fòringskampanje med Frederik i et karpevann jeg knapt nok har fisket tidligere. Bøtter med fòrmais, pellets og boilies havnet i området vi skulle fiske en uke senere. Søndag kveld var det klart for fisking..

En stang med boltrig/boilie og en med methodefeeder/plastmais ble raskt plassert ved vannliljene som hadde fungert som markør den siste uka.
Plassen var relativt vanskelig å komme til grunnet store mengder kratt, så kun den mest nødvendige ble tatt med. Senga ble derfor liggende i bilen, så natten ble tilbrakt sittende i karpestolen. En matchstang ble med for å underholde meg gjennom natten. Vannet huser en og annen suter, så øynene skulle ikke bli vansklig å holde åpne. Det var i allefall planen.
Det ble på langt nær så mye action som jeg hadde håpet. Rundt 0300 fikk jeg et løftenapp, men jeg klarte ikke å kroke fisken. Noe mer napp ble det heller aldri. Det rullet en og annen suter litt her og der, men det virket ikke som om de var spesielt interresert i fòret mitt. Sannsynligvis har de mer enn nok mat fra før. Fisk som ikke er sultne blir jo som kjent litt værre å ha med å gjøre.

Utpå natta ramlet også Frederik inn for å fiske morgentimene. De skulle vise seg at det ikke var så mye mer action for han heller. Jeg tror han meldte om et misset løftenapp. Thats it..
Når det var blitt lyst satte karussen i gang med å gyte. Det plasket periodevis bra rundt føttene mine. Fine fisk fra kiloen og oppover koste seg med den årlige orgien.

Det ble aldri noen karpe på oss, men helt resultatløst var det likvel ikke. En karpe av typen “stor” rullet 20 meter fra plassen jeg fisket. Jeg hadde øynene plantet akkurat på plassen den kom opp, så det var ingen tvil om hva det var. Da har vi i det minste fått en bekreftelse på at vannet huser karpe. Stor karpe…

Morgensol.. Rett i fleisen!

Kjøreturen hjem fra fisketuren var trivelig. Den har en tendens til å være det når man vet man skal hjem å legge seg. Få ting slår å legge seg når man vet at alle andre skal stå opp. Været vår såpass bra at jeg bråbestemte meg for å dra innom noen andre vann og dammer for å titte litt i det varme sommerværet. En hamburger på Shell fikk bli froksten før runden først gikk til CarPark. Det har ennå ikke dukket opp tegn til karper der i år. Det har blitt fisket noen resultatløse netter, men de var som regel resultatløse selv før fiskedøden. Totalt tror jeg vi fant 5 døde karper i vår. Det er godt mulig at mange flere har død, men da synes jeg at flere fisk skulle ha dukket opp når isen gikk.
Det var greit å få øye på karpene der i fjor, men i år har vi ikke sett en eneste fisk. Litt snodig er det, men det finnes kanskje en forklaring. De fiskene vi stort sett alltid la merke til i fjor var en håndfull speilkarper som oppholdt seg i det samme området hele sommeren. Det er de samme fiskene vi fant døde i år, så det er jo forståelig at ikke de soler seg der lenger. Alle de andre karpene så vi ikke mye til i fjor. Fisk som Loffen har vi enda tilgode å se i vannet, så den store vegitasjonsmengden skjuler nok mye fisk.
Jeg tror likevel jeg venter litt med å starte fiskingen der i år. Det hadde vært godt å få en bekreftelse på de svømmer rundt der først.

Etter å ha gått to runder rundt vannet satte jeg kursen mot The Claypit. Utstyrt med flytepellets og sprettert var målet å se om de var villige til å plukke noe mat fra overflaten i det varme været. Det skulle vise seg at det gikk greit, men de holdt på såpass lang ut av jeg ikke var i stand til å fiske etter de uten en “Controller”. Det hadde jeg selvsagt ikke med meg, så jeg fikk nøye meg med å titte på speilkarper som slurpet i seg pellets i sola. Ikke helt feil det heller..

Flytepellets