Før helgen nevnte jeg at det skulle bli en liten uhøytidelig konkurranse her på siden. Kort fortalt var det snakk om 2, 5 kilo boilies i premie til den som lurte opp den største norske karpa den helgen (med påfølgende fangstrapport)..
Det så lenge ut til å bli en blankehelg for hele hurven. Det var ikke mange karpene som lot seg lure, så en 500 grammer lå lenge ann til å stikke avgårde med premien. Så dukket det opp en rapport fra Åsmund som kunne fortelle om større karpe enn 500 gram. Langt fra noen monsterkarpe, men en veldig hyggelig fisk..

Her kommer vinnerrapporten fra Åsmund:

Pinsa kom med et fantastisk vær i år, og da kan man ikke sitte inne og sture foran pcen. Fisking var planen, og fisking ble det. Stein hadde meldt sin ankomst for å få revansj for fjorårets sutermiss i Stokkevannet, og samtidig ville han ha noe å fylle formiddagen med. Jeg foreslo karpestalking, og slik ble det.

Jeg møter Stein i ellevetida på lørdag, og vi drar innover mot karpevannet. Vannet er lite, og inneholder et greit antall karper fra de veldig små opp mot fem kilo. Ingen monstre (selv om det går rykter om en gammal diger en) men veldig artige fisker å fiske på med lett utstyr.
Jeg har sett endel fisk der i det siste, og mistet en grei en på fredag. den ruste rett inn i sivet, snagga og var vekk. Bittert å miste fisk på den måten, men samtidig godt å få en bekreftelse på at de er bitevillige. Vi går langs vannet og titter, men kan ikke se noen fisk Mens vi passerer noen trær mellom stien og vannet nærmer vi oss stedet jeg mistet fisken dagen før. Jeg forteller Stein om de siste dagenes observasjoner og den mistede fisken, og i det vi kommer frem til åpningen i trærne og vegetasjonen langs vannkanten titter vi ned i vannet.Der kan vi nyte synet av intet mindre enn seks fine karper stå og kose seg i formiddagssolen. Så mange har jeg aldri sett på en gang der, så det var selvsagt over all forventing. Trua steg kraftig, og vi forter oss å komme i gang. Vi velger å fore opp en plass litt bortenfor, og tusler litt frem og tilbake for å kikke etter fisk vi kan fiske på. Etter en liten stund finner jeg en som står rolig inne ved sivkanten. En flott speilkarpe jeg har prøvd meg på tidligere, men som til nå har vært svært skeptisk. Jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk. Kroken, smekkfull av maiskorn blir plassert et lite stykke foran den, og etter ca et minutt med hjertet i halsen ser jeg fisken svømme bort, åpne kjeften og suge i seg mais og krok. Det er et fantastisk syn når karpa åpner kjeften på vidt gap og nærmest støvsuger krokagnet inn. Tilslaget sitter, fisken skjønner at det er noe på gang og det skriker i snella. Den setter selvsagt direkte kurs mot et lite liljebelte rett utenfor, og har åpenbart bestemt seg for å ikke gi seg uten kamp. Karpe er en nysgjerrig fisk, og som så mange ganger før tar det ikke lang tid før det er flere andre fisker inne og følger med. Et par av dem følger etter den kroka fisken stort sett under hele fighten. Etter en intens fight inne blant siv og liljeblader virker det som om karpa har gitt seg. Selvsagt setter den seg fast i sivet inne ved land, og Stein må ta med seg håven og vasse et godt stykke ut før han klarer å lukke nettet rundt fisken. Vel plassert på matta blir fisken beundret, før den veies til 3600 gram, fotograferes og til slutt settes tilbake der den hører hjemme.

3600 gram

 

 

 

Back...

Desverre får vi ingen flere fisk, og etterhvert blir det så varmt at vi gir oss. Vannet er grunt, og har ikke noen særlig dype steder for fiskene å kjøle seg ned.Vi finner endel fisk, men de står inne i skyggen langs land og trykker. Åpenbart påvirket av den stekende heten. For det første er de temmelig uinteressert i mat under slike forhold, for det andre er det ganske enkelt ikke forsvarlig å fiske på dem når de står inne i den tette skogen av takrør. Etter en god kopp kaffe og en fin fiskeprat gir vi oss. Kvelden nærmer seg, og suteren skal på land i Stokkevannet. Det er dog en annen historie

Åsmund

Tags: 3 kg, Konkurranse, Vinner